VAKSINER OG GLOBAL RETTFERDIGHET

President Joe Biden fikk 27. september sin tredje dose med koronavaksine. Skjermbilde, NBC News.Etter en lang periode med restriksjoner og begrensninger på samvær i det offentlige rom, åpnet Norge 25. september opp landet. Bakgrunnen for stengningen har som kjent vært COVID 19-pandemien. Mange er lettet over at landet har kommet hit, inkludert lærere og elever. Lokalt kan det fortsatt være begrensninger, smittevernstiltak kan fremdeles iverksettes, for eksempel på skoler med mye smitte. Men det er ikke lenger nødvendig med nasjonale tiltak. En viktig grunn er at så mange nordmenn nå er vaksinert.

Samtidig er COVID-19-vaksiner et knapphetsgode. Det produseres rett og slett ikke nok vaksiner i verden til å dekke behovet. Pandemien har fått tydelig fram hvordan rike land har hatt en helt annen tilgang enn fattige land til vaksiner som sikrer befolkningens helse og gjør det mulig å åpne landet opp. I de fleste afrikanske land har noen få prosent av befolkningen blitt vaksinert. Nesten åtte av ti nordmen har fått én dose, mens flere enn to av tre har fått to vaksinedoser (24. september, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet).

I et debattinnlegg i Aftenposten (se lenke under) har Katarini Storeng og Antoine de Bengy Puyvallée ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo pekt på at dette er en urettferdig situasjon.Hun mener også at Norge har en forpliktelse her som landet ikke har fulgt opp. Dette er et tema som berører politikk og samfunn, men det er også etisk spørsmål som handler om hva som er rett å gjøre og hvordan liv best kan beskyttes.

Les innlegget til Storeng (se lenke under). Les om etiske modeller på s. 292-295 i læreboka.       

Mulige oppgaver til dette stoffet. De  kan arbeides med både individuelt og i plenum.

1) Hva er hovedpoenget til Storeng i dette innlegget?

2) Hvordan beskriver hun Norges handlemåte i den globale pandemisituasjonen? Oppsummer hva Norge konkret burde ha gjort, ifølge Storeng.

3) Ta utgangspunkt i de etiske modellene på s. 292-295 i læreboka. Hvordan kan henholdsvis konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk kaste lys over hva som har vært riktig å gjøre i en pandemi? Hvilken av disse modellene kan tydeligst brukes til å støtte opp under Storengs argument? Etiske modeller brukes gjerne om individuelle handlemåter. Ser dere noen problemer med å ta dem i bruk på utformingen av en nasjonal politikk?

4) Hvordan bør norske politikere håndtere hensynet til Norges interesser og hensynet til global rettferdighet? Samtal om spørsmålet med utgangspunkt i pandemisituasjonen.