Baptistkirken

Religionsfrihet uten statskirke

Vektleggingen av frihet og frivillighet viser seg også i synet på staten. Baptistkirken har alltid vært imot statskirkeordningen fordi den vil kunne begrense kirkens frihet. Samtidig har baptister løftet fram verdien av religionsfrihet. Fordi det er frivillig å være kristen, må også staten garantere religionsfrihet. Her har baptistene historisk sett vært tidlig ute. Baptisten Roger Williams (1603-1683) grunnla allerede i 1636 en koloni på Rhode Island på Amerikas østkyst der alle fikk de samme borgerlige rettighetene uavhengig av religiøst standpunkt.

Baptistdåp i Bridges Community Church, Fremont, California, USA. Fotograf: David Ball, Creative Commons CC BY 2.5, via Wikimedia Commons, fri.Ingen trosbekjennelser

Baptistkirken framhever den enkeltes troendes samvittighet. Derfor har ikke baptister noe læreskrift utenom Bibelen. Menneskets møte med Jesus skal ikke begrenses av at én tolkning av Bibelen gjøres til den eneste rette. Likevel finner man uttalelser fra baptisthold som får fram at baptistkirken slutter seg til en felleskirkelig tro på den treenige Gud som er skaper, frelser og livgiver, og at Jesus er sann Gud og sant menneske som frelser verden fra lidelse, ondskap og død. Denne troen på treenigheten og Jesu menneskelighet og guddommelighet er kjernen i trosbekjennelsene (se s. 53-54 i I samme verden). Både nasjonalt og internasjonalt er baptistmenighetene med i felleskirkelige organisasjoner som Norges Kristne Råd og Kirkenes Verdensråd.

Religiøst liv og gudstjenestefeiring

Ordet baptist er opprinnelig gresk og betyr døper. Når dåpen knyttes til selve navnet, skulle man tro baptister også la stor vekt på dåpen. Men det er bare delvis tilfelle. Mens lutheranere lærer at barnet mottar troen som gave i dåpen, legger baptister vekt på at den som døpes allerede har kommet til tro på Jesus når hun eller han blir døpt. Dåpen er derfor en bekjennelseshandling som bekrefter en tro den døpte allerede har. Så er det rent formelt sånn at i dåpen blir den døpte et fullverdig medlem i menigheten. Det viktigste har likevel skjedd på forhånd i en åndelig omvendelse til Jesus. Dåpen illustrerer denne hendelsen. Denne illustrasjonen er til gjengjeld svært tydelig hos baptistene fordi de har hentet fram en vanlig dåpspraksis blant de første kristne, nemlig full neddykking. Den døpte dykkes helt under vann for så å bli reist opp igjen. Full neddykking viser at den troende dør (blir symbolsk druknet) og gjenoppstår (blir reist opp igjen) med Jesus som selv døde og oppstod fra de døde. Annerledes sagt: Jesus har ført den troende til livet. Men baptistene tror altså dette har funnet sted før selve dåpen.

Det finnes baptister som tror Gud handler i selve dåpen, at det ikke bare er en illustrasjon av noe som allerede har skjedd. Men i Norge har et slikt syn vært uvanlig, kanskje fordi man har villet distansere seg fra den lutherske kirkens dåpssyn. Baptistkirken anerkjenner ikke spebarnsdåp. En som er døpt som barn, må døpes på nytt i baptistkirken. For barna finnes det en egen velsignelsesseremoni. Baptistkirken har forøvrig ikke en lære om barns forhold til frelse, men det er vanlig å legge vekt på at alle barn er Guds barn fra fødselen av og er omsluttet av Guds nåde. Baptistiske ungdommer lar seg ofte døpe i 14-15 årsalderen.

Baptistene snakker i det hele tatt ikke om sakramenter. I mange andre kirkesamfunn blir sakramentene forstått som riter der Gud handler godt med menneskene på en helt konkret måte. Viktigst er dåpen og nattverden. Sakramentene kalles derfor ofte for nådemidler eller frelseshandlinger. I baptistkirken snakkes det om dåpens og nattverdens åndelige betydning: Jesus er ikke konkret til stede i nattverdens brød og vin, men på en åndelig måte. Først og fremst er nattverden et måltid som minner de troende på hvem de tror på. Dette synet henger nært sammen med baptistenes uvilje mot å knytte religionen til noe annet enn det direkte møte mellom den troende og Gud. Det skal ikke avhenge verken av prest eller noen kirkelige handlinger. Likevel er menighetsfellesskapet viktig i baptistkirken. I baptistkirkens historie har mange menigheter bare invitert egne medlemmer til nattverd. Men i dag er det vanlig å invitere alle kristne til denne feiringen. Nattverden mottas vanligvis sittende i kirkebenkene.

