Simone de Beauvoir: Det er menneskelig å engasjere seg

Er det engasjementet som gjør oss til mennesker, eller er det like menneskelig å slappe av ei hengekøye? Foto: auremar/ScanpixEngasjement eller passivitet

Den franske filosofen Simone de Beauvoir (1908-86) henter fram denne fortellingen når hun diskuterer hva det betyr at mennesket er fritt. Valgsituasjoner kan vi forholde oss til på to måter, skriver Beauvoir i essayet Pyrrhos og Cineas (1944).  Vi kan trekke oss tilbake, vike unna, bli passive, en mulighet Cineas ber kongen vurdere. Eller vi kan gå inn i situasjonen, engasjere oss, bli aktive, slik kong Pyrrhos velger å gjøre, forøvrig med fatale konsekvenser.

Beauvoir tilhører eksistensialismen, en filosofisk retning som blomstret i Frankrike etter andre verdenskrig. Her ble frihet og valg diskutert. Fordi mennesker er frie, blir valgene vi tar, avgjørende for hvem vi er. Også den som lar være å velge, tar et valg. Disse tankene går tilbake til den kristne filosofen Søren Kierkegaard (se I samme verden,s. 260–261). Selv var Beauvoir en overbevist ateist.

Hvis mennesket er fritt til å velge, hvorfor skal vi da velge nettopp å engasjere oss, framfor å trekke oss tilbake? Beauvoir legger vekt på at det rett og slett er menneskelig å engasjere seg. Tilbaketrekningen kan være en behagelig mulighet, men å hvile, bare være, det gjør også blomster og fugler. Det er ingenting spesielt menneskelig ved det, mener Beauvoir.

Former for frihet

Virkelig autentisk lever bare den som handler ut fra at friheten alltid involverer flere enn seg selv. Foto: leroy131/ ScanpixHovedtemaet i Beauvoirs filosofi er altså frihet. Beauvoir ser for seg flere former for frihet. For det første er hun overbevist om at friheten er noe alle har i kraft av å være til. Denne friheten kan ingen ta fra et menneske om det er aldri så undertrykt. Men frihet er ikke et abstrakt begrep. Beauvoir er opptatt av den konkrete friheten. Det er i praktiske situasjoner mennesket bruker sin frihet til å gi livet mening. Som ateist tror ikke Beauvoir livsmening er noe mennesket mottar. Den som mener noe annet, lever i en illusjon, hevder hun og kaller det ond tro. Men når jeg gir livet mening, er det likegyldig hva jeg engasjerer meg i? Kan jeg like gjerne utnytte andre som å gi dem støtte og hjelp?

Spørsmålet opptar Beauvoir. Hun ser for seg at frihet er noe grunnleggende som alle andre verdier er avledet fra. Da kan ikke frihet bare handle om meg selv, mine prosjekter og hva jeg får ut av livet. Friheten må også romme hensynet til andres frihet. Slike tanker fører Beauvoir fram til den tredje formen for frihet, den moralske friheten. At den er moralsk, betyr at den berører forholdet til andre mennesker. Vi lever i konkrete situasjoner som involverer flere enn oss selv. Beauvoirs vektlegging av den moralske friheten gjør henne til en moralfilosof og en politisk filosof. Herfra går det en linje til Beauvoir som feministisk tenker (se I samme verden, s. 280).

Å leve autentisk

Simone de Beauvoir er som alle eksistensialister opptatt av hva det vil si å leve autentisk (ekte), i motsetning til inautentisk (uekte). Det er menneskelig å engasjere seg. Derfor er dette mer autentisk enn å rømme unna, trekke seg vekk. Men virkelig autentisk er bare den som er i stand til å handle ut fra at friheten alltid involverer flere enn seg selv. Ifølge Beauvoir er det altså den moralske friheten som viser vei til et autentisk liv.

Litteratur:

Moi, Toril, “Innledende essay”, i Simone de Beauvoir, Det annet kjønn, Oslo 2000.

Pettersen, Tove, innledning, i Simone de Beauvoir, Pyrrhos og Cineas: Tvetydighetens etikk, Oslo 2009.

Oppgaver:

1.)   Diskuter fortellingen om kong Pyrrhos. Er du enig i Beauvoirs tolkning av den?

2.)   Hva vil det si at mennesket er fritt, ifølge Simone de Beauvoir?

3.)   Hva er sammenhengen mellom Beauvoir som eksistensialist og feminist (se også  I samme verden, s. 280)?