NORGE:

07.01.2021

Verdens beste land å bo i?

Fotografi: NASA/ GSFC/ NOAA/ USGSFNs indeks for menneskelig utvikling («Human Development Index: HDI) vurderer utviklingsnivået til ulike land. Norge toppet rangeringen for første gang i 2001, og har vært øverst på listen 16 år på rad. På bakgrunn av dette har Norge blitt kalt verdens beste land å bo i. Før jul offentliggjorde imidlertid NRK (se lenke under) og flere andre medier at når miljøavtrykk regnes inn, endrer bildet seg.

Indeksen for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at menneskelige mål skal være det viktigste kriteriet. På den måten skiller den seg ut fra vurderinger som bare legger vekt på økonomiske forhold, slik som brutto nasjonalprodukt. HDI legger vekt på både helse, utdanning og økonomi. Men heller ikke denne indeksen tar med alt. Den ser for eksempel ikke på ulikhet, fattigdom og sikkerhet.

Et annet forhold som ikke fanges opp, er miljøavtrykket i de ulike landene. I år har imidlertid FN laget en ny indeks som fanger opp denne dimensjonen, kalt PHDI. P-en står her for «Planetary pressurses-adjusted»; denne indeksen er altså en bærekraftjustert indeks for menneskelig utvikling. Med denne indeksen havner Norge på en 16. plass over de vurderte landene.

Les om etikk og politikk og mennesket og naturen på s. 298-304 i læreboka. Les NRK-oppslaget om FNs indekser (se lenke under). Studer de to indeksene for utvikling og hvilke kriterier som her er benyttet (se lenker under).

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

1) Strengt tatt kan ikke indekser som HDI og PHDI måle hva som er et godt land å bo i. Her er det mange forhold som spiller inn, og alle kan ikke fanges opp av noen enkle kriterier. Likevel forteller kriteriene noe viktig. Se nærmere på HDI-kriteriene (lenke under). Hva er det som her blir vektlagt? Hva tror du er grunnen til at Norge topper listen over land med utgangspunkt i disse kriteriene?

2) Les om den bærekraftjusterte indeksen for menneskelig utvikling (PHDI).

A) Pek på sammenheng og forskjeller mellom disse to indeksene.

B) Et viktig spørsmål kan her være hvor mye bærekraft skal bety. Her kan gjerne en gruppe elever i klassen med matematikk fordypning (S2 eller R2) gå nærmere inn på de beskrevne modellene.

C) Hva er det som gjør at Norge havner på 16. plass på PHDI-listen og på 1. plass på HDI-listen?

3) Er det riktig å legge inn belastningen på kloden som et mål på utviklingsnivået til et land? Bør dette også være en målestokk på om et land er godt å bo i? Samtal om spørsmålene.

4) Hvilke kriterier vil du først og fremst legge vekt på hvis du skal avgjøre hva som er et godt land å bo i? Kan noen av disse kriteriene supplere indeksene til HDI og PHDI?

5) Begreper som medborger og verdensborger får fram et ansvar mennesker har som del av et samfunn og en verden. (se s. 300 i læreboka). Diskuter hva dette ansvaret innebærer i en tid med økologisk krise og klimakrise, fattigdom og økende økonomiske forskjeller.  Forsøk å konkretisere ansvaret i tre punkter knyttet til hva henholdsvis den enkelte og samfunnet kan gjøre.

6) Hva gjør klimatrusselen til en etisk utfordring?

7) Forholdet mellom menneske og natur er tatt opp i i tilknytning til urfolk på s. 301-302 i læreboka, og i egne avsnitt knyttet til de enkelte religioner og livssyn. Her kan klassen fordele ulike tradisjoner mellom seg og undersøke hvordan synet på mennesket og natur både kan være et hinder for og en motivasjon for å endre samfunnet i en bærekraftig retning.

Nettressurser

Cappelen Damm