Å IKKE VILLE TA LIV

13.10.2020

Militærtjeneste og pasifisme

Les den redaksjonelle teksten under oppgavene og NRKs sak om en ung kvinne som fant ut at hun ikke kunne bære våpen (lenke nederst). Oppgavene forholder seg til etikkapittelet i læreboka, s. 289-298.

 

Mulige oppgaver til dette stoffet (her er det nødvendig å foreta et utvalg):

1 Les saken på nrk.no om Hanne (se lenke under). Hva tenker du kunne vært gjort for at hun på et tidligere tidspunkt hadde funnet ut at hun ikke ville bære våpen?

2 I debatten rundt denne saken har det vært sagt at Forsvaret gir et for positivt bilde av hva verneplikt innebærer. Ut fra ditt inntrykk av dette, kanskje også fra gjennomført sesjon, har denne kritikken noe for seg? Hvis så er tilfelle, hva bør forsvaret gjøre annerledes?

3 Bruk av vold til å løse konflikter er et tema som aktualiseres for mange borgere i et land som vårt, med allmenn verneplikt.

a Les om etiske dilemmaer på s. 292 i læreboka Hva er det som gjør temaet til et klassisk etisk dilemma? Konkretiser gjerne temaet i en tenkt situasjon. Bruk modellen på s. 298 til å drøfte spørsmålet som et etisk dilemma.

b Hva er de viktigste argumentene for og mot bruk av vold til å løse konflikter?

c Les artikkelen «Ikkevold som strategi og alternativ til vold» av fredsaktivisten Jørgen Johansen (se lenke under). Hva er de viktigste argumentene hans for ikkevold?

d Reflekter over ditt eget syn på dette spørsmålet.

e Diskuter spørsmålet i klassen.

4 I de siste tiårene har Norge deltatt i kriger i ulike land, som Afghanistan og Libya. Undersøk en av disse konfliktene og Norges engasjement. Hvordan har dette blitt rettferdiggjort? Hvilke problemer involverer et slikt engasjement.

5 Oppgaven kan utvides til å undersøke ulike syn på pasifisme og bruk av vold i en eller flere religioner og livssyn. Se her lenke til Espen Schaanings bokessay Pasifismer, nedenfor.

6 Det er også mulig å inngå i et tverrfaglig samarbeid med norsk og historie, for eksempel med utgangspunkt i romanen/filmen (123 minutter) Intet nytt fra Vestfronten (forfatter: Erich Maria Remarque/regissør: Delbert Mann. Handlingen er her lagt til første verdenskrig og romanen fra 1929 er et kjent eksempel på antikrigslitteratur, filmatisert i 1979.

 

Etiske dilemmaer og militærmakt

Intet nytt fra Vestfronten henter handlingen fra første verdenskrig og er et sentralt eksempel på antikrigslitteratur. Faksimile av forsiden til De norske Bokklubbenes utgave fra 1982.I september publiserte NRK en sak om Hanne, en ung kvinne som reiste hjem fra førstegangstjenesten etter tre uker (se lenke under). Hanne hadde gledet seg til førstegangstjenesten i to år. Men da hun stod med våpenet i hånda innså hun hva det skulle brukes til.

– Men vi var der for et formål og det formålet var til syvende og sist, i verst tenkelige utfall, å ta livet av noen. Og det ser jeg for meg at jeg aldri kunne gjort. Det ble så tydelig da jeg hadde våpenet i hånda.

Hun endte altså med å reise hjem, noe som med en gang kjentes som et nederlag. Hun brukte tid på å vende det til noe positivt.

Historisk er det å ikke ville ta liv knyttet til et ideologisk standpunkt som går under navnet pasifisme. Sentralt står her overbevisningen om at konflikter skal løses med fredelige midler og ikke ved bruk av vold og militær makt. En pasifist ønsker derfor å avskaffe militærvesenet som så å si alle verdens nasjoner har utstyrt seg med.

Hanne framstår ikke som pasifist. Hun er ikke imot militærvesenet i seg selv. NRK forteller at hun ble dimittert  på grunn av våpenfobi, en diagnose militærpsykologen benyttet seg av. For en pasifist er ikke det å ikke ville ta liv en diagnose, det er et politisk standpunkt.

I Norge har vi lenge hatt allmenn verneplikt, først for menn, fra 2015 også for kvinner. I vernepliktsloven slås det fast at verneplikten er "den plikten som norske statsborgere og utenlandske statsborgere har til i fred og krig å gjøre tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste" (se lenke under).

I 1965 åpnet Stortinget for fritak for å avtjene militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Pasifister slapp å bære våpen. Selv om flertallet i det norske samfunnet støttet et militært forsvar, erkjente Stortinget at det var to syn på saken som begge måtte få plass. Dette er et eksempel på hvordan samfunnet kan løse en normkonflikt. Man anerkjenner at her er det gode grunner for å nå fram til ulike konklusjoner. I Vernepliktsloven er denne retten uttrykt i paragraf 35. Lenge måtte alle som nektet militærtjeneste gjennomføre en siviltjeneste, men denne ordningen ble avviklet i 2012.

Pasifister hevder gjerne at de som avtjener militærtjeneste, sitter med bevisbyrden. For normalt er det jo ingen som forsvarer drap som konfliktsløsning, blir det sagt. I tillegg framhever de gjerne at militærvesenet krever at en er villig til å ta liv i en situasjon der en er under andres kommando. Dette er problematisk når det faktisk er snakk om å volde et annet menneskes død. En del vil også peke på aikkevoldelige forsvarsformer. De vil neppe kunne forhindre at landet blir invadert av en fremmed makt. Men de vil kunne  mobilisere til kamp og gi en effektiv motstand med færre tap av liv (se lenke til Jørgen Johansens artikkel under).

Men et stort flertall av befolkningen støtter et militært forsvar. Internasjonalt er det få stater som ikke har et militærvesen, Costa Rica er ett av dem. Pasifister blir ofte kritisert for å være idealister som ikke ser krigens realiteter i øynene. Et annet spørsmål er om en pasifist har et moralsk ansvar for å tenke over hvilke konsekvenser det vil ha for samfunnet om det militære forsvaret blir lagt ned.

Innenfor religionene står tanken om ikkevold sterkest i buddhismen og hinduismen. Men også land der disse religionene har en sterk posisjon, har utviklet militærsystemer. Det finnes også pasifister innenfor de andre verdensreligionene (se lenke til Espen Schaanings bokessay under). Også blant livssynshumanister er pasifisme et utbredt standpunkt. I læreverket I samme verden er ikkevold tydeligst representert i Gandhis tenkning (se s. 270-271).

I europeisk filosofi har brukt av væpnet makt i konflikter blitt forsvart under begrepet rettferdig krig. Leif Tore Michelsens artikkel med samme navn (se lenke under) redegjør for denne tradisjonen og hvilke kriterier som der har vært lagt fram for å gi en etisk rettferdiggjøring av krigføring.

 

Nettressurser

Cappelen Damm