SYNAGOGEN I OSLO 100 ÅR

Kong Harald mottar bønneboka siddur under 100-årsjubileet for synagogen på Sankthanshaugen i Oslo. Foto: Simen Sund/Det kongelige hoff.I 1920 ble synagogen i Bergstien på Sankthanshaugen i Oslo innviet. På grunn av koronapandemien utsatte den jødiske menigheten i Oslo 100-årsjubileet i fjor. Til tross for at pandemien ikke er over, ble jubileet markert 25. november i år. I tillegg til menighetens medlemmer deltok også innbudte gjester, de mest prominente var kong Harald og kronprins Haakon, barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og Oslos ordfører Marianne Borgen (SV).

Les avisoppslaget i Aftenposten og Dagsavisen og les om religionens materielle og estetiske uttrykk, s. 24-25 i læreboka, og om synagogen på s. 154-155. 

Forslag til oppgaver til dette stoffet:

1) Synagogen har stor verdi for den jødiske menigheten, slår rabbiner Joav Melchior fast. Hva er det han særlig framhever som viktig?

2) Rabbineren beskriver forholdet til kongehuset som nært og betydningsfullt. Hva er det han her legger vekt på? Hva er den symbolske betydningen av at kongen kommer på besøk?

3) Reflekter over hva det betyr for en by at religions- og livssynssamfunn får etablere seg med hellige steder og bygninger.

4) Synagogen i Bergstien i Oslo ble bygd som en ortodoks synagoge, samtidig som menigheten rommer et stort mangfold av jødisk tro og praksis. At synagogen er ortodoks, betyr blant annet at menn og kvinner under gudstjenesten sitter atskilt, mennene nede i hovedrommet og kvinnene på galleriet. Søk på nettet og finn ut hvordan dette er i en reformsynagoge og en konservativ synagoge (les om jødiske retninger på s. 156-157 i læreboka).