Den ortodokse kirke

Ikoner

Et kjennetegn ved ortodoks kristendom er vektleggingen av bilder. Ord og bilde er i denne kirken like viktige. Det greske ordet for bilde er ikon, og det er også navnet på de hellige bildene i ortodoks tradisjon. Ikoner finnes overalt der ortodokse lever. Mange har en bildevegg hjemme som de ber morgen- og kveldsbønner foran, de tar med seg et ikon på reise, men det er i kirkene vi først og fremst finner ikoner.

Gudsmoren fra Vladimir, se også s. 73 i læreboka, en.wikipedia.org, falt i det fri.Ikoner formidler det helliges nærvær og ortodokse kristne ærer dem, de kysses, man gjør korsets tegn foran dem, kneler, tenner lys og ber. Det er ikke bildet i seg selv som skal tilbes, men det som bildet avbilder. I likhet med den katolske kirke sies det i den ortodokse kirke at helgener, som allerede er hos Gud, kan gå i forbønn for kristne hos Gud, de er ikke selv det endelige målet for bønnene.

I ikonene er den guddommelige virkeligheten – himmelen - synliggjort ved hjelp av en gylden bakgrunn som selve motivet hviler mot. Det er mange helgener i den ortodokse kirke, og det er også utformet en rekke helgenikoner. Viktigst er jomfru Maria, men også apostlene og kirkefedrene er ofte framstilt. I tillegg finnes det lokale helgener, som Hellige Trifon og Olav den Hellige i Norge.

Helgenikoner er populære, men den aller viktigste ikontypen er Kristus-ikonet. Jesus Kristus er selve begrunnelsen for ikonenes plass i ortodoks kristendom. Kristus-ikonet vitner om at Gud har blitt menneske, et levende bilde i verden. Dette er vendepunktet i frelseshistorien, omtalt av kirkefaderen Athanasius av Alexandria (296-373) på denne måten: ”Han ble menneske for at vi skulle bli guddommeliggjort.” Både mennesket og natur skal frigjøres fra onde krefter og forvandles. Alle ikoner bidrar til dette, og skal, til tross for sine rolige bildeuttrykk, vekke uro og skape oppbrudd og bevegelse. (Se også Johannes fra Damaskus sitt forsvar for ikoner i læreboka, s. 345).

En tredje ikontype er Gudsmor-ikoner. Jomfru Maria æres i den ortodokse kirke fordi hun var villig til å føde Gud. I disse ikonene er mor framstilt sammen med Jesus-barnet. Noen ganger peker hun på barnet sitt, andre ganger er motivet en kjærlig omfavnelse. Den fjerde og siste typen ikoner er festdagsikonene som framstiller en episode i Jesu eller i kirkens liv som gjøres til gjenstand for en bestemt fest.

Den guddommelige liturgi, kirkerommet og pilegrimsreiser

Et annet ord for gudstjeneste er liturgi (gresk: tjeneste). Hovedgudstjenesten i den ortodokse kirke kalles nettopp den guddommelige liturgi. Den feires alltid med nattverd. Det er ingen musikkinstrumenter. Istedenfor bidrar et kirkekor under gudstjenesten og det består av både kvinner og menn. Gudstjenesten er todelt. I første del finner vi kirkebønnen for levende og døde, og bibellesninger. I andre del følger nattverdliturgien. Her dramatiseres Jesu lidelseshistorie der nattverdens brød og vin forstås som en gjentakelse av Jesu offer

Holy Ascension Orthodox Church i Mount Pleasant, South Carolina, USA. Fotograf: Andrew Gould, Creative Commons CC BY-SA 2.0 via Flickr, fri. Den guddommelige liturgien legger stor vekt på tilbedelse og lovprisning og her tas kirkerommet aktivt i bruk. Et ortodoks kirkerom er delt i tre, med en forhall, et hovedrom og et kor. I hovedrommet – kalt kirkeskipet – oppholder menigheten seg. Ved inngangen til kirkeskipet står døpefonten, et symbolsk uttrykk for at dåpen er den kristne innvielsesriten. (Ortodoks dåp blant palestinske kristne i Jerusalem er vist på s. 65 i I samme verden). Alle som orker det, står under gudstjenesten. Det er få eller ingen benker. Fremst i kirken er koret, atskilt fra skipet av en høy bildevegg, kalt ikonostasen, med en rekke ikoner. Alteret ligger i koret, med andre ord bak ikonostasen.

Gudstjenesten ledes av en prest og hans medhjelper, kalt diakon. De beveger seg mellom koret og skipet, gjennom tre dører i ikonostasen. Innvielsen av brød og vin skjer i koret, og deler av gudstjenesten finner sted her. Dette gir gudstjenesten et mystisk preg. Koret er et symbol på himmelen som menigheten får et gløtt inn i og som den får en smak av når presten og diakonen kommer ut med brødet og vinen som er forvandlet til Jesu kropp og Jesu blod. Messen avslutter med at presten velsigner menigheten.

