Emmanuell Levinas: Den andres ansikt

Respekten for den andre

Spørsmålet ovenfor er viktig for å forstå filosofen Emmanuel Levinas (1906–95). Han hadde jødisk bakgrunn, vokste opp i Litauen og flyttet senere til Frankrike. Levinas var svært kritisk til mye av vestlig filosofi. Altfor ofte har vestlige filosofer vært mer opptatt av å plassere fremmede ideer og fremmede tenkere inn i sitt eget tankesystem enn å anerkjenne deres forskjellighet. På den måten blir den andre til det samme, og det fremmede blir noe kjent. Dermed blir ikke den andre respektert i sin annerledeshet.

Men, kan vi spørre, er det ikke helt nødvendig å ta utgangspunkt i noe kjent for å forstå noe ukjent? Hvis målet er at alt vi møter på vår vei, er brikker som skal passe i en ordnet helhet, er nok det riktig. Men for Levinas er ikke dette målet, verken for menneskelivet eller for filosofien.

Den andres ansikt

Filosofiens utgangspunkt er ifølge Levinas det konkrete møtet med den andres ansikt. Dette møtet er avgjørende fordi jeget her stilles overfor en annen enn seg selv. I dette møtet er begge uerstattelige. Her er det også ansvaret melder seg – ansvaret for å ta vare på den andre. Men hvordan får vi kjennskap til dette ansvaret? Levinas snakker om at ansiktet til den andre i seg selv uttrykker denne appellen. Den kan være helt ordløs, men er helt konkret. Levinas er spesielt opptatt av øynenes og munnens uttrykksfullhet. Til sjuende og sist uttrykker appellen: Du skal ikke drepe. Noen annen forklaring på ansvaret kommer ikke Levinas med.

Vi har tidligere sett at filosofi i stor grad handler om å argumentere ved hjelp av fornuften for sine oppfatninger av verden. Det innebærer også å bli kritisert og imøtegått. Filosofer tar altså del i en samtale som egentlig aldri blir avsluttet. Levinas´ kritikk mot en slik aktivitet er først og fremst rettet mot ønsket om å universalisere oppfatningene sine, å hevde at de skal gjelde alle og overalt. I møtet med den andre blir dette prekært. I stedet for å fokusere på hva som er felles for alle mennesker, og konkludere med presise definisjoner av arten menneske, insisterer Levinas på enkeltmenneskets unike karakter. Dette synet gir det konkrete møtet tyngde og betydning. Ansvaret som oppstår i møtet er kort og godt et tilsvar på den appellen som det enkelte mennesket møter meg med. Men Levinas er langt fra en advokat for det frie og selvstendige individet.

Betydningen av gjestfrihet

Når Levinas skal beskrive møtet med den andre, legger han vekt på at det ikke skjer på like fot. Det er den andres behov som står i sentrum, ikke ens egne. Derfor skal en imøtekommenhet skje uten forventninger om å få noe i gjengjeld. Gode gjerninger inngår ikke i en byttehandel. Hvis det var tilfellet, ville jeget være styrt at egne ønsker og behov og dermed gjøre vold mot appellen fra den andres ansikt.

Sannheten blir på denne måten knyttet til det konkrete møtet med et annet menneske. Diktere har uttrykt denne erfaringen i et poetisk språk, som Rolf Jacobsen (1907–94) i diktet ”Sannheten” fra Nattåpent (1985): ”Sannheten står utenfor døren din. / Klærne i laser. Hun er syk. / Hun har et barn på armen. Hun vil inn. / Hører du hundeglammet. / Hva gjør du? Lukker du opp / vil det forandre livet ditt. / Nøler du? / Du også?” Gjestfrihet er en nøkkel til å forstå Levinas. Hele hans tenkning innebærer en åpenhet mot den andre.

Litteratur:

Rolf Jacobsen, Nattåpent, Oslo 1985.

Vetlesen, Arne Johan (red.), Nærhetsetikk, Oslo 1996.

Aarnes, Asbjørn, “Den Annens humanisme”, i Religion og livssyn, 4, 2006, s. 11-15. Elektronisk versjon:http://www.religion.no/?attachment_id=937

Oppgaver:

1.)   Hva går gjensidighetsprinsippet ut på? Hva gjør prinsippet problematisk, ut fra Levinas´ tenkning?

2.)   Hva kjennetegner møtet med den andre, slik Levinas ser det?

3.)   Hva er vestlig filosofis hovedproblem, ifølge Levinas? Diskuter hans vurdering av dette ved å trekke inn den antikke filosofen du har valgt å arbeide med.