HATEFULLE YTRINGER

12.03.2021

Hva er lov, hva er rett?

 

Samfunnsdebattanten og forfatteren Sumaya Jirde Ali er blitt utsatt for hatprat og sjikane som i 2020 førte til en dom i Høyesterett. Foto: Gry Kristiansdatter, Aschehoug Forlag.

I den ferske boka Hatefulle ytringer. Lov og rett i krenkingens tid (Cappelen Damm, 2021) undersøker journalisten Olav Østrem lovreguleringen av hatefulle ytringer i Norge. Men han er ikke bare interessert i hva som står i loven og hvordan den håndheves. Østrem er også opptatt av samtaleklimaet i samfunnet. Her er lovverket bare er ett av flere normsett som får fram hva som er rett og galt.

Les omtalen nedenfor og lærebokas omtale av det pluralistiske samfunnet som en etisk utfordring (s. 331-338).

NOEN FORSLAG TIL OPPGAVER:

1) Hvorfor bør ytringsfrihet være en grunnleggende rettighet i samfunnet? Forsøk å finne de tre gode grunner. (Oppgaven er kanskje lettest å besvare hvis du forestiller deg en situasjon der ytringsfriheten trues.)

2) Studer § 185 i straffeloven (gjengitt nederst i omtalen under). Hvilke grenser setter denne paragrafen for hva man kan si offentlig i Norge? Diskuter hvordan denne paragrafen både kan forstås som en innskrenkning av og et forsvar for ytringsfriheten.

3) I sin nye bok viser Østrem til en Høyesterettsdom knyttet til en Facebook-ytring rettet mot samfunnsdebattant og poet Sumaya Jirde Ali i fjor. Ali hadde kritisert politikeren Sylvi Listhaug og skapt en storm i støttegruppen hennes: «Fuck dere muslimer», «Niggerkjærringer» og «Debatter med ei apekatt?! ... la dem få en banan å sloss om!», ble det skrevet i kommentarfeltet. Så publiserte en eldre kvinne denne kommentaren: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.» Kommentaren var så nedverdigende og krenkende, mente Høyesterett, at den eldre kvinnen ble dømt.

A) Hvordan kan slike utsagn true ytringsfriheten? Forsøk å forestille dere hvordan det er å bli omtalt på denne måten.

B) Hva gjør den siste kommentaren som Høyesterett slo ned på, annerledes enn de andre som ble rettet mot Sumaya Jirde Ali? Hva forteller dette eksempelet om hvordan paragraf 185 håndheves i det norske rettsvesenet?  

4) Østrem er opptatt av at et ytringsansvar går lenger enn ytringsfriheten og skriver: «Egne moralske grenser og god gammeldags folkeskikk er retningslinjer slik lov og rett er det. Ihvert fall gjelder det for måten vi snakker med hverandre på. De fleste former for mobbing, utskjelling og annen språklig trakassering er noe de fleste tar avstand fra, men som ikke nødvendigvis er ulovlig. Omfanget av hva som anses å være uakseptabel og smakløs språkbruk, strekker seg mye lenger enn det man i en domstol vil bli dømt for. Lovens grenser signaliserer imidlertid et alvor. Hit, men ikke lenger.» (S. 9)

Ta utgangspunkt i denne vurderingen og diskuter hva som bør kjennetegne språkbruken i klassen.

5) Internett og sosiale medier har endret på samtaleklimaet de siste årene, i Norge som i mange andre land. Det er ikke bare negativt. Nye grupper og nye stemmer har kommet til, terskelen for å ytre seg har på mange måter blitt lavere. Samtidig sprer hatefulle ytringer om seg og mange trues også til taushet.

Samtal om hvilket ansvar enkeltmennesket og samfunnet har for å vedlikeholde og styrke en god samtalekultur i sosiale medier. I hvilken grad er dette noe som kan og bør reguleres av lovverket?

 

 

OM HATEFULLE YTRINGER

Ytringsfriheten har en sentral plass i det norske samfunnet, tydelig uttrykt som en menneskerettighet i § 100 i Grunnloven. Samtidig har ytringsfriheten noen grenser. En sånn grense handler om hatefulle ytringer, omtalt i § 185 i straffeloven, som verner ulike minoritetsgrupper mot å bli utsatt for hatprat.

I en fersk bok om hatefulle ytringer er journalisten Olav Østrem opptatt av lovreguleringen av slike ytringer i Norge. Men han er ikke bare interessert i hva som står i loven og hvordan den håndheves. Han er også opptatt av hvilket samtaleklima som utvikler seg der lovverket bare er ett av flere normsett som får fram hva som er rett og galt.

Det er lett å se at de to lovparagrafene referert til ovenfor kan stå mot hverandre. Den ene vil verne om retten til ytre seg, den andre vil verne om retten til å slippe å bli utsatt for hatefulle ytringer. Men Olav Østrem viser at i forarbeider til § 185 har det vært like viktig å se de to paragrafene i sammenheng. Hvis et menneske som ytrer seg i det offentlige rom blir utsatt for sjikane og hat, kan belastningen bli så stor at vedkommende trekker seg tilbake. På den måten kan hatprat vel så gjerne forstås som en trussel mot ytringsfriheten som en utøvelse av denne friheten.

En viktig begrunnelse for ytringsfriheten er å sikre en fri meningsutveksling i det offentlige rom. Idealet er at dette fører til at de beste argumentene vinner fram, og kritikkverdige utsagn og synspunkter blir tilbakevist i full offentlighet. Men, påpeker Østrem, dette idealet svarer ikke helt til sånn offentligheten ser ut i dag, med sosiale medier der enhver kan legge ut ekstreme, hatefulle ytringer, ofte i diskusjonsrom med liten plass for motforestillinger.

Olav Østrem skriver at en viktig bakgrunn for boka er erfaringer i egen familie.

 «Diskusjoner om hets og hatpart er noe som for lenge siden dukket opp hjemme hos oss. Jeg er gift med en britisk kvinne som har afghanske aner [Nazneen Khan-Østren, en kjent journalist og forfatter som blant annet har skrevet om sitt forhold til islam, red. anm.], og vi har to tenåringssønner som i likhet med mange Oslo-ungdommer må forholde seg til identitet og flerkultur. Med muslimsk bakgrunn, Khan som del av etternavnet og mørkere hud, hår og øyne enn gjennomsnittsnordmannen, er jeg noen ganger redd for at slengbemerkninger om annerledeshet kan bli en negativ del av identeten deres. De vokser opp i en hverdag der det ikke er uvanlig å høre «muslim», «homo», «pakkis» og «jøde» bli brukt som skjellsord. Unger med kurdisk, somalisk og polsk bakgrunn opplever stadig vekk negative tilrop. Hissige krangler om n-ordet er en gjenganger.» (S. 8).

Denne bakgrunnen er med på å forklare at boka er opptatt av mer enn jus og lovparagrafer, framfor alt utfordringer knyttet til å leve godt sammen på tvers av meningsforskjeller og andre forskjeller.

Her er likevel de to aktuelle lovparagrafene:

§ 100: Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

 

§ 185 i straffeloven: Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig​ eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  1. a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
  2. b) religion eller livssyn
  3. c) seksuelle orientering
  4. d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
  5. e) nedsatte funksjonsevne

Nettressurser

Cappelen Damm