Hinduisme i sammendrag

RELIGIONSSTATISTIKK OG RELIGIONSGEOGRAFI

Nærmere én milliard hinduer på verdensbasis.

De fleste hinduer lever i India (ca. 90 prosent). Ellers er det mange hinduer på Sri Lanka, i Bangladesh, Pakistan, Malaysia og Bali, på Trinidad, Mauritius, Fiji, i flere land i Afrika og i England (ca. 400 000) og i USA (ca. 1 million).

I Norge er det mellom 15 000 og 20 000 hinduer, hvor flesteparten er tamiler fra Sri Lanka.

RETNINGER

Hinduismen består av et mangfold av retninger, men de fleste hinduer tilhører én av tre retninger:

Shivaismen (ca. 28 prosent): tilber og fokuserer på guden Shiva eller hans familie.

Vishnuismen (ca. 70 prosent): tilber guden Vishnu eller hans inkarnasjoner, særlig gudene Rama og Krishna. Noen ser også på Krishna som den øverste gud.

Shaktismen (ca. 2 prosent): tilber ulike utgaver av Gudinnen.

Tradisjonelt har hinduismen tre veier til frelse: Handlingens vei: ritualer, renhet–urenhet, Erkjennelsens vei: yoga, meditasjon og indre erkjennelse, Hengivelsens vei: tilbedelse av gudene.

ORGANISERING

De ulike retningene i hinduismen organiserer seg på vidt forskjellige måter.

Ikke fast organisert gudstjenestefellesskap. Gudstilbedelsen er individuell, og en kan komme til tempelet når en vil. Presten, brahminen, har til oppgave å stelle gudene, utføre ritualer og lese fra de gamle tekstene.

HELLIGE SKRIFTER

Veda-samlingene: Rigveda, Samaveda, Yajurveda, Atharavaveda – den viktigste og eldste av disse er Rigveda. Alle Veda-samlingene rommer også fire ulike deler:

-          Samitha-tekstene (1500–1000 fvt.) De eldste tekstene, hymner til gudene.

-          Brahmnana-tekstene (ca. 800–500 fvt.) Gir forklaringer til offerritualene.

-          Aranyaka-tekstene (fra 700 fvt.) Om den indre meningen med offerritualene.

-          Upanishadene (ca. 700–300 fvt.) Knyttet til meditasjon og yoga

Episke verk: Ramayana og Mahabharata (ca.300 fvt.–300 evt.) Bhagavadgita, den mest kjente av hinduismens hellige tekster, er en del av Mahabharatha.

Puranatekstene (ca. 400–1000 evt.). Fortellinger om hinduismens viktigste guder.

KULTISKE ELEMENTER

Hinduismens kultiske rom er hjemmet (de fleste ritualer foregår her) og tempelet hvor det mest sentrale ritualet, pudsja-ritualet, utføres daglig.

Religiøse fester: ca. ti i året, feires til ære for de viktigste gudene.

Overgangsritualer; tradisjonelt er det mange. De viktigste er knyttet til fødsel, giftermål og død.

Pilegrimsferder er veldig vanlig. Hele tiden er det millioner av hinduer på vandring i Indias hellige landskap. Kjent pilegrimsfestival: Kumbha Mela.

Yoga og meditasjon er knyttet til erkjennelsens vei. Fysiske og åndelige øvelser for å oppnå religiøs innsikt.

MATERIELLE OG ESTETISKE UTTRYKK

Tempelet kan være alt fra store anlegg til en liten bygning på at gatehjørne. Som regel viet til én Gud. Det er et fast mønster for hvordan et tempel skal bygges. Det helligste rommet er innerst i tempelet (livmorrommet) hvor tempelets hovedgud befinner seg.

Hellige steder er det mange av i India. Landet består at et nett av hellige byer og hellig natur som skog, fjell og elver. Ganges er den helligste elva, og Varanasi den mest kjente av Indias sju hellige byer.

Framstillinger av gudene på bilder og statuer preger hinduismens kunstuttrykk. Hinduismen lærer at gudene er til stede i framstillingene. De ulike gudene har alltid faste kjennetegn.

VIRKELIGHETSOPPFATNING, MENNESKESYN OG ETIKK

Virkelighetsoppfatning: Ulike former for gudstro – monoteisme, polyteisme og panteisme. Gud har både en mannlig og kvinnelig del. Hovedguder: Shiva, Vishnu og Gudinnen. Syklisk historiesyn – alt eksisterer i en syklus av fødsel, død og gjenfødsel.

Menneskesyn: Mennesket består av sjel og kropp. Ved døden går sjelen videre innenfor en syklus av gjenfødsler. Karmaloven styrer gjenfødslene. Det høyeste målet er sjelens frigjøring fra gjenfødsel, moksha. Mennesket er en del av naturen, men står over andre vesener i kraft av sin bevissthet og sin mulighet til å søke frigjøring fra gjenfødsel.

Etikk: En fellesetikk som angår alle framhever at det er galt å lyve, stjele og å være egoistisk. Tålmodighet og selvkontroll blir vektlagt. Ikke-vold er en sentral verdi. Ifølge læren om dharma, verdensordenen, har mennesket «egenplikt» knyttet til klasse, kjønn og livsstadium.

Cappelen Damm