LUKKEDE MILJØER

26.11.2020

Religionskritikk i ny dokumentarserie

Stillbilde fra nrk.noNRK Brennpunkt publiserer nå dokumentarserien Guds utvalde som retter et kritisk søkelys mot lukkede, kristne menigheter. De enkelte episodene avdekker miljøer preget av sosial kontroll og sterke utstøtingsmekanismer. Serien tar blant annet opp lederes forhold til penger og innsyn i medlemmenes privatliv.

NRKs dokumentarserie har allerede bidratt til å sette norsk religionspolitikk på den offentlige dagsorden. Unge Høyre ønsker at støtten til tros- og livssynssamfunn bør erstattes av en frivillig kirkeskatt (se lenke nederst på siden). SVs stortingsrepresentant Petter Eide har tatt til orde for å forby interne domstoler i menigheter (se lenke), noe som kommer fram i dokumentarens episode om Jehovas vitner.  På den andre siden er det også medlemmer av menighetene som opplever at serien framstiller dem som hjernevasket og uten evne til å tenke selv, et bilde de ikke kjenner seg igjen i (se lenke til innlegg på verdidebatt.no av Salome Schoeler fra Brunstad Christian Church).

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET (HER MÅ LÆRER OG KLASSE GJØRE ET UTVALG):

I læreboka kan avsnittene om funksjonelle religionsdefinisjoner (s. 20-21), religionskritikk (s. 280-285), kristen humanisme (s. 230-232) og konflikttemaer i et pluralistisk samfunn (s. 335-338) være aktuelle å trekke inn i arbeidet med dette stoffet.

1) Hva kan fenomenet religion gjøre med mennesker, grupper og samfunn? (Alternativt: hvilke behov er det religion oppfyller?) Les om funksjonelle religionsdefinisjoner i læreboka (s. 20-21) og oppsummer.

a) Se klippet fra Brennpunktdokumentaren om Jehovas vitner (lenke under), der Ida forteller sin historie.

b) Hva er det Ida opplever som vanskelig? Hvilke funksjoner ved religion er det her som melder seg som særlig viktige?

c) Les mer om Jehovas vitner i artikkelen i Store norske leksikon (se lenke under). Hvordan beskrives praksisen med eksklusjon der?

2) I 2018 viste tall fra Integreringsbaromenteret at én av fem nordmenn er skeptiske til personer med kristen tro, et tall som har økt litt de siste årene. Religionsforskeren Irene Trysnes (se lenke under) hevder at mediene bygger opp under opprettholdelsen av stereotypier som kan bidra til å forklare dette: - Media skaper ofte et bilde av kristne som konservative og restriktive og kobler det til dømmende holdninger. Og er det noe nordmenn liker dårlig, så er det når noen retter en pekefinger.

Kan Brennpunktdokumentaren bidra til å befeste dette inntrykket? Hvordan kan samfunn og skole nyansere dette bildet?

3) Et eksempel på et NRK-program som gir et helt annet bilde av kristne, er en episode i serien «Ikke spør om det», der en gruppe prester i Den norske kirke kommenterer spørsmål om blant annet sex, homofili, helvete, spøkelser og livet etter døden (se lenke under). Se for eksempel de to innslagene om homofili («Kan skeive folk gifte seg?», «Er homofili fælt?»). Hva slags bilde av kristne og kristendom viser seg her? Sett i sammenheng med Brennpunktdokumentaren, hva forteller disse to NRK-programmene om mangfoldet i kristendommen?

4) En gruppe i klassen eller hele klassen kan se en av episodene i Brennpunkt-serien (se lenke nedenfor) og arbeide med oppgavene under.

a) Oppsummer de sentrale historiene som her fortelles, og hva det er som her kritiseres. Hvilke sider ved fenomenet religion er det som blir spesielt synlige?

b) Hva forteller dokumentaren om hvorfor mennesker ønsker å leve i denne religiøse sammenhengen?

c) Gir dokumentaren et større perspektiv på den religiøse retningen som blir framstilt? Forsøk ev. å supplere dette bildet ved å finne mer ut om hva denne retningen står for.

d) Hva kan gjøres med de kritikkverdige forholdene som her avdekkes? Diskuter spørsmålet i klassen.

5) NRKs dokumentarserie har ført til debatt om norsk religionspolitikk. I 2012 endret Stortinget Grunnlovens paragrafer om statskirkeordningen (se s. 328 i læreboka). Men selv om båndene mellom staten og Den norske kirke løsnet, er det fortsatt sånn at Den norske kirke mottar støtte over statsbudsjettet. For å sikre en likebehandling, har andre religioner og livssyn rett til tilsvarende støtte som regnes ut per medlem.

Er det riktig å opprettholde denne støtteordningen overfor tros- og livssynssamfunn som bryter med verdier som det ellers er stor oppslutning i det norske samfunnet? Diskuter spørsmålet i klassen.

Verdien som tidligere ofte har blitt trukket fram, er likestilling mellom kjønnene, ivaretatt gjennom likestillingsloven som tros- og livssynssamfunn er unntatt fra (se s. 336 i læreboka). Begrunnelsen for fritaket er at hensynet til religionsfriheten skal få vekt – også dette en viktig verdi som Norge er forpliktet på, ut fra menneskerettighetene.

To interesserte elever kan gjerne forberede en presentasjon av argumentene for dagens ordning og for alternative ordninger (for eksempel i) ingen støtte til noen og ii) støtte til alle, men med flere tydelige kriterier som må oppfylles for å få støtte). Nedenfor er en lenke til Barne- og familiedepartementets oversikt over tros- og livssynssamfunn som får støtte og hva som er dagens lovverk på dette området.

Nettressurser

Cappelen Damm