DEBATT OM FLYKTNINGPOLITIKK

Teltleir utenfor Athen med syriske flyktninger. Foto: Julie Ricard, unsplash.com Prioritering av forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger

I forhandlingene om statsbudsjettet før jul fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at Norge skal prioritere kristne kvoteflyktninger. Gjennomslaget har ført til diskusjon om norsk flyktningpolitikk.

Setningen som ble vedtatt i Stortinget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individer ved uttak av overføringsflyktninger.»

En overføringsflyktning - eller kvoteflyktning - kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissariat for flyktninger. Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot. Ifølge avtalen nå skal Norge neste år ta imot 3 000 kvoteflyktninger. Det siste har vært en viktig sak for Kristelig folkeparti, som slår fast at aldri tidligere har Norge tatt imot flere kvoteflyktninger. KrF ønsket imidlertid i utgangspunktet ikke å få inn formuleringen om bestemte religiøse grupper.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen uttalte, ifølge VG, 2. desember:

– Det har dessverre vært umulig å redusere antall kvoteflyktninger. Men for første gang skal kristne forfulgte prioriteres, selv om vi vet at regjeringen i utgangspunktet er imot dette.

Partiet er også fornøyd med et annet gjennomslag, som å heve botidskravet for rett til permanent opphold for flyktninger i Norge fra tre til fem år.

Kristen nestekjærlighet og menneskesyn

Den kristne dagsavisen Vårt Land skrev på lederplass 5. desember: «Dersom kristne kvoteflyktninger prioriteres foran muslimer, er det et brudd både med kristen nestekjærlighet og menneskesyn. Som nasjon må vår flyktningpolitikk bygge på at alle utsatte flyktninger har de samme menneskerettigheter og det samme behovet for beskyttelse. Som kristne er vi forpliktet på den nestekjærligheten som omtales i Bibelen.»

Kan være i strid med internasjonale forpliktelser

De andre borgerlige partiene, Høyre, KrF og Venstre, har vært tydelig på at avtalen omfatter andre grupper enn kristne, «også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger».  Likevel sier professor Mads T. Andenæs  ved Universitetet i Oslo som er ekspert på internasjonal humanitær rett til VG (lenke under):

– Det er ingen tvil om at ahmadiyya og jesidiske flyktninger er sårbare grupper. Men å prioritere kristne generelt kan være problematisk og kan stride mot de internasjonale forpliktelsene vi er bundet av.

– Det er utelukkende behovet for beskyttelse, og graden av forfølgelse og sårbarhet som skal avgjøre. Til det har vi FNs Høykommissær for flyktninger til å gjøre den vurderingen. Det å prioritere kristne spesielt foran andre religiøse grupper kan derfor være diskriminerende og dermed uholdbart.

Han nevner Ungarn som det eneste landet han kjenner til som gir kristne en lignende prioritering.

Andre prioriterte grupper

Norge har overfor FNs høykommissær for flyktninger tidligere meldt at man ønsker å prioritere barnefamilier, utsatte kvinner og lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og personer med variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling. Avtalen mellom de borgerlige partiene forlenger altså denne prioriteringslisten.  

Frp sin begrunnelse

På Fremskrittspartiets nettsted begrunnes prioriteringen av kristne flyktninger med at det er mange kristne som blir forfulgt, at en hovedårsak er islamsk ekstremisme og at kristne lettere kan integreres i Norge enn andre forfulgte grupper. Her nevnes ikke andre religiøse minoriteter (se lenke nederst).

Fremskrittspartiets utgangsposisjon i forhandlingene med regjeringen var at Norge ikke skulle ta imot noen kvoteflyktninger. Sånn sett har partiet kun fått delvis gjennomslag i denne saken.

Mer om FNs høykommissariat for flyktninger

FNs høykommissariat for flyktninger har for øvrig mottatt Nobels Fredspris to ganger, både i 1954 og i 1981 for sin humanitære innsats. Her har Nobelkomiteen lagt vekt på at flyktninghjelp er et grunnleggende ferdsarbeid (se lenke under).

Flyktninghjelpen har offentliggjort en oppdatert, global stastistikk over mennesker på flukt. Den viser at det var flest syriske flyktninger i 2019 (se lenke under).

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1. I denne saken knyttes religion til ulike forhold. A) Identifiser de viktigste måtene religion blir brukt på her. B) Denne saken handler kanskje også om hvilket bilde vi har av Norge i verden. Forsøk å knytte de ulike måtene å bruke religion på, til dette spørsmålet.
2. Les om humanistiske verdier på s. 227-229 i læreboka. Hvilke verdier er det som aktualiseres av denne saken om religiøse grupper som prioriteres?
3. I denne debatten vises det også til andre verdier enn humanistiske verdier. Hvilke verdier er det?
4. Å gi mennesker på flukt rett til å søke asyl er en del av Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det ulike syn på hvor mange flyktninger Norge skal ta imot og altså hvem som skal prioriteres. Hva tenker dere om det? Fordel de politiske partiene i grupper i klassen og finn ut hva som kjennetegner det enkelte partiets flyktningpolitikk. Bruk dette som et utgangspunkt for en diskusjon i klassen.