Filosofisk tema: Frihet
I forfatteren Amalie Skrams hovedverk Hellemyrsfolket (utgitt 1887-1898) følger vi gjennom fire romaner en slekt preget av fattigdom og alkoholisme. Underveis kan det se ut som om neste generasjon skal klare å komme seg ut av problemene, men så faller de tilbake, bundet til slektens tragedie. Dette er naturalistisk litteratur kjennetegnet av at mennesket er prisgitt sin arv og sitt miljø. Da har den frie vilje dårlige kår. Hvor frie er vi mennesker når det kommer til stykket? I dag reiser den genteknologiske utviklingen spørsmålet i avdekkingen av menneskets arvemateriale. Arvemateriale bestemmer ikke alt. En rekke faktorer spiller inn på hvordan et liv blir, både miljøet og de livsvalg et menneske tar. Men alle muligheter er ikke åpne, selv ikke for et barn med de aller beste forutsetningene.
Å bli arrestert og fengslet er krevende, ikke minst fordi det innebærer en frihetsberøvelse. Foto: Scanpix/Microstock.Frihet og begrensninger
Mange filosofer går mot tanken om at mennesket er helt fritt. Livet er fylt av begrensninger knyttet til noe så enkelt som at vi er kroppslige vesener som en dag vil dø. Som samfunnsmennesker må vi ta hensyn til hverandre og her brytes friheten mot andre verdier som solidaritet, rettferdighet og miljøvern. En hensynsløs frihet sager av grenen den sitter på.
Flere filosofer framhever likevel frihet som et særtrekk ved mennesket. Det er dette som gjør frihet til en humanistisk kjerneverdi (se s. 228).
Frihet og plikt
Hos filosofen Immanuel Kant (1813-55) møter vi en forståelse av frihet som det er lett å kjenne seg igjen i. Samtidig sier han noe som er uventet og fremmed. I dag er det vanlig å tenke at frihet er å gjøre det man har lyst til. Men det blir for enkelt, skal vi tro Kant.
Kant var den viktigste tyske filosofen i opplysningstida. Som mange andre i samtida så han på frihet som et av menneskets viktige kjennetegn. Poenget til Kant er at mennesket ved hjelp av sin fornuft kan heve seg over følelser, lyster og instinkter. Det er dette som gjør oss frie, i motsetning til dyrene. Så langt er det ikke vanskelig å holde følge.
Men Kant går videre og sier at frihet er å følge plikten. Hva mener han med det? Som moralfilosof er Kant opptatt av at mennesket med sin fornuft kan komme fram til hva som er en god handling og handle ut fra det (se s. 294-295). Dette er mennesket som art alene om, ifølge Kant. Men hvis vi skal leve som frie mennesker, er vi også forpliktet til å handle ut fra det vi med vår fornuft vet er rett. Den som følger lysten uten å tenke seg om, er egentlig ikke fri. På den måten blir friheten hos Kant forbundet med et moralsk ansvar. Denne forbindelsen mellom frihet og ansvar ble et viktig tema i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
Nürnbergdommene: Frihet og ansvar
I 1945-46 foregikk det i den tyske byen Nürnberg en rettergang der seierherrene dømte nazismens ledere for forbrytelser begått før og under andre verdenskrig. I Nürnbergdommene ble folkemord beskrevet som forbrytelser mot menneskeheten. Flere av de tiltalte forsvarte seg med at de bare hadde utført ordre. Men dette fritok dem ikke for straff.
Nürnbergdommene slår fast at enkeltmennesket har et selvstendig ansvar også for handlinger utført som del av et system. En forutsetning for dette synet er at frihet er grunnleggende for mennesket, til og med når det står under ordre. Mennesket kan si nei. Dette er først og fremst en moralsk mulighet, som i lys av andre verdenskrig handler om å nekte å utføre bestialske handlinger.
Frihet og eksistens
Eksistensialismen er den filosofiske retningen som mest kraftfullt har lagt vekt på frihet. Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-55) la grunnlaget på 1800-tallet (se s. 260-261), så vokste eksistensialismen fram i 1900-tallets Europa, blant annet med Jean-Paul Sartre (1905-80) og Simone de Beauvoir (1906-86) (se artikkel her på nettstedet) som frontfigurer. Et hovedpoeng er her at frihet er et menneskelig vilkår. Menneskets oppgave er å ta friheten inn over seg i aktive valg og handlinger for å bli synlig, bli til, i egentlig forstand. Alternativet er å leve uekte, inautentisk, usant, som et menneske som passivt følger flokken eller hyller seg inn i ønskedrømmer istedenfor å ta ansvar for livet her og nå. Men det kan også bety å ta på seg de begrensninger som livet gir en. På den måten blir det tydelig at den eksistensielle friheten er en livsholdning. Beauvoir er den tenkeren som her tydeligst også har understreket at virkelig fritt er mennesket først når det tar hensyn til andres frihet.
Litteratur:
Dahl, Hans Fredrik, “Nürnbergdommene” i Pax Leksikon, Oslo 1982, digital versjon:http://mediabase1.uib.no/paxlex/alfabetet/n/n13.html
Skram, Amalie, Hellemyrsfolket (samleutgave), Oslo 1991.
Tollefsen, Torstein, Henrik Syse og Rune Fritz Nicolaisen, Tenkere og ideer, Oslo 1998.
Oppgaver:
1.) Gjør rede for og diskuter Kants syn på frihet.
2.) Hvorfor er frihet så viktig i eksistensialismen?
3.) Nürnbergdommene slår fast at et menneske har et selvstendig ansvar selv når det følger ordre. Hvorfor er dette et viktig prinsipp, tror du? Er du enig i dette synet?
4.) Er mennesket fritt? Finn argumenter for og mot og diskuter!