Gudstjenesten i baptistkirken er preget av salmesang, fri bønn, skriftlesing og forkynnelse. I Norge er det vanlig å feire nattverd omtrent en gang i måneden. I karismatiske menigheter gis det rom for tungetale, profetisk tale og helbredelse med bønn. Tradisjonelt har baptistkirker ikke hatt noe alter. Det er for å markere en avstand til den katolske kirkes messeoffertanke (se s. 82 i I samme verden). Pastoren bruker heller ikke messeklær, men går gjerne kledd i dress. I dag er det imidlertid store variasjoner. Mange menigheter har en svært fri møteform. Andre steder legger større vekt på faste ledd. Enkelte steder bærer også pastoren presteskjorte.

Historie

Baptistkirken er et protestantisk kirkesamfunn med røtter tilbake til 1500-tallet, det store reformasjonsårhundret i Europa. En sammensatt gruppe som ble kalt gjendøpere, var en radikal reformatorisk fløy, kritisk både til den etablerte katolske kirken og andre reformbevegelser. Gjendøperne spredte seg i Tyskland og Sveits, men ble hardt forfulgt av myndighetene. Enkelte grupper gjorde også selv væpnet motstand mot myndighetene. I Nederland levde gjendøperstrømningen videre preget av den pasifistiske teologen Menno Simons (1496-1561). På begynnelsen av 1600-tallet fikk en gruppe engelske puritanere som hadde flyktet til Nederland på grunn av religiøs forfølgelse i hjemlandet, kontakt med gjendøpermenighetene. Mest kjent er den tidligere anglikanske presten John Smyth (1554-1612) som lot seg døpe i voksen alder. Selv var han overbevist om at barnedåpen var dyrets merke i Johannes´ Åpenbaring. Bevegelsen spredte seg raskt til England og senere til USA. Baptistbevegelsen har vært en pådriver for misjon blant ikke-kristne og har på denne måten spredt seg til en rekke land og finnes i dag på alle kontinenter.

Bærum Baptistkirke, Holtekilen med pastorseminar og folkehøgskole, via Wikimedia, fri.Til tross for flat struktur finnes det et nettverk mellom baptistmenighetene. I Norge er menighetene organisert i Det norske Baptistsamfunn som har sitt hovedkvarter på Stabekk utenfor Oslo. Her drives både et teologisk seminar og en folkehøgskole. Det finnes som nevnt innledningsvis, ikke noen tilsynsordning som gjør det mulig fra sentralt hold å gripe inn dersom en menighet utvikler seg i sekterisk retning. Men i en slik situasjon kan baptistsamfunnet sentralt velge å ekskludere menigheten. Det finnes 69 baptistmenigheter i dag. Nesten 5 000 nordmenn er døpte baptister og drøyt 10 000 er juridiske medlemmer (Statistisk sentralbyrå 2015: URL). Blant de udøpte juridiske medlemmene finnes barn som ennå ikke er døpt og en del voksne som er medlemmer uten å ha latt seg formelt døpe.

Internasjonalt er Det norske Baptistssamfunn tilknyttet Baptistenes Verdensallianse med hovedsete i Virginia i USA og har medlemmer i 150 land. Drøyt 40 millioner er registrerte medlemmer i kirkene som tilhører verdensalliansen (tall fra 31.12.2013, Baptist World Alliance, Statistics, 2015: URL). Det anslåtte totale tallet er 110 millioner på verdensbasis. Dette betyr at baptistkirken er blant de aller største protestantiske kirkene i verden i dag. Opp gjennom tidene har det vært mange splittelser innenfor baptistbevegelsen. Uenigheten har dreid seg om lærespørsmål. Er det for eksempel slik at Gud har utvalgt noen til å gå fortapt og andre til å bli frelst, eller gjelder frelsesbudskapet alle mennesker? I dag dominerer det siste synet.

Noen utfordringer

Den alvorligste konflikten i USA har vært knyttet til et politisk og sosialt spørsmål, nemlig slaveriet. Mange hvite baptister i Sørstatene mente på begynnelsen av 1800-tallet at slavehold var forenlig med kristendom. De møtte motstand både fra afro-amerikanske baptister og hvite baptister i nord. Baptister var for slaveri og baptister var mot slaveri, baptister var slaveholdere og baptister var slaver. Resultatet var en dyp splittelse som fortsatt ikke er leget.

