KAMP MOT RASISME

04.06.2020

Floyd-protestene sprer seg internasjonalt

Denne saken kan brukes til å oppsummere flere sider ved faget religion og etikk nå mot slutten av skoleåret.

Black lives matter har lenge vært et slagord i kampen mot politivold, sentralt i demonstrasjonene i etterkant av George Floyds død. Foto: Julian Wan, unsplash.comAfroamerikaneren George Floyd døde 25. mai under en arrestasjon i Minneapolis i USA. Videoopptak av arrestasjonen viser en usedvanlig brutal politiatferd; Floyd blir holdt i bakken ved at en av politibetjentene setter kneet mot halsen hans i mer enn åtte minutter. Floyd gir tydelig uttrykk for at han ikke får puste. Da Floyd ble merkbart dårligere, tilkalte politiet en ambulanse, men Floyds liv stod ikke til å redde. De fire involverte politibetjentene ble først avskjediget. 29. mai ble Derek Chauvin som holdt Floyd nede, arrestert og siktet for uaktsomt drap. 3. juni ble tiltalen skjerpet, og også de tre andre politibetjentene er siktet for medvirkning.

Arrestasjonen og dødsfallet er en del av et større bilde. I USA er risikoen for å bli utsatt for politivold langt større for afroamerikanere enn for andre borgere. Når protester og demonstrasjoner har spredt seg over hele landet og etter hvert også internasjonalt, er det ikke minst fordi denne saken har blitt forstått som et uttrykk for strukturell rasisme. Det vil si at systematisk diskriminering ut fra kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn viser seg i samfunnets strukturer og institusjoner, slik som i politiet. Situasjonen har ikke blitt bedre av at den amerikanske presidenten Donald Trump ikke ser ut til å anerkjenne alvoret i politivolden rettet mot afroamerikanere, men primært bekymrer seg over plyndring av butikker og ødeleggelse av eiendommer i kjølvannet av demonstrasjonene - noe som forøvrig også fordømmes av mange demonstranter.

Også i Norge har det vært demonstrasjoner, vanskeliggjort på grunn av restriksjonene mot å samle større folkemengder under koronaviruspandemien.

Rasisme er «å tillegge mennesker negative karaktertrekk på bakgrunn av deres opphav (kulturelt, religiøst, etnisk), rangere dem som mindreverdige og la dette legitimere underordning/diskriminering av dem» (Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving, sitert i artikkelen til Døving og Nustad, se lenke under). Men som begrepet strukturell rasisme viser, kan en handling fungere rasistisk, selv om den ikke er ment sånn.

MULIGE OPPGAVER TIL DENNE SAKEN - SOM KAN LØSES INDIVIDUELT ELLER SAMMEN MED ANDRE:

1) Rasisme bryter med menneskeverd og likeverd. Men kampen mot rasisme kan involvere flere humanistiske verdier (se s. 227-229 i læreboka). Hvilke vil du spesielt framheve? Begrunn svaret.

2) Hvordan kan rasisme kritiseres på grunnlag av menneskesynet i kristendommen, islam, den tredje religionen du har valgt å arbeide med, samt i livssynshumanismen?  (I de ulike kapitlene i læreboka om religioner og livssyn er det egne avsnitt som tar opp menneskesynet, og som du her kan hente fram igjen.) Er det sider ved religioner og livssyn som kan støtte opp om rasisme? Diskuter.

3) Rasisme og andre former for diskriminering viser seg på ulike måter også i det norske samfunnet. Ett eksempel er situasjonen på arbeidsmarkedet der søkere med utenlandsk-klingende navn har dårligere sjanser enn andre nordmenn (se artikkel fra Universitas under). Bruk dette eksempelet eller finn andre eksempler og diskuter hvordan slike former for diskriminering best kan motarbeides. Forsøk å komme opp med i alle fall to konkrete tiltak.

4) En viktig oppgave til den offentlige skolen i Norge er å styrke menneskeverd og likeverd i samfunnet (jf. skolens formålsparagraf). Du er nå ferdig med snart 13 års skolegang. Vurder hvordan og i hvilken grad dette målet fremmes i skolen, slik du kjenner den. Konkretiser med egne erfaringer. (Ofte blir menneskeverdet satt på spill i konfliktsituasjoner som skolen, lærerne og elevene må håndtere sammen). Hva er det faget religion og etikk først og fremst kan bidra med her?

Nettressurser

Cappelen Damm