Kristendom i sammendrag

Religionsstatistikk og religionsgeografi

Om lag 2,3 milliarder kristne på verdensbasis.

Majoritetsreligion i de fleste land i Europa, Amerika, Australia og i en rekke land i Afrika sør for Sahara. Store minoriteter i flere asiatiske land.

I Norge er nesten ni av ti borgere medlem av et kirkesamfunn. 76,9 % av befolkningen er medlem av det største lutherske kirkesamfunnet, Den norske kirke (2010). De aller fleste kirker er representert i Norge.

Retninger: ulike kirkesamfunn

Kristendommen er delt inn i en rekke ulike kirkesamfunn. Størst er den katolske kirke med 1,1 milliard medlemmer over hele verden. Den ortodokse kirke har omtrent 260 millioner medlemmer med tyngdepunkt
i den østlige delen av Europa. De orientalske kirkene har flere titalls millioner medlemmer. De protestantiske kirkene har til sammen mange hundre millioner medlemmer. I dag er karismatisk kristendom i sterk vekst.

Organisering

Det lokale religiøse fellesskapet, kalt menigheten, er knyttet til kirken, de kristnes gudstjenestehus. Gudstjenesten ledes mange steder av en prest. Biskopen er den religiøse lederen i et større geografisk område – et bispedømme.

I noen kirker har prester og biskoper stor makt, ikke minst i lærespørsmål. I andre kirker har vanlige medlemmer større makt, og flere kirker er organisert uten biskoper.

Den katolske og den ortodokse kirke har utviklet klosterfellesskap av munker og nonner.

Kultiske elementer

De kristnes kultiske rom er kirkerommet. Her feires gudstjenestene. Mange kristne ber og synger salmer hjemme også. En del har tradisjon for å henge opp kors og religiøse bilder i hjemmet.

Den hellige Skrift – Bibelen – blir alltid lest under den kristne gudstjenesten.

Bønn er den viktigste kristne riten, dåp og nattverd de kristne ritualene i gudstjenesten.

Gudstjeneste feires på søndag som en feiring av Jesu oppstandelse fra de døde. De største festene er jul, påske og pinse.

I den katolske og ortodokse kirke er hellige steder viktige pilegrimsmål.

Materielle og estetiske uttrykk

Kirken er kristendommens hellige hus. I norske lutherske kirker er det vanlig med langkirker som består av skipet der menigheten sitter og koret med alterring og alter der nattverden feires. Det er alltid døpefont, prekestol
og lesepult. Katolske kirker kjennetegnes av tabernakelet der det innviede nattverdbrødet blir oppbevart. Katolikker dypper fingrene i et kar med vievann når de kommer inn i kirken og gjør korsets tegn. Skriftemål finner sted i kirkerommet og skriftestolen er sentralt plassert. Ortodokse kirkebygg er som regel bygd med kupler, et symbol på himmelhvelvingen.

Bildeforbudet i Det gamle testamentet er opphevet av de store kristne kirkene. Begrunnelsen er at Gud selv ble menneske, et levende bilde i verden. I den ortodokse kirke er bildekunsten knyttet til malte ikoner. I den
katolske kirke er det vanlig med både malerier, glassmalerier og skulpturer. I lutherske kirker er kunsten ofte konsentrert om altertavlen med et Jesusmotiv. I dag er det også mange andre former for utsmykning.

Kirketekstiler er vanlig i de store kirkene. Kirkeåret markeres ved hjelp av liturgiske farger på prestens klær, prekestol, alter og lesepult. Albaen er navnet på den hvite prestekjolen.

Kirkemusikken er mangfoldig i kristendommen. I den ortodokse kirke er det et menighetskor uten instrumenter. I den katolske kirke er enstemmig sang, kalt gregoriansk sang, vanlig i klostrene. Rundt de store høytidene oppføres det store kor- og orkesterverk i den katolske, lutherske og anglikanske kirke. Den lutherske kirke er kjent for orgelmusikk og salmesang. I karismatisk kristendom legges det stor vekt på lovsang.

Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk

Virkelighetsoppfatning: Tiden strekker seg fra skapelse til endetid. Gud har skapt verden og handler i historien for å frelse den fra ødeleggelse og ondskap. Høydepunktet er Jesu liv, død og oppstandelse fra de døde. Historien ender med dommens dag og nyskapelse. Treenighetslæren handler om at Gud er ett vesen, men tre personer, Faderen (skaperen), Sønnen (frelseren) og Den Hellige Ånd (livgiveren som oppretter fellesskap og gir håp). Inkarnasjonen er beskrivelsen av at Gud blir menneske for å frelse verden.

Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde noe som gir det et spesielt verd. Det er en helhet av kropp og sjel. Mennesket er skapt godt, men vender seg vekk fra Gud og trenger å bli frigjort fra sin synd. De fleste kirker legger vekt på at mennesket har en fri vilje.

Etikk: Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har det et ansvar for å verne om livet. Det dobbelte kjærlighetsbudet er viktig: Mennesket skal elske Gud og elske sin neste som seg selv. Den gylne regel er en sentral norm: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem. De ti bud er leveregler hentet fra Det gamle testamentet.