Den ortodokse kirke har, i likhet med den katolske kirke, sju sakramenter: Dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, presteordinasjon, ekteskapet og sykesalving. Hos de første kristne skjedde konfirmasjonen rett etter dåpen, da ble dåpskandidaten salvet og mottok Den hellige ånd. Den katolske kirke har delt de to ritualene opp, men i den ortodokse kirke er de samlet. Når et barn blir døpt, blir altså barnet konfirmert rett etter dåpen! Det er derfor ikke noe overgangsritual fra barn til voksen i denne kirken. Den ortodokse kirke åpner for gjengifte etter skilsmisse. Sølibatskravet gjelder ikke for prester, men ingen biskoper kan ha familie.

En annen likhet med den katolske kirke er vektleggingen av pilegrimsreiser med Jerusalem som det aller viktigste pilegrimsmålet. Men også Sinai-klosteret i Egypt, Treenighets-Sergej-klosteret og Divejevo-klosteret i Russland er blir oppsøkt av mange (se kart på s. 41 i læreboka).

Organisering

Den ortodokse kirke er organisert i ulike nasjonalkirker. Alle anerkjenner hverandre og deler det samme religiøse livet. Den fremste biskopen leder hver av kirkene, og kalles patriark, noen steder også for metropolitt eller erkebiskop. Patriarken i Konstantinopel står i en særstilling på grunn av byens historiske nøkkelrolle som hovedstad i det bysantinske riket. Den russiske kirken er størst, og her har patriarken tilhold i hovedstaden Moskva.

Den ortodokse kirke er en episkopal kirke. Det betyr at biskopene har stor makt. Den begrunnes med den apostoliske suksesjon. Ordet betyr at oppdraget med å lede kirkens tro og liv er overlevert i en lang rekke (suksesjon) først fra Jesus til apostlene og videre fra biskop til biskop helt fram til i dag. Biskopene ordinerer prester og diakoner. Bare menn kan være biskoper, prester og diakoner.

Klostrene i den ortodokse kirke står direkte under den lokale biskopen. Et krav til munkene og nonnene er at de lever i sølibat. En viktig del av klosterlivet mange steder, er ikonmaling. Dette er ikke bare et håndverk, men oppfattes også som en religiøs aktivitet – munker og nonner tilber Gud ved å male. I Norge finnes det et lite ortodoks kloster, Hellige Trifon Skita, knyttet til Hellige Nikolai menighet i Oslo. Klosteret ligger ved Hurdal nord for Oslo.

Menneskesyn

Vi har sett at den ortodokse kirke framhever at Gud ble menneske for at mennesker skal bli guddommeliggjort. Å gjennom kirken bli knyttet til Jesus Kristus, betyr å gå inn på en vei som fører mennesket nærmere Gud, men også nærmere seg selv. Helgenene er viktige forbilder, og ikonene oppfattes som veimerker.

I likhet med i den katolske kirke finnes det blant ortodokse kristne en forestilling om at sjelene etter døden går inn i en mellomtilstand der de forbereder seg på det endelige møtet med Gud. Derfor kan etterlatte be for sine døde og i enhver kirke er det et ikon med Jesus på korset der de troende tenner lys og ber for de døde.

Den ortodokse kirke legger stor vekt på den kristne frelseshistorien. Menneske er fra begynnelsen av skapt i Guds bilde. Så kommer det onde inn i verden, og Gud blir menneske for å frelse det fra det onde. Men den ortodokse kirke har ingen lære om arvesynden, selv om den understreker at både verden og menneskene trenger frelse.

Læregrunnlag

Litt spissformulert kan vi si at gudstjenesteliturgiene er den ortodokse kirkes læregrunnlag. Det høres litt rart ut, men får fram en viktig side ved den ortodokse kirke; det er i liturgiene både trosbekjennelsen, Bibelen og ikonene får sin rette plass og betydning i lovprisningen av Gud. Ordet ortodoks kan bety rett lære, men selv legger altså kirken størst vekt på en annen betydning - rett ære eller tilbedelse av Gud. Den ortodokse kirke er også forpliktet på de sju såkalte økumeniske kirkemøtene, hvor det siste ble holdt i 787. Disse kirkemøtene har avgjort ulike sider ved kirkens tro, det er her treenighetstroen er utformet, Jesus-troen avklart og ikonenes plass i kirken sikret. Også kirkefedrene er viktige. Dette er teologer og tenkere som i sin kristne filosofi har utdypet bestemte sider ved kirkens lære. Deres tekster er en del av kirkens læregrunnlag.

