Kvekersamfunnet

Historie

Kvekeres gudstjeneste er preget av å være stille sammen. Fra en amerikansk kvekermenighet som har gitt tillatelse til bruk, men ikke vil navngis her.Kvekersamfunnet oppstod i Nord-England rundt 1650. Dette var en urolig tid i England der ulike religiøse strømninger kjempet mot hverandre under Oliver Cromwells regime. Flere kristne grupper var skeptiske til kirke og prester som de mente stengte veien til Gud. Noen var revolusjonære og søkte politisk makt ved hjelp av våpenmakt. Andre stilte seg avvisende til bruk av vold. De var stillferdige kristne som ikke følte seg hjemme i noen av de etablerte kirkene. Det var i dette miljøet av såkalte seekers at kvekersamfunnet vokste fram.

Grunnleggeren av kvekersamfunnet var George Fox (1624–1691) fra landsbyen Drayton i Leicestershire. Fox var en religiøs grubler som i 1643 havnet i en religiøs krise. Han brøt opp fra skomakerlære i Nottingham og begav seg ut på vandring. Fox søkte hjelp hos predikanter og prester uten hell og ble latterliggjort av mennesker han traff. I 1646 fikk han sitt åndelige gjennombrudd i form av en mystisk erfaring, som han senere beskrev slik: ”Jeg var innhyllet i Guds kjærlighet, slik at jeg ikke kunne annet enn undre meg over storheten i hans kjærlighet” (Molland 1976: 306). Fox mente å ha fått innsikt i tre sannheter: De sanne troende er de som er gått over fra døden til livet ved å fødes av Gud. Å ha en høyere utdannelse er ikke avgjørende for å være Kristi tjener. Og Gud bor ikke i templer bygd med hender, men i menneskers hjerter.

Fra 1647 reiste Fox rundt og forkynte budskapet om sjelens umiddelbare kontakt med Gud i Jesus Kristus, og om det indre lys og den kristne fullkommenhet som springer ut av seieren over synd og død i rene hjerter. Han møtte motstand og ble flere ganger kastet i fengsel. Men han fikk også tilhengere. De kalte seg for vennene. (Navnet er hentet fra Johannesevangeliet, der Jesus etter å ha gitt disiplene kjærlighetsbudet, sier: ”Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt fra min Far.” (Joh 15,15) Navnet kveker kommer av det engelske ordet quaking – skjelving. Det er to forklaringer på navnets opprinnelse. Den første handler om at noen av vennene skal ha blitt grepet av skjelving under møtene. Ifølge den andre forklaringen skriver navnet seg fra et forhør der Fox oppfordret dommeren til å skjelve for Guds åsyn. Dommeren slo fast at han ikke var noen quaker. Bevegelsen fikk stadig flere tilhengere og det ble dannet menigheter. I 1660 ble det kalt sammen til et representasjonsmøte for hele landet, General Meeting, som siden har blitt avholdt jevnlig.

Norske sjøfolk møtte engelske kvekere under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. De første norske kvekerne ble forfulgt for sin tro, og mange dro til USA. Da Stortinget vedtok dissenterloven i 1845, som tillot ikke-lutherske kirkesamfunn, ble Vennenes Samfunn Kvekerne etablert som et selvstendig kristent trossamfunn i Norge.

Stille mystikk og utadvendt arbeid

I kvekersamfunnet legges det både vekt på indre mystikk og utadvendt praktisk arbeid. Viktig er tanken om ”det indre lys”. Lyset er til stede hos alle mennesker, som en mulighet.  Men lyset erfares bare av dem som ”er vendt mot Lyset og er lydige mot det.” Dette er identisk med å eie ”direkte kontakt med Kristi ånd,” heter det. (Molland 1976: 309) De første kvekerne kalte seg blant annet lysets barn. Et skriftsted som mange kvekere setter høyt, er Johannes 1,9 der det heter om Jesu fødsel: ”Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.” Et annet bilde som har vært brukt, er frøet. Frøet har blitt forstått som ”en del av den guddommelige natur, som er brakt inn i menneskets hjerte, og som kan vokse.” (Samme sted).

Kvekernes samlingsrom er preget av enkelthet og klarhet. Arch Street Meeting House, Philadelphia, USA. Fotograf: Smallbones, via Wikipedia, fri.Kvekernes gudstjenester skiller seg fra andre kirkesamfunn. Det er ingen klar ledelse og ingen fast liturgi. Istedenfor er det stille andakter. Andakten begynner når et menneske kommer inn i rommet og finner en plass. Etter hvert kommer det flere som setter seg stille ned. Som regel sitter forsamlingen i ring. Så er de stille sammen. I denne stillheten taler Gud til menneskene, heter det hos kvekerne. Noen ganger kan stillheten brytes fordi en kjenner det riktig å dele noen ord med de andre. Ofte er det bare for å minne om et skriftsted eller en tanke. Andakten varer som regel en time.

Kvekerne har ingen sakramenter. At noen ytre handlinger skulle formidle frelse, strider mot kvekertroens vektlegging av indre erfaringer. Mange kvekere har sagt at hele livet skal være sakramentalt – det skal være et synlig tegn på Guds usynlige godhet. Det sies også at Guds nådegaver ikke er begrenset til kirkens sakramenter. Derfor blir man ikke kveker gjennom dåp, men ved innmeldelse. Medlemskapet opphører ved utmeldelse.

