FREDAGSPREKENEN I MOSKEENE

12.10.2021

Norsk overtar

Minbaren i Molla Çelebi-moskeen i Istanbul. Moskeen er tegnet av den store 1500-tallsarkitekten Mimar Koca Sinan (1489-1588). Foto: Darwinek. Creative Commons BY-SA 3.0Aftenposten har undersøkt hvilke språk som er i bruk under fredagsprekenen i norske moskeer. I et stort oppslag 8. oktober (se lenke) blir det tydelig at stadig flere moskeer tar i bruk norsk i fredagsprekenen.

Les om moskeen på s. 121-122 i læreboka, les Aftenpostenoppslaget (se tekst nedenfor), samt artikkelen om fredagsprekenen i Religion og livssyn nr. 3, 2013 skrevet av Basim Ghozlan i Det islamske forbundet (se lenke nederst, Religion og livssyn er Religionslærerforeningens tidsskrift).

Forslag til oppgaver er lagt til under bildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1) Hvorfor blir norsk stadig mer tatt i bruk i moskeene, ifølge avisartikkelen? Hva sier dette om situasjonen for islam i Norge?

2) Fredagsprekenen skjer fra en prekestol som er en fast del av inventaret i en moské. Imamen står alltid på trinnet nedenfor selve plattformen. Hva er den religiøse symbolbetydningen av dette?

3) Pek på de viktigste kjennetegnene ved fredagsprekenen, slik Basim Ghozlan skriver om det i sin artikkel i Religion og livssyn nr. 3, 2013, s. 24-27 (se lenke under). Han kommer også inn på språket som brukes. Hva er det han vektlegger her? Skiller det han sier på noen måte seg fra det som avisoppslaget legger vekt på?

4) Undersøk hva som kjennetegner språket som brukes i den moskeen som er tettest på skolen (hvis det ikke er noen moské i bygda eller byen der dere bor, går det an å undersøke nærmere hva som er situasjonen i fylket. I dag finnes det muslimske menigheter i alle norske fylker.) Dette kan gjerne gjøres av en gruppe elever i klassen som også kan intervju imamen eller en annen representant for menigheten.

5) I Religion og livssyn nr. 3, 2013 som Ghozlans artikkel er hentet fra, er det også et oppslag om en minbar i moskeen i Verksgata i Stavanger, se s. 22-23. Hva er spesielt ved denne minbaren? Hvilken betydning kan dette valget av materiale ha å si for menighetens forhold til det norske samfunnet?

6) Oppgaven kan utvides med en sammenlikning av prekenens plass i islam, jødedom og kristendom (i Religion og livssyn nr. 3, 2013 skriver Lynn C. Feinberg om jødedommen (s. 28-33) og Elisabeth Thorsen om kristendommen (s. 49-54). Merk at det er store forskjeller også innenfor religionene.

 

Før gikk det i urdu og arabisk. Hvorfor holder stadig flere imamer fredagstalen på norsk?

Aftenposten, 8. oktober 2021

Journalist Olga Stokke

[For avisartikkel med bilder og illustrasjoner, se lenke under]

 

De setter fra seg skoene før de går inn og setter seg på myke tepper. Bønnerommet fylles gradvis opp mens imam Qamar Muneer fremfører en bønn, på arabisk, som vanlig. Men så slår han over til norsk når han holder talen før fredagsbønnen.

Foran ham sitter menn i ulike aldre. Noen iført kjortel og bønnelue, andre med caps og jeans. En jente i rosa bukser sitter sammen med faren sin.

Imamen snakker litt om dommedag. Mens flere strømmer til på strømpelesten, sier han at «alle våre behov vil bli fullført gjennom Allah subhanahu wa ta-ala» (lovpriset være Ham, red.anm.) Han minner forsamlingen om Allahs evighet, storhet, barmhjertighet, tilgivelse – hvor stor makt og kontroll han har.

I fredagstalene kan imamer snakke om gudfryktighet, men også om aktuelle forhold i samfunnet, for eksempel koronapandemien.

Mange forstår alt imamen sier. Men ikke alle, får vi høre etterpå.

Norge fikk sine første moskeer for flere tiår siden. Da gikk det i arabisk, urdu og somali – innvandrernes morsmål. Mange behersket ikke norsk og slett ikke imamene. De ble hyret fra utlandet, ledet bønnen, men hadde lite kunnskap om det norske språket og samfunnet.

Norske imamer

Nå er situasjonen en annen. Noen av dagens imamer er født her, som Qamar Muneer.

Islams budskap forkynt på norsk. Det blir stadig mer vanlig, som her i Lillestrøm moské. Foto: Jan T. Espedal

Stadig flere moskeer bruker norsk når de kommuniserer med menigheten. Det finnes ingen oversikt over hvor utbredt dette er, eller når endringen startet.