Den ortodokse kirke i Norge og verden

Hellige Nikolai menighet som er den største menigheten i Norge, ble dannet i 1931 av russere som hadde flyktet til Norge fra revolusjonen i hjemlandet. Etter andre verdenskrig har det russiske preget blitt svekket, nye nasjonaliteter er kommet til, og det har skjedd en forsiktig fornorsking av kirken. I 2003 innviet menigheten sin egen kirke på Helsfyr i Oslo. I tillegg til Hellige Nikolai er det i dag også andre ortodokse menigheter i Norge, med tilknytning til blant annet Russland, Hellas, Bulgaria og Romania. I Norge var antall registrerte ortodokse kristne 1, januar 2014 nærmere 15 000 (en tredobling på drøyt 10 år).

Neiden kapell i Finnmark er et ortodoks kapell. Nordøst i Norge har det levd ortodokse kristne siden 1500-tallet. Fotograf: Michael Riessler, Wikimedia Commons, fri.Internasjonalt er det 260 millioner ortodokse kristne (Pew Research Center, 2011), primært i Øst-Europa, i land som Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Bulgaria, Romania, Serbia – og Hellas. I Finland er den ortodokse kirken offisielt anerkjent som statskirke ved siden av den lutherske majoritetskirken. I Midtøsten er ortodokse kristne i mange land en minoritet med røtter tilbake til kristendommens første tid.

Noen utfordringer

Ifølge den ortodokse kirke kan en fornyelse av kirkens liv og lære bare skje på kirkemøter der alle biskopene er til stede. Det siste kirkemøtet fant som nevnt sted på 700-tallet i et helt annet samfunn enn vårt eget. I den ortodokse kirke har det vært begrenset rom for å demokratisere kirkens maktstrukturer og åpent diskutere forholdet til samtiden. Den viktigste impulsen for et slikt arbeid har vært kontakten med andre kirkesamfunn gjennom Kirkenes Verdensråd.

Den ortodokse kirke har lang tradisjon for å samarbeide med statsmakten. I det bysantinske riket var keiseren kirkens overhode. Kirken har sjelden vært samfunnskritisk eller opposisjonell. Men på 1900-tallet gjennomlevde kirken en krisetid under kommunistregimene i Øst-Europa. De nye makthaverne var religionskritiske og totalitære. Kirker ble stengt og brukt som lagerhus. Kristne ble utestengt fra studieplasser og fikk yrkesforbud. Og kirken selv ble infiltrert og kontrollert av myndighetene. I dag er mange kirkerom gjenåpnet og kirken ser ut til å gjenvinne noe av sin tidligere kraft. Spørsmålet er om det for eksempel i dagens Russland er blitt viktigere for kirken å bidra til å støtte en sterk nasjonalmakt enn å være en våken forsvarer av menneskeverdet.

Et eksempel på et viktig samfunnsengasjement fra ortodoks side er patriark Bartholomeus av Konstantinopel. Han har gått inn i kampen for rettferd og miljø og mottok i 2002 Sofieprisen. – Ved å forbruke naturens gaver ukontrollert, blir vi selv konsumert av grådighet, har patriarken uttalt. Bartholomeus har vært kritisk til politiske ledere som undergraver kampen for miljøet. Han kaller det ”selvsentrert oppførsel, et symptom på vår fremmedgjøring fra andre mennesker og fra vår felles jord.” Stilt overfor sånne holdninger er ikonene tegn på en fornyelse av både mennesker og naturen. De åpner for den opprinnelige skjønnheten som finnes overalt i Guds skaperverk, heter det i den ortodokse kirke. (Sitatene er fra juryens begrunnelse for Sofieprisen i 2002, se lenke under).

Litteratur:

Molland, Einar, Kristenhetens kirker og trossamfunn, Oslo 1976.

Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Kristiansand 2002.

”Sofie-prisen 2002: Juryens begrunnelse”, http://www.sofieprisen.no/Articles/203.html (lastet ned 17. april 2015).

Forslag til oppgaver:

1.) Hva er et ikon? Hvorfor er ikoner viktige i den ortodokse kirke? Gi eksempler på hvordan de blir brukt.

2.) Gjør rede for kirkerommet i den ortodokse kirke. Bruk denne utformingen til å peke på kjennetegn ved dette kirkesamfunnet.

3.) Hva kjennetegner menneskesynet i den ortodokse kirke?

4.) Hva er den ortodokse kirkes forhold til politikk?

5.)    Sammenlign den ortodokse kirke med det andre kirkesamfunnet du har valgt å arbeide med. Legg vekt på både organisering, lære og religiøst liv.

Læreverket I samme verden presenterer den katolske kirke og den lutherske kirke i læreboka, s. 82-89. Her på nettstedet presenteres den ortodokse kirke, pinsebevegelsen, baptistkirken, metodistkirken, den anglikanske kirke, den reformerte kirke, adventistkirken, felsesarmeen og kvekersamfunnet.