Over halvparten av USAs afro-amerikanske befolkning er baptister. Den mest berømte baptistpastoren er fredsprisvinneren Martin Luther King jr. (1929-1968). Han var pastor i Montgomery, Alabama og en stor taler. Den viktigste talen, «I have a dream», holdt han 28. august 1963 i Washington D. C. under en borgerrettighetsmarsj. Her knytter han kampen for borgerrettighetene til sitt kristne håp om frihet for alle. King ble i 1968 drept i et attentat.

Martin Luther King jr. leder borgerrettighetsmarsj til Washington i 1963, American Jewish Historical Society, ukjent fotograf, fri.I dag lever splittelsen blant amerikanske baptister videre. Southern Baptist Convention som har en historie tilbake til de hvite baptistene i Sørstatene, er det største baptistsamfunnet i USA og samler 16 av landets 35 millioner baptister. Dette er et konservativt samfunn som er skeptisk til samarbeid med andre kirkesamfunn og stadig truer med å trekke seg fra Baptistenes Verdensallianse. Hovedårsaken er sørstatsbaptistenes motstand mot kvinnelige pastorer som det nå ellers er bred aksept for innenfor verdensalliansen.

I Norge var baptistkirkene aktive i kirkeasylbevegelsen på begynnelsen av 1990-tallet. Den gang fikk en rekke asylsøkere med avviste asylsøknader, asyl i kirkene. Fra baptistisk hold blir dette engasjementet begrunnet med vektleggingen av menneskerettigheter og religionsfrihet.

Mange norske baptistmenigheter er i dag i prinsippet ikke mot kvinnelige pastorer. Men i praksis er det bare noen få kvinner som er pastorer. Menighetene ansetter stort sett menn. Synet på homofili er restriktivt. I en uttalelse fra 1995 sier Baptistsamfunnet nei til homoseksuell praksis hos pastorer. Dette begrunnes med bibelske skriftsteder. Samtidig heter det at homofile må møtes med kjærlighet i menighetene.

1930-tallet var Baptistbevegelsens store tid i Norge. Den gang økte medlemstallet med flere tusen i året som en følge av vekkelser. I dag har store deler av denne generasjonen falt fra. At medlemstallet har dalt i nyere tid, forklares med naturlig frafall og dels med et endret bosettingsmønster. Baptistbevegelsen har i Norge stått sterkt på enkelte tettsteder og i enkelte mindre byer og har ikke helt klart å bli med på flyttestrømmen inn mot storbyene. Også manglende nyrekruttering har vært et problem. De aller siste årene har likevel medlemstallet holdt seg stabilt på om lag 10 000 medlemmer.

Litteratur:

Molland, Einar, Kristenhetens kirker og trossamfunn, Oslo 1976.

“Medlemmer i kristne trussamfunn […] utanfor Den norske kyrkja”, Statistisk sentralbyrå, URL: http://www.ssb.no/204087/medlemmer-i-kristne-trussamfunn-som-mottek-offentleg-st%C3%B8nad-og-som-er-utanfor-den-norske-kyrkja.per-1.januar (sett 28. april 2015).

Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Kristiansand 2002.

Det Norske Baptistsamfunn, http://www.baptist.no/ (lastet ned 19. april 2015).

Baptist World Alliance, Statistics, URL: https://www.bwanet.org/about-us2/statistics (lastet ned 19. april 2015).

Forslag til oppgaver:

1.) Frihet og frivillighet er en viktig verdi i baptistkirken. Dette viser seg både i synet på dåpen, på menigheten, på staten og på betydningen av læreskrifter. Forklar!

2.) Se talen «I have a Dream» (lett tilgjengelig på YouTube). Drøft hvordan Martin Luther King her trekker inn sin kristne tro i kampen for borgerrettigheter.

3.) Hvis det finnes en baptistmenighet der du bor, kan du besøke den eller dere kan invitere en baptistpastor til klassen. Be pastoren si noe om hva hun eller han mener er viktigst i kristendommen og hva som kjennetegner denne baptistmenigheten spesielt.

4.) Sammenlign baptistkirken med det andre kirkesamfunnet du har valgt. Legg vekt på både lære, organisering og religiøst liv og se på både likheter og forskjeller.

Læreverket I samme verden presenterer den katolske kirke og den lutherske kirke i læreboka, s. 82-89. Her på nettstedet presenteres den ortodokse kirke, pinsebevegelsen, baptistkirken, metodistkirken, den anglikanske kirke, den reformerte kirke, adventistkirken, felsesarmeen og kvekersamfunnet.