TIDEN RENNER UT

Flommen i Sentral-Europa i juli 2021 etterlot seg mange døde og enorme materielle skader. I Tyskland som var verst rammet, omkom nærmere 200 mennesker i flommen. Her fra byen Altenahr i Rheinland-Pfalz. Stillbilde, NRK Dagsrevyen, 15. juli 2021.

FNs klimapanel slo 9. august fast at tiden for å forhindre ødeleggende global oppvarming renner ut og at verdenssamfunnet ikke lenger kan vente med å foreta omfattende endringer av samfunnstrukturer og levemåter for å redusere utslipp av klimagasser.

Dette er både et etisk og politisk spørsmål som er aktuelt å arbeide med i faget religion og etikk.

Les bakgrunnsteksten nedenfor om den aktuelle situasjonen (under oppgavene). Les om menneske og naturen som etisk utfordring på s. 300-304 i læreboka.

For lærere kan det være perspektiver å hente i artikkelen "Bærekraftundervisning i faget religion og etikk", skrevet av en av læreverkets forfattere, Ole Andreas Kvamme, se lenke nederst.

Forslag til oppgaver (plukk ut dem som virker mest aktuelle nå, så er dette et tema det er mulig å komme tilbake til senere i skoleåret):

1) Klimaendringene er merkbare overalt, selv om de ødeleggende konsekvensene er ulikt fordelt. Hvordan merker dere klimaendringene der dere bor? Snakk gjerne med en godt voksen (som foreldre, besteforeldre eller andre) som har bodd på stedet flere tiår enn dere. Hvordan har årstidene endret seg? Har naturen og artsmangfoldet endret seg? Har det vært eksempler på ekstremvær der du bor?

2) Etikk handler både om å avklare hvilke handlinger som er moralsk riktige og hva som kjennetegner gode fellesskap og gode samfunn - altså både om hva som er rett og hva som er godt. Bruk denne forståelsen og samtal om hva som gjør klimasaken til et etisk spørsmål. Ta gjerne utgangspunkt i hva som trues av den globale oppvarmingen.

3) A) De fleste av oss i Norge har et ressursforbruk som ikke er bærekraftig. Les punktene i artikkelen "7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt" (lenke under) og vurder hvordan du kan redusere forbruket ditt. Klargjør hva du kan gjøre noe med og hva du ikke har innflytelse på. Hva skal til for at du faktisk gjennomfører dette?

B) Undersøk hva skolen du går på har gjort av energiøkonomiserende tiltak. Er skolen et forbilde for andre, eller har det vært liten oppmerksomhet om slike tiltak? Hva kan gjøres mer konkret? Er dette et tema for Elevrådet eller bør elevene unngå å engasjere seg i sånne saker?

C) Forskningssjef Steffen Kalbekken uttalte i NRKs Debatten etter at FNs klimapanel hadde lagt fram 1,5-gradersrapporten i 2019:

- Slik politikken er lagt opp i dag, er det nesten sånn at man forsøker å skjerme enkeltpersonene fra tiltakene som betyr noe. Selvfølgelig er det sånn at redusert forbruk, livsstilsendringer, kan ha stor effekt på å få ned utslippene, men politisk er det vanskelig, og derfor er det ikke på listen over de tiltak man vanligvis diskuterer.

Bør et miljøskadelig privat forbruk begrenses gjennom offentlige tiltak eller er det en privatsak som det offentlige ikke skal blande seg inn i? Diskuter spørsmålet der dere finner gode eksempler på hva en offentlig regulering av privat forbruk kan bety helt konkret. Vurder også hvordan man kan unngå at tiltak får en sosial slagside, det vil si at den rammer mest de som allerede har minst.

4) Forskning tyder på at mange norske ungdommer, til tross for demokratiundervisning i skolen, ikke ser at de har innflytelse på politiske beslutningsprosesser. Diskuter spørsmålet i klassen. Hva slags handlingsrom opplever dere at dere har i klimaspørsmålet? Hva skal til for at dere flagger saken i sosiale medier, tar kontakt med en politiker, melder dere inn i et politisk parti eller annen interessegruppe, skriver under på opprop eller deltar i demonstrasjoner i et spørsmål som dette? Har denne saken betydning for hva dere stemmer i stortingsvalget? Hva tenker dere om skolestreikene for klimaet som fikk innflytelse på den politiske debatten fra dens begynnelse høsten 2018 til våren 2020 da pandemien tok over? Er dette en handlemåte dere mener har noe for seg og eventuelt selv vil ta del i?

5) Ta for dere en religion eller livssyn som dere etterhvert skal arbeide mer med i faget religion og etikk (i praksis er det kristendom, islam og en valgfri tredje religion, samt livssynshumanismen, se egne avsnitt i lærebokkapitlene om forholdet mellom menneske og natur).). Dere kan eventuelt fordele ulike religioner og livssyn i klassen med korte framlegg for hverandre. Undersøk hvordan religionen eller livssynet kan motivere for et miljøengasjement. Er det tenkbart at religionen eller livssynet kan være til hinder for et miljøengasjement? Oppgaven kan gjerne utvides ved å vise til konkrete nettkilder.

