TROS- OG LIVSSYNSAMFUNN

26.02.2021

Bidrar de positivt til det norske samfunnet?

 

I august 2019 ble tronarvingen Ingrid Alexandra konfirmert i Den norske kirke. Men bidrar tros- og livssynsamfunn positivt til det norske samfunnet? Spørsmålet stilles i en meningsmåling gjennomført blant et utvalg nordmenn på slutten av fjoråret. Foto: Lise Åserud, NTB, Scanpix.Ifølge en fersk spørreundersøkelse mener flertallet av de som har et klart svar (det vil si 49 prosent), at tros- og livssynssamfunn bidrar til positive verdier for det norske samfunnet. Siden 2008 har støtten likevel gått tilbake (i 2008 var den på 65 prosent), litt flere svarer nei (2008: 24 prosent, i dag: 30 prosent) og vet-ikke-gruppen har økt betydelig (2008: 11 prosent, nå: 21 prosent).

Aftenposten publiserte tallene 16. februar (se tekst nederst). Det er Kantar på oppdrag fra Human-Etisk Forbund som gjennomførte undersøkelsen i desember i fjor, og den omfattet 1023 spurte. En rekke ulike spørsmål tas opp, og formålet er å avdekke utviklingstrekk og holdninger knyttet til eksistensielle og etiske tema, Human-Etisk Forbund og forholdet mellom stat og kirke (kilde: e-post fra Human-Etisk Forbund, 26. februar 2021).

Ungdom er i undersøkelsen den gruppen der færrest oppgir at de tror på Gud (2 av 10). Likevel vurderer flere i denne gruppen (52 prosent) enn blant gjennomsnittet at tros- og livssynssamfunn bidrar positivt.

FORSLAG TIL OPPGAVER SOM KAN GJØRES INDIVIDUELT, I GRUPPER OG I PLENUM

Les om religions- og livssynsmangfoldet i Norge på s. 320-328, samt artikkelen i Aftenposten (gjengitt nederst).

1) Oppsummer bildet som tegnes i læreboka – hva er de viktigste trekkene ved religions- og livssynssituasjonen i Norge?

2) Hva mener dere den aktuelle spørreundersøkelsen kan fortelle om tros- og livssynssamfunns stilling i det norske samfunnet i dag?

3) I Aftenpostens artikkel intervjues blant andre Cathrine Backer (18), professor Pål Ketil Botvar fra Universitetet i Agder og generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund om hvordan det kan gi mening at ungdom er mer positive til tros- og livssynssamfunns bidrag enn gjennomsnittet. Vurder synspunktene deres. Hva vil dere selv legge mest vekt på?

4) Se på formuleringen av dette spørsmålet i undersøkelsen: «Mener du de forskjellige tros- og livssynssamfunn vi har i Norge bidrar til positive verdier for det norske samfunn?» Diskuter hva som kan gjøre det krevende å gi et klart og entydig svar på dette spørsmålet. Gjør undervisningen dere har i religion og etikk dette lettere eller vanskeligere?

5) Diskuter spørsmålet gjengitt i 4) i klassen der dere først klargjør hva dere legger i å «bidra til positive verdier for det norske samfunnet».

6) Det er Human-Etisk Forbund som står bak spørreundersøkelsen (se bakgrunnstekst over oppgavene). Har det betydning for hvordan dere forstår denne nyhetssaken?

 

 

UNGDOM ER MINST RELIGIØSE, MEN MEST POSITIVE TIL TROSSAMFUNN

Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 16. februar 2021 

(Se lenke nedenfor til full artikkel med bilder og grafikk, tilgang forutsetter abonnement).

For første gang mener under halvparten av oss at tros- og livssynssamfunn bidrar med noe positivt til samfunnet. Det tradisjonelt kristne Norge blir det stadig mindre igjen av.

