Mangfold i vår tid - i sammendrag

Situasjonen er preget av religionsfrihet og sekularisering. Religionsfrihet er en rett alle borgere har som åpner opp for et mangfold av religioner og livssyn. Sekulariseringen gjør at religionens betydning for samfunn og enkeltmennesker er svekket i moderne tid, selv om Den norske kirke fortsatt samler det store flertallet av nordmenn og er nevnt i Grunnloven. Norge har også et økende religions- og livssynsmangfold og religion gjør seg gjeldende på nye måter. Fem tendenser beskriver situasjonen.

Alle verdensreligioner har en plass

Alle verdensreligionene har slått rot i Norge. Utenom kristendommen er islam det største trossamfunnet. Jødedommen har vært her lengst. Også buddhisme, hinduisme og sikhisme har slått rot i Norge. Innvandring er hovedgrunnen til det voksende mangfoldet. Men noen nordmenn uten innvandrerbakgrunn har konvertert til disse religionene.

Kristendommen er blitt mer mangfoldig

Kristendommen har den største religionen i Norge. Omtrent tre av fire nordmenn er medlemmer av Den norske kirke som er en luthersk kirke. Slik er det også blant samer. De fleste innvandrere har kristen bakgrunn fra andre kirkesamfunn. Av disse er den katolske kirke størst, men den ortodokse kirke og en rekke protestantiske kirker er representert.

Livssynshumanismen og nyreligiøsitet

Livssynshumanismen er i dag et tydelig livssynsalternativ til organisert religion. Forbundet er godt etablert i samiske kjerneområder. De siste tiårene har det parallelt med sekulariseringen vokst fram en fornyet interesse for religion, til dels utenfor organiserte religioner. Fenomenet kalles nyreligiøsitet og viser seg i Alternativmesser som årlig arrangeres på ulike steder i landet. En del samer viser interesse for førkristen samisk religion. Dette er en del av det nyreligiøse bildet der førkristne religioner får oppmerksomhet.

Ingen medlemstilhørighet

Godt over ti prosent av alle nordmenn er ikke medlemmer av noe tros- eller livssynssamfunn.

Samarbeid mellom religioner og livssyn

                Nødvendig dialog og eksistensielle dialog

Nødvendig dialog handler om spørsmål som et samfunn med et religions- og livssynsmangfold må løse. De er knyttet til religionspolitikk og menneskerettigheter og er prinsipielle. Den eksistensielle dialogen foregår mellom mennesker med ulik tro for å lære hverandre og seg selv bedre å kjenne.

                Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

                Siden 1996 har STL vært en viktig møteplass for religioner og livssyn i Norge. Rådet er et sted der religiøse ledere samtaler om aktuelle saker i media, også saker det står strid om. Rådet driver også med religionsdialog. I dag satses det mye på å tilrettelegge det religiøse livet for alle grupper.

Mangfold som etisk og filosofisk utfordring

                Den etiske utfordringen

Den etiske utfordringen er å leve godt sammen på tvers av forskjeller. To holdninger gir problemer.

Når alle er like

For det første er det mulig å late som om mangfoldet ikke finnes, at alle er like. I så fall respekteres ikke andre i deres forskjellighet.

Identitet som dreper

For det andre er det mulig å legge for stor vekt på forskjellighet. Det skjer når identitet bindes entydig til religion eller nasjon eller etnisk gruppe. Resultatet kan bli sjåvinisme, rasisime, men også drap, terror og vold.

Et samfunn av enighet og forskjeller

Modellen om overlappende enighet får fram at et folk kan ha ulike helhetssyn, men likevel leve godt sammen. Enigheten begrenses til noen viktige verdier som overlapper helhetssynene. Den offentlige samtalen trenger gjensidig anerkjennelse for å kunne fungere. Mange legger vekt på at nasjonale symboler og felles referanser skal binde folket sammen, selv om både symboler, kultur og historie er i endring.

Konflikttemaer

I dagens situasjon er det flere konflikttemaer. Her har vi framhevet tre temaer der det er uenighet. Det først er likestilling mellom kjønnene, det andre er homofile og lesbiskes situasjon og det tredje er ytringsfriheten og dens grenser. I slike spørsmål er det stadig diskusjon ofte knyttet til konkrete saker som dukker opp.

Den filosofiske utfordringen

Mangfoldet i vår tid gjør at ikke noe ståsted i religion eller livssyn kan tas for gitt. De fleste møter daglig medmennesker med andre livstolkninger enn sin egen. I en situasjon med full religionsfrihet, betyr dette at vi selv må stå inne for den vi vil være. Filosofisk sett er forventningen at den enkelte må kunne gjøre rede for grunnlaget for ens tro og de verdiene vedkommende bygger på.

Religionsfilosofisk reiser mangfoldet spørsmål om hva det betyr at en religiøs tradisjon er bærer av sannhet i møte med andre sannheter. Dette er en utfordring som håndteres forskjellig. Noen insisterer på at ens egen tradisjon er den eneste bæreren av sannheten. Men i alle religioner og livssyn er det også en åpenhet for at andre tradisjoner inneholder innsikter som kan berike ens egen tradisjon.