Historie: Den kulturelle innflytelsen
Kristendommen har hatt avgjørende betydning for kultur og språk i de områdene den har gjort seg gjeldende, ikke minst i Europa. På 300-tallet ble kristendommen statsreligion i Romerriket (se s. 76-77 i læreboka). 1000 år senere var kristendommen spredt til store deler av Europa. Kulturpåvirkningen uttrykte seg ikke bare ovenfra og ned – fra presteskap og ned i folket. Folk flest gjorde religionen til sin egen og brukte den til å tolke sine liv i hverdag og fest. På denne måten ble kristendommens innflytelse gjennomgripende. Den gjennomsyret kulturen i hele området.
Et eksempel på dette er mysteriespillene som utviklet seg i senmiddelalderen (1300-1400-tallet), blant annet i Nord-England. Her kom representanter fra ulike yrkesgrupper sammen for offentlig å dramatisere viktige fortellinger, slik som juleevangeliet. Alvor og folkelig komikk ble vevd sammen i feiringen av at Jesus ble født. Detaljer fra det engelske hverdagslivet ble flettet inn i juleevangeliet på en måte som levendegjorde og aktualiserte fortellingen.
Mysteriespillene var et folkelig motstykke til dramatiseringen av frelseshistorien i kirkens messe (gudstjeneste med nattverd). Den kristne frelseshistorien som begynner med at Gud skaper verden og når sitt høydepunkt når Jesus blir født, ble i messen til nåtid i nattverdfeiringen (se s. 64-65 i læreboka). Det samme skjedde i mysteriespillet. Jesus ble i feiringen født inn i det engelske hverdagslivet der deltakerne også diktet videre på den bibelske fortellingen. En viktig forskjell sett i forhold til kirkens messe, var at i mysteriespillene satt folket med regien, ikke prestene. På tilsvarende måter ble kristendommen en del av vanlige folks liv overalt i Europa. Både folkediktning, musikk, litteratur og billedkunst ble gjennomsyret av en kristen livstolkning.
Den endringen som her fant sted, var på én måte et brudd med kristendommens tidlige tid. Den gang var mange kristne kritiske til majoritetskulturen de levde innenfor, selv om de også ble påvirket av den. I perioder opplevde kristne forfølgelse. Da kristendommen på 300-tallet ble statsreligion, var fremdeles det store flertallet av befolkningen i Romerriket ikke-kristne. Men dette endret seg raskt. Etter at kristendommen hadde blitt en selvsagt ramme rundt folks liv, ble også tro, fortellinger og ritualer flettet inn i den folkelige kulturen. På den måten ble kristendommen kulturbærende og i dag omtales kristendommen som en del av mange lands kulturarv. Samtidig lever vi i dag i en tid der kristendommen i Europa ikke lenger er en udiskutabel fellesreferanse (se s. 333-334 i læreboka).
Er det også mulig å spore en kontinuitet? Det er interessant at de tidligste kristne kildene i seg selv er folkelige, kulturelle tekster. Mange forskere forstår de bibelske evangeliene, fortellingene om Jesus, som kristne eksempler på en folkelig sjanger skrevet på et dagligspråk det var lett å forstå. I evangeliene er Jesus en forkynner som henter bilder og eksempler fra kultur og hverdagsliv. Når vi i dag tenker at Bibelen er høykultur, stemmer altså ikke det med hvordan mange av tekstene ble oppfattet i samtida. Legger vi vekt på det folkelige uttrykket, kan vi derfor snakke om en kontinuitet mellom mysteriespillene i middelalderen og kristendommens tidlige tid. Mange kristne vil si at det folkelige uttrykket er en viktig del av deres religion; kristendommen kjennetegnes av at det hellige og det alminnelige blandes sammen. Inkarnasjonen handler i et slikt lys om akkurat det - at Gud blir menneske.
Kilde: Trond Skard Dokka, "Secunda Pastorum - Et lese-eksempel" i Norsk Teologisk Tidsskrift 92 (1991), s. 192-215.
Oppgaver:
1.) Diskuter hvorfor kristendommens rolle som statsreligion også førte til at den fikk stor kulturell betydning.
2.) Hvordan kan kristendommens utvikling som folkelig religion både forstås som en kontinuitet og et brudd med religionens tidlige historie?
3.) A) Fortsatt er norsk kultur på en rekke måter preget av kristendommen. Pek på noen viktige eksempler på dette.
B) Hvordan tror du dette vil utvikle seg i tida framover?
I læreplanen heter det at eleven skal kunne gjøre rede for eksempler på kontinuitet og endring i kristendommens historie. I læreboka er følgende tre eksempler omtalt på s. 76-80: Kristendommen blir statsreligion (300-tallet), kristenlivet som et helt alminnelig liv (reformasjonen på 1500-tallet), karismatisk vekst i nyere tid (med tyngdepunkt utenfor Europa). Her på nettstedet har vi lagt ut åtte eksempler til som både får fram fastsettelse av lære, synet på forskjellighet innad og utad, synet på kjønn, forholdet mellom religion og kultur og latinamerikansk frigjøringsteologi. Eksemplene inviterer til variasjon og differensiering av undervisningen.