Men så å si alle de sentrale moskeene i landets største byer som Aftenposten har intervjuet, opplyser at imamen deres nå holder fredagstalen på norsk.

Forsker Olav Elgvin, som har fulgt muslimske miljøer i mange år, har samme inntrykk. Han er postdok ved Universitetet i Bergen, og sent på 2000-tallet gjorde han feltarbeid i norske moskeer. Den gang brukte mange utelukkende språket fra det landet moskeens aktive opprinnelig kom fra.

Nå snakkes det også norsk i ulike arrangementer, som i foredrag, leksehjelp og koranundervisning for barn. Selve bønnen holdes fortsatt på arabisk.

Lillestrøm moské, med rundt 600 medlemmer, var tidlig ute med å bruke norsk for å kommunisere med menigheten sin.

– Norsk er vårt felles språk som alle forstår, sier styreleder Mushtaq Ahmed.

– For meg er det naturlig å holde talen på norsk, sier imam Muneer, som er født og oppvokst i Stavanger, med pakistansk familiebakgrunn.

Forstander Taleeb Khan er stolt av at de allerede for ti år siden brukte norsk, den gang da Zulqarnain Sakandar Madni var imam.

Imam og fembarnsfar Qamar Muneer i plommerød drakt har tatt med seg yngstemann Ahmed (6) til moskeen. Muneer har en åtteårig religiøs utdannelse fra England, men er imam på frivillig basis. Til daglig er han elektriker. Her er det like før går han går inn i salen for å lede fredagsbønnen og holde fredagstalen.

Mange nasjonaliteter – ett språk

De fleste moskeene opplyser til Aftenposten at de har begynt med norsk for å nå den unge generasjonen. De snakker norsk og er ikke like gode i urdu eller andre fremmedspråk. Siden mennesker med bakgrunn fra 70–90 land oppsøker moskeene, blir norsk deres felles språk.

Ismail Cüneyt Güzey leder Det muslimske samfunnet i Trondheim. Han peker på flere dimensjoner ved å ta i bruk et nytt språk, som norsk, i moskeen.

– Det tar tid å utvikle et islamsk språk på norsk. Språk utvikles jo rundt kultur. For eksempel: Hvis man leser en oversettelse av Koranen på engelsk, prøver de fleste å imitere følelsene som formidles i Bibelen. Man prøver å gjøre det høyspråklig, litt shakespeariansk. Dette er en lang prosess.

Alnor Senter i Tromsø mener moskeer bør ansette imamer som kan norsk.

– Imamer har en offentlig rolle som moskeens ansikt utad og har samtaler med både enkeltpersoner, offentlige etater og ulike organisasjoner. Det er viktig å kunne norsk for å delta i samfunnet og forstå rettigheter, plikter og samfunnet de lever i, uttaler Siv Samira Kofoed.

Generasjonsskifte – ikke for alle

Moskeer i Norge har samlet seg under to paraplyorganisasjoner, Norsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN). Begge mener det er viktig at moskeene bruker norsk.

– Vi ser et generasjonsskifte i moskeene nå. Den yngre generasjonen som er oppvokst i Norge, begynner å ta lederposisjoner og daglig drift av moskeene. Ikke alle kan arabisk, urdu eller somali, men de aller fleste kan forstå og gjøre seg forstått på norsk, sier Marte Nøren, prosjektleder i MDN.

Mustafa Mahmood, informasjonsansvarlig i IRN, påpeker at moskeene har en viktig rolle som brobygger og aktør i lokalsamfunnet. Ikke minst har koronaepidemien vist behov for å spre informasjon.

– Derfor det viktig at det brukes et språk som alle forstår. Vi ser at omfanget øker, og det er hyggelig.

Men fortsatt er det moskeer som ikke bruker norsk. I Jamaat E-Ahle Sunnat, en av de største og eldste moskeene i Oslo, går det fortsatt i urdu, med unntak av en liten prøveperiode før koronaepidemien. Ifølge forstander og daglig leder Ghulam Sarwar er det ikke noe i veien med imamens norskkunnskaper, men det er flest eldre som kommer. De er ikke så stødige i norsk. Sarwar bedyrer at de vil bruke norsk i fremtiden fordi:

– De unge kan norsk, ikke urdu.

Er norsktalende imamer mer liberale?

Moskeer er i årevis blitt kritisert for å ha imamer som forstår hverken norsk eller det norske samfunnet. Fra flere hold er det blitt løftet frem som en trussel mot integrering av muslimer. I 2016 sa Jan Bøhler, som da var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, at gode norskkunnskaper hos imamer og moskeer kan forebygge parallellsamfunn i Norge.

Men forsker Olav Elgvin påpeker at norsktalende imamer ikke nødvendigvis er mer liberale. Han ser at noen av disse imamene er mer liberale, andre er mer fundamentalistiske.

