ENDRINGER I ABORTLOVEN?

Fra 1. mai-demonstrasjon i 1978, året da selvbestemt abort ble vedtatt i Norge. Reservasjonsretten som parolen kritiserer, handler om helsepersonells rett til å reservere seg mot å utføre abortinngrep. Foto: Arbeiderbladet/Arbark.I Norge har det vært selvbestemt abort siden 1978 (se lov om svangerskapsavbrudd, lenke nedenfor). Loven innebærer at gravide kvinner selv kan ta avgjørelsen om provosert abort før utgangen av tolvte uke i svangerskapet (se s. 308-309 i læreboka). Etter tolvte uke skal ønsket legges fram for en nemd som består av to leger. De skal ta sin avgjørelse i samråd med den gravide kvinnen. Det åpnes for abort fram til 18. uke og, hvis det er særlig tungtveiende grunner, også etter dette. Men hvis man kan «anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis».

I de fleste tilfeller får den gravide kvinnen som ønsker abort, medhold hos den oppnevnte nemnden. I abortloven heter det ellers at «kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.» På denne måten blir fosterets rettsstilling i abortloven gradvis styrket gjennom svangerskapet.

På sitt landsmøte i april gikk Sosialistisk Venstreparti inn for å avskaffe nemndsystemet og legge avgjørelsen hos kvinnen også etter 12. uke, i praksis helt fram til og med 22. uke. I vedtaket heter det at kvinnen skal få «rett på rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring og i etterkant av abort.» Denne rådgivningen skal være frivillig. Vedtaket til Sosialistisk Venstreparti handler om å sikre kvinnens selvbestemmelse som et overordnet hensyn. Kristelig folkepartis leder Kjell Ingolf Ropstad har pekt på hvordan vedtaket her ser vekk fra at rettsvesenet til fosteret styrkes gradvis. "Det er veldig dramatisk og helt feil vei å gå," uttalte Ropstad til Aftenposten 25. april. KrF er det politiske partiet på Stortinget med det mest restriktive synet på selvbestemt abort.

Det er en rekke partier som støtter fjerning av abortnemndene fram til 18. uke, både Arbeiderpartiet, MDG og Venstre. Partiet Rødt ønsker i likhet med SV å utvide grensen for selvbestemt abort til 22. uke.

Les om abort som et etisk tema på s. 308-309 i læreboka.

Mulige oppgaver til dettes stoffet (som kan løses både individuelt og i plenum):

1) Ta utgangspunkt i situasjonen til Nadine (i læreboka). Hva er det som kan gjøre spørsmålet om selvbestemt abort til et etisk dilemma? (Bruk gjerne modellen bak i læreboka (s. 368) i arbeidet med dette spørsmålet).

2) I dag skal et ønske om abort etter 12. uke avgjøres av en abortnemnd. Hva taler for og mot en slik praksis? Hva tenker dere om formuleringen i dagens abortlov som styrker fosterets rettsstilling gjennom svangerskapet (se ovenfor)?

3) Nemndordningen kan oppleves som belastende for kvinnen som ønsker abort. Samtal om hva som her kan være krevende.

4) I dag blir stadig flere forhold ved fosteret kjent i løpet av svangerskapet. Bør dette ha betydning for abortlovens utforming? I så fall hvordan?

5) Klassekampens leder 29. april (se lenke under) er tilbakeholden overfor SV og Rødts abortvedtak. Hva begrunnes dette med? Diskuter synspunktet.

I arbeidet med dette temaet er det mulig å få tanker og følelser som det kan være godt å snakke med andre om. Både venner og familie kan her være viktig, men også en lærer, rådgiver, helsesøster eller andre voksne som man har tillit til.