Historie: Oppgjøret med gnostisismen
På 100-tallet var kristendommen spredt til ulike deler av Middelhavsområdet fra sitt utgangspunkt i Jerusalem og Palestina. Den kristne troen ble i stor grad muntlig overlevert, selv om de fleste av tekstene som senere skulle bli til Det nye testamente allerede var skrevet ned. Nå vokste det fram en uenighet blant de kristne om hva deres religion gikk ut på. Striden dreide seg om intet mindre enn kjernen i den kristne troen på Gud. Alle kristne trodde Jesus som frelser frigjorde menneskene fra lidelse, ondskap og død og at Jesus som frelser åpenbarte en god Gud. Men blant noen finner vi nå tanken om at lidelsen var forårsaket av en ond Gud. De tenkte seg altså to guder som stod mot hverandre. Det er en slik todeling – dualisme – vi finner hos de kristne gnostikerne.
De kristne gnostikerne hadde ikke bare en dualistisk gudstro. Dualismen preget også menneskesynet og virkelighetsoppfatningen. Mennesket var bygd opp av sjel og kropp, virkeligheten bestod av den synlige, fysiske verden og en skjult åndelig verden. Akkurat som den gode Gud stod over den onde Gud, stod sjelen over kroppen og den åndelige verden over den fysiske verden. Men dette gjenspeilte seg ikke i menneskets tilværelse der de onde kreftene hadde overtaket. Den onde Guden hadde skapt den fysiske verden og holdt sjelene til fange i kropper hvor de erfarte smerte, lidelse og hjemløshet. Først når menneskene fikk visdom – gnosis – om hvor de egentlig hørte til, kunne de begynne på ferden hjem til en åndelig verden. Ifølge de kristne gnostikerne var det en slik visdom Jesus gav sine disipler, og på denne måten var han en frelser.
Hvilken Gud er det Jesus åpenbarer? På 100-tallet ble det strid blant kristne om dette spørsmålet. All Over Press.Når de kristne gnostikerne møtte motstand fra andre kristne, skyldtes det først og fremst at de utfordret troen på den ene Gud, en tro som kristendommen hadde arvet fra jødedommen og som levde videre i kristne menigheter. Her ble det lagt vekt på at Jesus som frelser åpenbarte den samme gud som hadde skapt himmel og jord. Frelse handlet derfor ikke om å bli fri fra kroppen eller å fjerne seg fra den synlige verden. Tvert imot skulle også kroppen og den synlige verden bli frigjort fra lidelse og ondskap. Jesu lidelseshistorie og korsdøden som gnostikerne gjerne stilte i bakgrunnen eller utelot helt, kanskje fordi den framhevet Jesu kroppslighet, ble framhevet av kristne som kritiserte gnostisismen. Det samme ble Jesu oppstandelse fra de døde, der det ble gjort til en hovedsak at oppstandelsen var kroppslig.
De kristne gnostikerne tapte kampen om hvilken kristendom som skulle få leve videre. De ble fordømt og skriftene deres ble ikke tatt vare på. Det er først i nyere tid flere gnostiske skrifter har dukket opp igjen, som Maria Magdalenas evangelium og Judasevangeliet. Tekstene gir et bredt og mangfoldig bilde av disse grupperingene. Det er ikke alle som har vært like dualistiske som beskrevet over. For historikere er det fascinerende å forsøke å forstå denne perioden fordi så mye er usikkert.
Det er få forskere som vil mene at vi i de gnostiske tekstene finner et sikrere bilde av den historiske Jesus enn i de bibelske evangeliene, snarere tvert imot. (Et unntak er Tomasevangeliet som inneholder flere Jesusord som mange forskere vil føre tilbake til den historiske Jesus.) Men trekk og nyanser ved Jesus-bildet som er blitt nedtonet i den seirende kristendommen, blir tydeligere her. Et slikt trekk er Jesus som visdomslærer. Dette er framhevet i de gnostiske tekstene. Når man blir gjort oppmerksom på det, er det tydelig at dette er en del av framstillingen av Jesus også i de bibelske evangeliene.