6) Undersøk klimaspørsmålet i valgkampen fram mot Stortingsvalget 13. september (her er det mulig å samarbeide med andre fag, som norskfaget). Her kan grupper i klassen ta for seg partiprogrammene til de ulike partiene med særlig henblikk på hvilke miljø- og klimatiltak som anbefales og hvordan disse begrunnes. Dette kan være en bakgrunn for en helklassesamtale om hva Norge bør gjøre på dette feltet. Se spesielt på Norges posisjon som olje- og gassnasjon, planene for nasjonale utslippskutt og norske bidrag til å bevare regnskog.

7) Etter hvert skal dere i religion og etikk-faget arbeide med konkrete etiske modeller i etikkundervisningen. I arbeidet med dette temaet kan det allerede nå være mulig å se nærmere pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk og hva disse etiske tenkemåtene kan bidra med til å kaste lys over klimatrusselen (se s. 303-304 i læreboka).

INGEN TID Å MISTE

Den 9. august publiserte FNs klimapanel første del av den sjette klimarapporten sin (se lenke under). Over 700 forskere og eksperter fra 90 har bidratt i arbeidet med å kartlegge den mest oppdaterte kunnskapen om klimaendringene. 19 av disse er norske forskere.

Forskerne er sikrere enn noen gang på at klimaendringene som nå finner sted i all hovedsak er menneskeskapte, knyttet til utslipp av klimagasser som bidrar til at kloden slipper ut mindre av varmen fra sola, den såkalte drivhuseffekten. Hovedbudskapet er at tiden for å forhindre en global oppvarming som vil svekke livsvilkårene på kloden betydelig, renner ut. Det er ikke tid til å vente med omstillinger som radikalt reduserer utslippene av klimagasser.

Kunnskapen om menneskeskapte klimaendringer har vært internasjonalt kjent helt siden 1980-tallet, tydelig uttrykt i FN-rapporten Vår felles framtid  (se lenke under), som ble lagt fram i 1987 av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland. Også den gang ble det slått fast at man var sent ute. Rapporten siterer Irving Mintzer fra World Resources Institute som allerede i 1985 i en av kommisjonens høringer slo fast:

'Virkningene av "drivhuseffekten" kan til syvende og sist bli katastrofale. Etter grundige vurderinger er vi kommet til at det allerede svært sent å starte prosessen med å finne mottiltak. Å øke folks bevissthet, finne støtte for politiske initiativer i det enkelte land og til slutt gjøre multinasjonale vedtak for dempe utslipp-økningen, vil ta tid." (se Vår felles framtid, s. 133, lenke under).

Likevel har utviklingen siden 1980-tallet gått i gal retning, det vil si at de globale utslippene har økt betydelig.

FNs klimapanels rapport 9. august ble lagt fram samtidig med nyheter om ekstremvær fra ulike deler av kloden, med rapporteringer av branner, flommer og varmerekorder. Enkelthendelser kan i seg selv ikke forstås som et uttrykk for klimaendring, men risikoen for ekstremvær øker med den globale oppvarmingen. Juli måned i år var den varmeste måneden som noensinne er målt på kloden, ifølge amerikanske forskere (The Guardian, 13. august 2021, se lenke under).  Konsekvensene av klimaendringer ligger ikke lenger i en fjern framtid, men er merkbare og ødeleggende nå.

Jana Sillmann, forsker ved forskningssenteret CICERO, Universitetet i Oslo, er en av forfatterne av rapportens kapittel om ekstremvær. Hun forteller til Klassekampen 10. august 2021 at økte temperaturer vil føre til hyppigere og mer ekstremt ekstremvær.

- De flommene og brannene vi ser i dag, er hinsides vår forestillingsevne, men om man ser på alle scenariene, vil dette bli mer vanlig.

Hun konstaterer at ekstremvær er kommet for å bli, men at det er mulig å begrense skaden – det er stor forskjell på 1,5 grader og 2 grader temperaturøkning.

Ekstremvær er kommet for å bli, men det er mulig å begrense skaden, slår Sillmann fast.

FNs klimapanel tar i rapporten ikke opp hvordan man skal få til en reduksjon av de globale utslippene av klimagasser. Dette er et politisk spørsmål som får stadig større oppmerksomhet og er blitt en del av den norske valgkampen fram mot stortingsvalget 13. september.

Det er samtidig et etisk spørsmål. Etikk handler om å avklare hva det vil si å handle rett og hva som kjennetegner gode fellesskap og gode samfunn. I videregående skole er religion og etikk det skolefaget som tar opp etiske spørsmål i størst bredde og dybde. Mange vil hevde at den økologiske krisen som handler om at mennesket som art over lang tid har hatt et forbruk som overskrider klodens bæreevne, representerer den viktigste etiske utfordringen i dag. Det er snakk om en trussel mot livet på kloden i dag og i framtida med ødeleggende konsekvenser for både menneske og andre arter.

Grunnleggende sett handler miljøtrusselen også om forholdet mellom menneske og natur, et tema som er behandlet i egne avsnitt i kapitlene om religioner og livssyn i læreboka I samme verden, se også s. 304 i læreboka).