Historie: Kvinnerolle i endring

Mens kvinner nærmest var usynlige i offentligheten i høymiddelalderen (ca 1050-1300), skjer det på 1300- og 1400-tallet en merkbar endring. Et uttrykk for denne forandringen er hvordan helgener fordeler seg på kjønn. Den viktigste helgenen i den katolske kirken har alltid vært Maria, Jesu mor. Men for øvrig utgjorde kvinner, før 1000-tallet, under 10 prosent av kirkens helgener. Inn på 1400-tallet hadde tallet steget til nærmere 30 prosent. Blant disse finner vi også Birgitta, hun ble helgenkåret i 1391.

Denne utviklingen skjedde innenfor en mannsdominert kirke. Det var bare menn som kunne være prester og biskoper. Denne gruppen satt med nøkkelen til kirkens sakramenter og til læremyndigheten. Slik var det også på andre samfunnsområder. Kvinner var utelukket fra offentlige stillinger.

Franske Jeanne d´Arc (1412-31) talte med autoritet, ble brent på bålet og helgenkåret i 1920. Maleri fra 1450-1500, Ukjent kunstner, falt i det fri, https://snl.no/Jeanne_d%27ArcPå 1000-tallet og 1100-tallet vokste nye byer fram i Europa og samtidig dukket religiøse bevegelser opp i randen av og på utsiden av kirken. I kjetterbevegelsene hadde kvinner en mer framskutt plass enn i den offisielle kirken. Selv om disse bevegelsene ble slått tilbake, vokste kvinneandelen også i kirkens klosterordener. Inn på 1300-tallet var halvparten av dem som levde et ordensliv i kirken, kvinner. Mange kom fra samfunnets høyere lag eller fra den nye borgerstanden i byene. Birgittas far, for eksempel, var en av svenskekongens viktige rådgivere og en rik og mektig mann. I klostrene kunne disse kvinnene få lederoppgaver.

Som offentlig oppgave var den kristne forkynnelsen forbeholdt menn. Nå vokste det imidlertid fram en alternativ kvinnerolle, som visjonær eller profet. Ved å motta budskap direkte fra Jesus eller fra Maria framstod kvinner som medier for guddommelige budskap. Også dette kjennetegnet Birgitta, men rollen som visjonær var farefull. I samtida levde forestillingen om at kvinner kunne bli besatt, ikke bare av Gud, men også av Satan. Kvinner som stod fram som visjonære, risikerte å bli utsatt for slike anklager. For å sikre seg mot dette var det nødvendig å ha innflytelsesrike menn i ryggen. Også her var Birgitta typisk. Hun var omdiskutert, men flere mektige menn trygget hennes stilling i kirke og samfunn.

I kirkens aller første tid hadde en del kvinner trolig en nokså framskutt plass. Men i det øyeblikket kirkens liv ble et offentlig liv, tok mennene helt over. Her, i senmiddelalderen, ser vi at klostrene blir en arena der kvinnene igjen kunne få lederoppgaver. Som visjonære kunne de i tillegg bli politiske og religiøse aktører. Til tross for at maktstrukturene fremdeles var dominert av menn, dukker det derfor i denne perioden opp en rekke sentrale kvinneskikkelser som har etterlatt seg spor i form av både tekster og organisasjonsstrukturer. Mange av dem minnes og æres fortsatt i kraft av å ha blitt kirkens helgener.

Historisk sett foregriper endringen av kvinnerollen i senmiddelalderen, nye kjønnsroller i moderne tid. Den gang skjedde endringen innenfor en mannsdominert kirke der mange posisjoner var forbeholdt menn, aller viktigst: prest, biskop og pave. Det nye i flere kirkesamfunn i dag er at begge kjønn har tilgang til alle maktposisjoner i kirken (se s. 93-94 i læreboka).

Litteratur: Caroline Walker Bynum, "Religious Women in the Later Middle Ages", i Jill Raitt (red.), Christian Spirituality. High Middle Ages and Reformation, London 1989, s. 121-139.

Oppgaver:

1.) Gjør rede for endringer i kvinnerollen i senmiddelalderens Europa. Bruk Birgitta av Vadstena som eksempel. Oppgaven kan utvides med flere eksempler, som Jeanne d´Arc, Hildegard av Bingen og Julian av Norwich.

2.) Hvordan kunne disse endringene finne sted innenfor et samfunn som både før og etter var dominert av menn? Diskuter mulige forklaringer.

3.) Pek på hvordan det som skjer på denne tida både kan forstås som et uttrykk for kontinuitet og endring i kristendommens historie.

I læreplanen heter det at eleven skal kunne gjøre rede for eksempler på kontinuitet og endring i kristendommens historie. I læreboka er følgende tre eksempler omtalt på s. 76-80: Kristendommen blir statsreligion (300-tallet), kristenlivet som et helt alminnelig liv (reformasjonen på 1500-tallet), karismatisk vekst i nyere tid (med tyngdepunkt utenfor Europa). Her på nettstedet har vi lagt ut åtte eksempler til som både får fram fastsettelse av lære, synet på forskjellighet innad og utad, synet på kjønn, forholdet mellom religion og kultur og latinamerikansk frigjøringsteologi. Eksemplene inviterer til variasjon og differensiering av undervisningen.