Striden førte til endringer. Ikke minst ble frelseshistorien av den gruppen som seiret, fastlagt som det viktigste uttrykket for kristen tro. I frelseshistorien viser Gud seg i historien som den som har skapt verden og som frelser den fra det onde. Nå ble denne gudstroen bestemmende for utviklingen av kristne trosbekjennelser, en kristen bibel og en fastere organisering av kirken.
I vår tid er det en fornyet interesse for gnostisismen. Gnostisismens dualistiske verdensoppfatning og menneskesyn ser ut til å kommunisere med viktige trekk ved dagens nyreligiøsitet. Like viktig er det at kristendommens trosmonopol er opphevet. Mange blir nysgjerrige på de tradisjonene som den kristne kirken har undertrykt og skjøvet til side. Forbudte tekster har en egen tiltrekningskraft og har også fått betydning i underholdningslitteraturen, for eksempel i en roman som Da Vinci-koden av Dan Brown fra 2004 (på norsk i 2005). Slike romaner er ikke historisk etterrettelige, men framstår likevel som alternative kirkehistorier som kritiserer kristendommens syn på annerledes tenkende og på kvinner. Mange kristne er med på en slik indre religionskritikk, men vil samtidig peke på at den kristne troen på Gud som skaper og frelser har røtter helt tilbake til tidlig kristendom. En del peker på at den kroppsforakt og seksualfiendtlighet som har levd i den kristne tradisjon, kan forstås som en del av den gnostiske arven. Da blir poenget at kristendommen ikke har tatt et grundig nok oppgjør med gnostiske trekk i religionen. Møtet med gnostisismen i nyere tid har altså ført til en ny refleksjon blant kristne om hva deres religion egentlig handler om.
Er kampen om Gudstro på 100-tallet et uttrykk for kontinuitet eller endring i kristendommens historie? Først og fremst er dette så tidlig i kristendommens historie at vi kan si at striden er med på å etablere kristendommen som religion. Gudstroen blir fastlagt og i kjølvannet av striden (og senere uenighet) kommer kristne trosbekjennelser og en kristen bibel på plass. Ser vi på kristendommens jødiske utgangspunkt er det her både snakk om kontinuitet og endring. Den jødiske troen på at Gud har skapt verden god, blir framhevet som grunnlaget for alt kristendommen har å si om verden, mennesket og frelse. Men i troen på at den samme Gud frelser verden ved å vise seg i det kroppslige mennesket Jesus, bryter kristendommen med jødedommen og framstår som en ny religion med sine særtrekk. Det er denne troen som nå bestemmer hvilke deler av den kristne arven som blir videreført.
Litteratur:
Elaine Pagels, Tabernes evangelier, Gylling 1986.
Oppgaver:
1) Hva gikk striden mellom kristne gnostikere og andre kristne på 100-tallet ut på? Hvem gikk seirende ut av striden? Hvilke konsekvenser fikk den?
2) Er utfallet av denne striden et uttrykk for kontinuitet eller endring i kristendommens historie? Diskuter.
3) Pek på og diskuter mulige grunner til at gnostisisme blir møtt med ny interesse i vår egen tid.
I læreplanen heter det at eleven skal kunne gjøre rede for eksempler på kontinuitet og endring i kristendommens historie. I læreboka er følgende tre eksempler omtalt på s. 76-80: Kristendommen blir statsreligion (300-tallet), kristenlivet som et helt alminnelig liv (reformasjonen på 1500-tallet), karismatisk vekst i nyere tid (med tyngdepunkt utenfor Europa). Her på nettstedet har vi lagt ut åtte eksempler til som både får fram fastsettelse av lære, synet på forskjellighet innad og utad, synet på kjønn, forholdet mellom religion og kultur og latinamerikansk frigjøringsteologi. Eksemplene inviterer til variasjon og differensiering av undervisningen.