Kvekerne avviser enhver ytre autoritet, også Bibelen. Bibelen leses riktignok også blant kvekerne, men det er ”det indre lyset”, ikke Bibelen, som er den ytterste autoritet. Dette betyr at kvekerne setter enkeltmenneskets samvittighet høyt, om nødvendig over samfunnets lover. Pasifisme er et ideal blant kvekere. Opp gjennom historien har mange kvekere blitt fengslet for å nekte militærtjeneste. Militærnekting er ikke begrunnet ved hjelp av et enkelt skriftord, men ut fra den respekt for andre menneskers liv som Jesus lærte, og som ”det indre lys” lærer. Kvekernes pasifisme bidro til at Norge i 1922 fikk en lov om rett til fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner (se Austad 2002: 195).

Kvekerne har kommet med offisielle uttalelser der de uttrykker enighet om det andre kirkesamfunn sier om den treenige Gud, om Jesus Kristus som sann Gud og sant menneske, om synd og frelse, om frigjøring i Jesus Kristus, om Jesu oppstandelse fra de døde, og også om Bibelens betydning. Men kvekerne vil ikke binde seg til en formulert trosbekjennelse. Sannheten kan ikke fikseres for alle tider, heter det. Og en bekjennelse har ikke verdi hvis den ikke viser seg i handling. Kvekersamfunnet er anerkjent som et fullverdig kristent samfunn av Kirkenes Verdensråd. Norske kvekere er med i Norges Kristne Råd.

"Desertøren" av Boardman Robinson. Karikatur fra 1916 som viser Jesus foran en geværskvadron med soldater fra fem europeiske land. Kvekersamfunnet kjennetegnes av pasifistisk kristendom, men Boardman Robinson var ikke selv kveker. Via Wikimedia, fri.Kvekerne kjennetegnes av et aktivt engasjement for fred og rettferdighet både lokalt og internasjonalt. De har egne kontorer i Genève og New York som arbeider inn mot FN-systemet. I 1947 mottok kvekersamfunnet Nobels Fredspris for fredsarbeidet sitt. Kvekerne utfordrer stadig andre kristne til en mer helhjertet innsats mot krig og militærvesen.

Organisering

Internasjonalt er kvekerne organisert i Friends World Committee for Consultation (FWCC) med hovedsete i London. Verdenskomiteen møtes hvert tredje år og består av 175 representanter fra 70 ulike kvekergrupper. Mellom møtene drives arbeidet av Interim Committee.

Lokalt er kvekersamfunnet bygd opp rundt andaktsgruppene – menighetene. Flere steder i Norge er det offentlig andakt hver søndag formiddag. Der det er behov for det, møtes kvekerne til månedsmøte – et slags menighetsråd. De møtes gjerne en gang i måneden og planlegger aktiviteter. Det er også her nye medlemmer tas opp etter søknad og samtale med to andre medlemmer.

Alle har samme ansvar for det som skjer. Kvekerne har ingen prester. Dette er en demokratisk organisasjon uten at det fattes flertallsavgjørelser. Idealet er å lytte og samtale seg fram til gode løsninger, veiledet av det indre lys.

En gang i året avholdes årsmøtet, som er åpent for alle medlemmer. Skriveren blir valgt av årsmøtet og er kvekersamfunnets fremste tillitsvalgte. Skriverutvalget velges av årsmøtet og står for den daglige driften av samfunnet. Årsmøtekontoret er plassert i Stavanger. I Norge utgir kvekerne bladet Kvekeren og bøker på Kvekerforlaget.  Her i landet er det omtrent 150 registrerte medlemmer av Kvekersamfunnet (Kvekersamfunnet, URL 2015). Internasjonalt er tallet nærmere 380 000, ifølge Quaker Information Center (URL 2018).

Litteratur:

Austad, Torleif, “Vennenes Samfunn, Kvekerne”, I Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Kristiansand 2002, s. 191-198.

Friends World Committee for Consultation, URL: http://fwcc.world/ (lastet ned 28.august 2018).

Kvekersamfunnet, URL: http://kveker.org/ (lastet ned 28. august 2018).

Molland, Einar, Kristenhetens kirker og trossamfunn, Oslo 1976.

Quaker Information Center, URL: http://www.quakerinfo.org/resources/statistics (lastet ned 28. august 2018).

Forslag til oppgaver:

1.) Beskriv gudstjenesten til kvekerne. Ta utgangspunkt i denne beskrivelsen og pek på viktige særtrekk ved kvekerne til forskjell fra andre kristne.

2.) Kvekerne er pasifister. Hvorfor er de mot bruk av våpen? Se filmklippet «Why Are Quakers Pacifists?» (https://www.youtube.com/watch?v=Qm56GeaBazY) der kvekeren George Lakey begrunner sitt pasifistiske ståsted. Han viser både til sin egen religion og til en allmenn fornuft. Oppsummer de viktigste argumentene og diskuter pasifisme i klassen.

3.) Kvekerne legger stor vekt på betydningen av å være stille sammen. Hva er forskjellen på å være stille sammen og å være stille alene? Diskuter spørsmålet i klassen utfra egne erfaringer.

4.) Sammenlign kvekersamfunnet med det andre kirkesamfunnet du har valgt. Legg vekt på lære, organisering og religiøst liv og diskuter både likheter og forskjeller.

Læreverket I samme verden presenterer den katolske kirke og den lutherske kirke i læreboka, s. 82-89. Her på nettstedet presenteres den ortodokse kirke, pinsebevegelsen, baptistkirken, metodistkirken, den anglikanske kirke, den reformerte kirke, adventistkirken, frelsesarmeen og kvekersamfunnet.