Men blant ungdom skjer det noe interessant. Selv om troen på Gud er enda lavere i de yngre aldersgruppene (kun 2 av 10 blant de under 45 år), er ikke ungdom mest negative til tros- og livssynssamfunn. Over halvparten (52 prosent) av dem er positive til slike samfunn.

I Oslo sentrum treffer vi Leonora Jacobsen (19), som beskriver seg som «kristen, men ikke praktiserende». Venninnen Cordelia Sørbye (18) regner seg som «ganske ateist», mens Cathrine Backer (18) regner seg som «kristen, men vet ikke helt hvor mye». De kjenner seg igjen i at folk på deres alder er positive til tros- og livssynssamfunn.

– Vi unge blir kjent med mange folk fra ulike religioner på skolen. Vi er blitt vant til å sammenligne religioner og dyrke likhetene. Da ser vi at de ikke er så forskjellige, sier Cathrine Backer.

Det er Human-Etisk Forbund som har fått Kantar til å stille et representativt utvalg nordmenn dette spørsmålet: «Mener du de forskjellige tros- og livssynssamfunn vi har i Norge bidrar til positive verdier for det norske samfunn?»

I desember 2020 var bare 49 prosent positive. Det er færre enn noen gang siden målingene startet i 2008. Forskere knytter den fallende positiviteten til den jevnt fallende religiøsiteten i samfunnet.

«Ganske ateist»

Ateist Cordelia Sørbye kjenner ikke motstand mot de troende, selv om hun ikke tror selv.

– Det viktige er at religion er valgfritt og at man ikke presser noen til å tro. Respekt for den enkeltes valg er viktig, synes hun.

Innvandring fra land med andre religioner har ført til at flere unge i Norge i dag er eksponert for andre religioner enn den de er vokst opp med i egen familie. Samtidig er unge mindre religiøse enn eldre. Man kunne kanskje forvente at det fører til økt skepsis til tro- og livssynssamfunn generelt. Det motsatt er altså tilfelle.

Svarene både fra jentene vi treffer og fra undersøkelsen er godt i tråd med det professor Pål Ketil Botvar ved Universitet i Agder fant i Religionsundersøkelsen i 2019.

– Spesielt ungdom i byene har jo en bredere bekjentskapskrets. Vi vet at kontakt bidrar til å bygge ned frykt og fordommer. Selv om ungdom ikke kobler seg selv på religionen, mener de det er ufarlig at andre gjør det. På mindre steder kan det imidlertid godt hende at mange er mer religiøse, men mer intolerante, sier Botvar.

«Mangfoldskompetanse»

Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund mener den positive holdningen blant unge skyldes at de har mer «mangfoldskompetanse».

– Min forståelse er at unge er mer åpne for at dette feltet skal ha et mangfold. I Osloundersøkelsen så vi for eksempel at de unge er mer positive til å tilrettelegge for bønn, eller det å bære religiøse symboler, enn eldre, påpeker han.

Like fullt faller altså støtten til tros- og livssynssamfunn i hele befolkningen, slik at under halvparten av oss mener disse samfunnene yter et positivt bidrag. Men fortsatt er klart flere positive enn de negative. Bare 30 prosent av oss svarer nei på at tros- og livssynssamfunn bidrar positivt. Vet ikke-gruppen er nemlig stor. Den er fordoblet på tolv år.

Synkende støtte til tros- og livssynssamfunn skyldes altså ikke at vi er mer skeptiske til religiøse minoriteter. Den såkalte muslimskepsisen har vært stabil over lang tid.

Roar Hind er leder av offentlig avdeling i Kantar. Han har fulgt feltet lenge.

– Jeg tror at den generelle sekulariseringen i samfunnet forklarer mer av denne økende skepsisen. Stemningsskifter i befolkningen kan riktignok gi utslag på denne typen spørsmål, men de siste årene (målt gjennom Integreringsbarometeret i 2017 og 2019) har vi sett en generelt økende positivitet til innvandring, påpeker Hind.

Nettressurser

Cappelen Damm