– Det er ganske tydelig for meg at det ikke er noen automatikk i at norsktalende imamer er mer liberale, sier Elgvin.

Han mener at det norske språkets inntog i moskérommene har naturlige forklaringer:

– Dersom moskeene skal nå de nye generasjonene som har vokst opp i Norge, har de rett og slett ikke så mye valg. På lang sikt må alle inkludere norsk i aktivitetene sine.

Forskeren peker på til dels motstridende tendenser blant muslimer som er oppvokst i Norge: Noen omfavner en mer progressiv islam, andre heller i en mer fundamentalistisk retning. Samtidig ser han at den første generasjonen innvandrere, som ikke nødvendigvis er gode i norsk, gjerne oppsøker arrangementer på språket i opprinnelseslandet.

Hvordan reagerer moskégjengerne?

Lillestrøm moské tømmes. Ut kommer Raymond (40) med medbrakt bønneteppe under armen. Han konverterte til islam i fjor:

– For meg er det avgjørende for å forstå det som blir sagt. Det vil bidra til å inkludere konvertitter til å forstå budskapet bedre, ikke minst detaljene, sier han.

Men Mohammed Aldager skjønte lite, bortsett fra selve bønnen, da. Det er ikke lenge siden han kom til Norge fra Irak. Datteren Danyah (8) forsto mer av norsken. Mohammed Aldager skjønte lite av det som ble sagt i moskeen, bortsett fra bønnen. Han har ikke vært her lenge, han kommer til å forstå når han lærer mer norsk. Datteren Danyah liker å være med faren i moskeen. 

To smilende karer som har fulgt utviklingen tett, er Rafi Bhatti (75) og Abdul Rashid (71). På klingende norsk forteller de om 50 år i Norge, samme arbeidsplass i alle år. Men ikke samme moské, ikke samme språk.

– Da vi kom i 1973, snakket ingen av oss norsk. Nå er alt forandret. De fleste snakker norsk, selvfølgelig må moskeen bruke et felles språk, sier Rashid.

Kamerat Bhatti istemmer:

– Hvis man ikke forstå hva som blir sagt, blir det jo ikke viktig å komme hit.

 

Dette sier moskeene om norsk språk

Oslo:

Jamaat E-Ahle Sunnat bruker ikke norsk. Men de sier de vil gjøre det i fremtiden.

Tawfiiq Islamsk Senter, den somaliske moskeen, har ikke svart på Aftenpostens henvendelser.

Det Islamske Forbundet – Rabita har brukt både norsk og arabisk i fredagstalen, trolig siden 2000. I starten ble taler oversatt fra arabisk, men så oppsto det behov for fredagsbønn i flere omganger. De fleste behersker norsk, men et stort flertall snakker arabisk, derav begge språkene. Norsk benyttes også på møter, kurs, seminarer.

Islamic Cultural Centre har hatt halvt om halvt med norsk og urdu siden 2000-tallet.

Holmlia moské, Masjif Aisha Holmlia, har hatt fredagstalen på norsk i nesten 15 år, siden de ansatte en imam som snakker flytende norsk.

World Islamic Mission holder fredagstalen på urdu og norsk. De husker ikke når de startet med det. Flertallet av de besøkende behersker norsk bedre enn andre språk og etterlyser mer forståelse om islam på norsk.

Tauheed moské begynte med norsk fredagstale i 2010 fordi flere unge folk begynte å komme. Moskeen vil at muslimer skal få informasjon på det språket de forstår best.

Lillestrøm:

Moské Omar Al-Farooq – Lillestrøm moské begynte med fredagstale på norsk for ca. ti år siden.

Bergen:

Bergen Moské har i ca. fire-fem år delt fredagstalen i to språk – norsk og arabisk. Noen ganger tales det på arabisk, urdu, somali og norsk. Norsk brukes i styremøter, undervisning og i de fleste aktiviteter.

Tromsø:

Alnor Senter begynte med fredagstale på norsk i 2012. Da fikk de en imam som snakker norsk. Han holder talen først på arabisk, så på norsk. Før foregikk alt på arabisk. Oversettelse til norsk og engelsk ble delt ut. Dessuten norsk i møter, seminarer og undervisning.

Trondheim:

Det muslimske samfunnet i Trondheim har de siste ti årene brukt norsk i tillegg til arabisk. Fredagstalen deles i to: først 15 minutter på arabisk eller engelsk, så på norsk.

Kristiansand:

Muslimsk Union i Agder begynte med fredagstale på norsk i 1997. Hovedspråket er norsk foruten i selve bønnen, som alltid er på arabisk. Norsk ved høytider og feiringer, ved vigsler og dødsfall.

I Norge er det registrert ca. 182.800 medlemmer i muslimske trossamfunn, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

 

Nettressurser

Cappelen Damm