Filosofi i sammendrag

Filosofi handler om å undersøke grunnlaget for noe, hvorfor noe er som det er, og om å klargjøre hva det egentlig er. Filosofi er et eget fag med en faghistorie, men er også en virksomhet og arbeidsmåte på tvers av fag.

EUROPEISK FILOSOFI

Sokrates (469-399 f. Kr.) setter den filosofiske samtalen i sentrum. Målet er selvinnsikt. Her gjelder det å bruke fornuften. Sokrates stiller kritiske spørsmål ved det som blir sagt, og la vekt på at utsagnene skulle henge sammen. Sokrates sammenligner filosofen med en jordmor. En jordmor hjelper kvinnen med å føde. På samme måte skal samtalen forløse selvinnsikt.

Platon (427-347 f. Kr.) forstår filosofi som en vei til frigjøring. Mennesket lever med en illusjon om verden. Den som filosoferer, avslører illusjonen og nærmer seg sannheten. Ifølge Platon finnes det en verden bak det vi kan se og sanse. Denne idéverdenen er tilgjengelig for fornuften. Mens sanseverden hele tiden forandrer seg, er idéverden evig og i ro.

Aristoteles (384-322 f. Kr.) hevder alle ting har et formål, og det er å virkeliggjøre de mulighetene det har i seg. Formålet til et menneske er å være et tenkende vesen som lever i samfunn med andre mennesker. Til dette trenger mennesket å utvikle bestemte ferdigheter, som Aristoteles kalte dyder. Å utvikle dydene er veien til lykken.

Immanuel Kant (1724-1804) vil avdekke forutsetningene for det vi vet. Hvorfor får vi øye på nettopp det vi ser? Ifølge Kant er det som om alle går rundt med samme type briller. Vi kan ikke vite noe om verden slik den er i seg selv. Det vi kjenner til, er verden slik den er for oss. Kant tok til orde for en etikk som, styrt av fornuften, vernet om menneskeverdet.

Søren Kierkegaard (1813-55) setter valget i sentrum. Mennesket må selv ta ansvaret for sitt liv i verden – sin egen eksistens. Den som forsøker å etterligne andre eller bare er opptatt av å oppfylle andres forventninger, får ikke tak i sannheten. Det er nødvendig å engasjere seg fullt og helt. Derfor hevder Kierkegaard at subjektiviteten er sannheten.

Hannah Arendt (1906-85) forsvarer demokratiet mot alle former for totalitær tenkning. Ifølge Arendt åpner et godt demokrati for pluralitet, det vil si for at alle kan komme til uttrykk. Når det skjer, åpner samfunnet også opp for natalitet. Ordet som er knyttet til fødsel, er et navn på det uventede og fornyende som kan melde seg når en situasjon har låst seg fast.

KINESISK OG INDISK FILOSOFI

Konfutse (551-479 f. Kr.) framhever betydningen av forholdet mellom mennesker. Samfunnet trenger at borgerne vil hverandre vel. Like viktig er respekten for de sosiale reglene. Konfutse beskriver fem ulike forhold som avgjørende, forholdet mellom fyrste og undersått, far og sønn, mann og kone, eldre bror og yngre bror og mellom venn og venn.

Laozi (500-tallet f. Kr.) samler sin filosofi om dao. Egentlig betyr dao “veien”. Målet er å leve i samsvar med dao. Dao er kraften som styrer universet, og urkraften som er opphavet til alt. Mennesket skal handle slik at det lar dao virke gjennom seg. Det mennesket som lever i henhold til dao, blir stødig og trenger ikke lenger å frykte noe, sier Laozi.

Nagarjuna (150-250 e. Kr.) legger vekt på at alt er i forandring. Derfor er ingenting fast og tingene er tomme.. Også mennesket er kjennetegnet av tomhet, noe som skyldes at det ikke har noen fast sjel. Ved å avsløre faste sannheter som tomme, er det mulig å frigjøre sitt syn på virkeligheten. Virkelig innsikt kommer gjennom meditasjon og stillhet.

Mahatma Gandhi (1868-1948) er overbevist om at sannheten er til stede i alt, i alle vesener. Sannheten er det samme som Gud. Det er mulig å leve et liv som søker sannheten. For Gandhi betyr dette å praktisere ikkevold. I kjernen av politiske konflikter, tror Gandhi, finnes en sannhet som motstanderne sammen kan finne fram til.

FILOSOFISKE TEMAER

Viten er sann, begrunnet tro. Den som vet noe, er overbevist om at det er sant. Og vedkommende har gode grunner for å tro at det er sant. Men hva kan regnes som gode grunner? I filosofien er det vanlig med to former for begrunnelse. Enten legges det vekt på at viten må være i samsvar med fornuften, eller den må bygge på erfaringen.

Vennskap er i filosofien tatt opp i etikken. Mange filosofer framhever betydningen av gode venner. Dette reiser to grunnleggende spørsmål. For det første hva er en venn, til forskjell fra familie og bekjente? Og for det andre: Hva er en god venn? Her har filosofer vært opptatt av på hvilke måter venner i et vennskap kan gi hverandre hjelp til å bli bedre mennesker.

Ondskap er en villet ødeleggelse av andres liv. Hvorfor ondskap skjer, kan være vanskelig å svare på. Filosofer har nådd fram til ulike svar. Noen knytter ondskap til uvitenhet hos den som handler ondt. Andre slår fast at ondskap er hensynsløs egoisme. Andre igjen har pekt på at ondskap skyldes en manglende bearbeiding av hva det vil si å være et sårbart menneske.

Kjønn og kjønnsforståelse er et filosofisk tema som har blitt viktig i moderne tid. Her har det blitt pekt på at mannen i historien har blitt sett på som det normale, mens kvinnen har blitt forstått som et avvik. Denne forståelsen har dominert filosofi, religion og annen tenkning i ulike kulturer, selv om den ikke har vært enerådende.

Religionskritikk: Det går et skille mellom religionskritikk utenfra og innenfra. Ateistiske religionskritikere har utenfra kritisert religion for å være undertrykkende og usann. Innenfra har det alltid vært kritikere av religiøst maktmisbruk. At religion kan være undertrykkende, vil derfor kritikk utenfra og innenfra kunne samle seg om. Men påstanden om at religion er usann imøtegås både av religiøse fundamentalister og religiøse humanister.