TRUSLER MOT LIV, YTRINGSFRIHET OG MANGFOLD

03.11.2020

Terroren i Frankrike og Østerrike

Franske religiøse ledere fra islam, jødedom, kristendom og buddhisme minnes Samuel Paty 22. oktober 2020. Foto: Claude Truong-Ngoc / Wikimedia CommonsFormålet med terror er å polarisere, skape frykt og destabilisere et samfunn. Dette kjennetegner også terroren som de siste ukene har rammet Frankrike og nå nylig Østerrike. Drapet på læreren Samuel Paty i forstaden Conflans-Sainte-Honorine utenfor Paris 16. oktober ble utført av en ung mann som var oppvokst i Frankrike med tsjetsjensk familiebakgrunn. En konkret foranledning ser ut til å ha vært lærerens bruk av Muhammad-karikaturer i undervisningen om ytringsfrihet. Men gjerningsmannen var ikke knyttet til skolen og hadde fått kjennskap til dette gjennom sosiale medier. Hans familie  med opprinnelse i Tsjetsjenia kom til Frankrike da han var seks år gammel. Torsdag 29. oktober gikk en tunisisk statsborger inn i katedralen i den sørfranske byen Nice og drepte tre mennesker med kniv. Mannen hadde nettopp ankommet Frankrike via Italia.

Mandag 3. november skjøt flere menn rundt seg med rifle i sentrum av den østerrikske hovedstaden Wien. Foreløpig er det rapportert at fire mennesker er drept og langt flere skadet. En av gjerningsmennene ble skutt og drept av politiet mandag kveld. Innenriksministeren har omtalt den avdøde som IS-sympatisør, og han skal ha vært utstyrt med et belte av eksplosiver som viste seg å være falskt.

Terrorhandlingene er forskjellige og kan være ulikt motivert. Et fellestrekk er at de rammer det voksende religions- og livssynsmangfoldet i Europa og truer den offentlige samtalen om hvordan man lever godt sammen på tvers av forskjeller. Konkret rammes menneskeliv og åpenheten i samfunnet. Lærerdrapet retter seg også mot skolen som en nøkkelinstitusjon i samfunnet. Når frykt sprer seg, kan det bli vanskeligere å få fram forskjeller og bringe inn nyanser. Dette kan religion og etikk-faget kanskje bøte på. Oppgavene under er innspill til dette.

 

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

1) Les om ytringsfrihet i læreboka på s. 337-338.

a) Diskuter Per Edgar Kokkvolds forsvar for ytringsfriheten. Hva er det han legger vekt på her?

b) Hvilke begrensninger legger norsk lov i dag på ytringsfriheten?

c) I læreboka står det: «Det er ikke sikkert det er klokt å offentliggjøre alt som er tillatt å trykke. Noen ytringer skaper rett og slett et dårlig debattklima. Slike avveininger foretar enhver debattredaksjon når den vurderer tekster som sendes inn, og da ikke bare i saker som berører religion og livssyn.» Diskuter denne vurderingen.

d) Hva er sammenhengene mellom ytringfriheten og religions- og livssynsmangfoldet i et samfunn?

2) På side 332-333 beskrives to holdninger som kan være problematiske i møte med religions- og livssynsmangfoldet, for det første en tanke om at alle egentlig er like og for det andre en gruppeidentitet som skaper fiendebilder.

Hvordan viser disse holdningene seg i terroren og reaksjoner på terroren som har rammet Frankrike de siste ukene?

3) Les om ulike retninger i islam på s. 124-130.

a) Oppsummer noen viktige forskjeller mellom shiaislam og sunniislam.

b) Sufismen er en integrert del av islam, men har også blitt møtt med skepsis. Hvordan vil du forklare dette ut fra beskrivelsen i læreboka?

c) Hva er den historiske bakgrunnen for framveksten av islamisme? Pek på viktige skiller mellom moderate og radikale islamister.

d) Hvorfor er det viktig å lære om mangfoldet i islam?

4) Det foregår en kamp om definisjonsmakten i islam der mange ulike stemmer ytrer seg. Et spørsmål er her mulige sammenhenger mellom islam og humanisme (se også rammetekst, s. 230 i læreboka). Den norske islamforskeren Farhan Shah tar opp spørsmålet i essayet Et humanistisk islam (se lenke under). Teksten inneholder en del faguttrykk, men er likevel mulig å få et utbytte av. (Kanskje med litt hjelp fra læreren?)

a) Shah legger stor vekt på at arbeid med hellige tekster handler om fortolkning. Hva får han fram med dette?

b) Han ønsker å framheve en funksjonell religionsdefinisjon (se også s. 20-21 i læreboka). Hva bidrar dette til?

c) Hva kan være det mest utfordrende i denne teksten for mer tradisjonelle tilnærminger til islam? Diskuter spørsmålet.

Nettressurser

  • Et humanistisk islam

    Farhan Shan, islamforsker. Agendamagasin er et uavhengig nettmagasin eid av tankesmien Agenda foreningen Res Publica. Denne artikkelen inngår i en serie av artikler av norske muslimer om nytenkning i islam (de andre bidragene er tilgjengelige på nettsiden under denne artikkelen).
Cappelen Damm