BIOTEKNOLOGI

Kvinne mot slutten av svangerskapet. Forslaget til ny bioteknologilov utvider tilbudet om fosterdiagnostikk på et tidlig stadium. Foto: Arteida Njeshtri, unsplash.com.Tirsdag 26. mai behandler Stortinget forslagene til ny bioteknologilov som, dersom de blir vedtatt, vil bety store endringer på felter knyttet til fosterdiagnostikk, eggdonasjon og assistert befruktning.  (Se lenke nederst til artikkel på TV2 sine nettsider for oppsummering av forslagene).

Den redaksjonelle teksten under gir en bakgrunn for saken, temaene etiske dilemma og etisk argumentasjon er behandlet på s. 292-296 i læreboka og abort på s. 308-309. Les også kronikken 20. mai om fosterdiagnostikk (se lenke nederst).

I denne nyhetssaken er det etiske perspektiver på fosterdiagnostikk som blir belyst. Flere andre problemstillinger melder seg i forslagene, som også krever etisk refleksjon.

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1) Formuler det du oppfatter som det viktigste etiske dilemmaet knyttet til å utvide tilbudet om fosterdiagnostikk i Norge. Få fram verdiene som taler for og taler mot en liberalisering så tydelig som mulig. Drøft dilemmaet ved å trekke inn konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk.

2) Forsøk å forestille deg hvordan du selv vil stille deg til tilbud om fosterdiagnostikk hvis du eller kjæresten din er gravid. (Situasjonen kan legges til nåtid, men du kan også flytte den 10 år fram i tid!)

3) I denne debatten er «sorteringssamfunn» et ord som gjerne brukes av de som ønsker et restriktivt lovverk, en ordbruk som mange som ønsker en liberalisering er skeptiske til. Finn ut hva som ligger i denne ordbruken. Samtal om reguleringen av fosterdiagnostikk handler om hvilket samfunn vi vil ha.

4) Diskuter spørsmålet om endringer av regulering av fosterdiagnostikk i klassen. Her kan gjerne en elev forberede diskusjonen ved å beskrive det etiske dilemmaet som her melder seg. Vær gjerne også nøyaktig i gjengivelsen av lovforslagene, jf. lenken under til TV2 sin oppsummering.

Ellers gir boka Bioetikk i verdensreligionene (redigert av Knut A. Jacobsen og utgitt på Abstrakt Forlag i 2010) en oversikt over ulike syn på bioetikk innenfor verdensreligionene. Her viser det seg blant annet at det kan være betydelig sprik mellom uttalelser fra religiøse ledere og praksiser blant medlemmene for eksempel knyttet til fosterdiagnostikk og abort.

LIBERALERING AV TILBUDET OM FOSTERDIAGNOSTIKK

Partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har gått sammen om å foreslå endringer i dagens Bioteknologilov, som i korthet betyr en liberalisering av dagens lovverk. Så lenge Fremskrittspartiet var i regjering, ble dagens lov videreført som en del av regjeringsgrunnlaget, der Kristelig Folkeparti har vært den viktigste motstanderen mot en liberalisering. Da Fremskrittspartiet 24. januar i år gikk ut av Solberg-regjeringen, åpnet det seg muligheter for å få til endringer.

Samtidig er forberedelsen av behandlingen i Stortinget 26. mai kritisert for å gå for fort og ikke ta innover seg både faglige og etiske problemer knyttet til endringsforslagene. I en kronikk i Aftenposten 20. mai (se lenke under) kritiserte leder og direktør av det offentlige Bioteknologirådet prosessen. De viser til at vanligvis blir et lovforslag sendt ut på høring med en frist på seks uker der faginstanser kan komme med innspill. Men i denne saken har dette ikke skjedd. Når Bioteknologirådet ble bedt om å kommentere forslagene, har de kun fått noen få dager på seg.

I kronikken eksemplifiseres utfordringene lovendringene reiser ved å vise til endringer knyttet til fosterdiagnostikk. I dag er det, ved hjelp av en blodprøve fra den gravide, blitt mulig å analysere fosterets arvemateriale tidlig i graviditeten. Denne metoden, kalt NIPT (Non-Invasiv Prenatal Test), gir et bilde av risiko for langt flere sykdommer enn før, uten at metoden, ifølge kronikken, nødvendigvis gir sikre svar.  SV, Ap og Frp ønsker å gjøre denne metoden langt mer tilgjengelig enn i dag. Partiene foreslår å la ultralyd, som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, bli et tilbud til alle kvinner tidlig i svangerskapet, med tilbud om oppfølging med NIPT der sykdom eller skade er påvist. Men både innenfor disse og andre partier er det uenighet, og i mange partier på Stortinget er det representanter med ulike syn. Det viser at dette er et omstridt og krevende felt der flere etiske dilemmaer melder seg.

I et etisk perspektiv er det utfordrende at fosterdiagnostikk både har betydning for enkeltmennesket og innflytelse på samfunnsnivå. På den ene siden handler dette om enkeltmenneskers tilgang til informasjon med betydning for eget liv, i praksis gravides kunnskap om fosteret de bærer på. På dette grunnlaget kan gravide så vurdere om de eksempelvis vil bære fram et barn som kan innebære ekstra oppfølging. Her vil synet på fosterets moralske status spille inn, noe det er ulike syn på, jf. spørsmålet om selvbestemt abort (se s. 308-309 i læreboka).

På den andre siden blir spørsmålet også knyttet til hvilket samfunn man vil ha. Er det ønskelig med et samfunn der en rekke tilstander som det er mulig å leve gode liv med, fjernes fra befolkningen? Mennesker med Downs syndrom, for eksempel, opplever at når dette gjøres til et tilbud for alle, blir deres menneskeverd utfordret. I land med en liberal lovgivning har også antallet med Downs syndrom gått ned.

Individperspektivet og samfunnsperspektivet henger sammen. Dette blir tydelig når fosterdiagnostikk gjøres til et rettighetsspørsmål. Skal rettigheter oppfylles, kreves en oppfølging fra samfunnets side. Men også her viser ulike syn seg. Et liberalt syn vil kunne legge vekt på den gravides rett til informasjon og til å ha frihet til å ta et eget valg, mens et restriktivt syn vil kunne framheve at også rettighetene til fosteret eller fosterets framtidige liv krever et vern.

Også likestillingstemaet har vært trukket inn. Noen har forstått forslagene til endringene av Bioteknologiloven nå som en del av en kvinnekamp (se kronikk av Hadia Tajik og Kari Elisabeth Kaski, lenke under). Andre har påpekt at en del av lovforslaget er å tilby assisert befruktning til enhver frisk kvinne over 18 år, et tilbud som ikke omfatter menn (se innlegget til Edel-Marie Haukland, lenke under).

I norsk debatt har som sagt KrF stått for en restriktiv linje i dette spørsmålet. Det er også mange kristne som er restriktive ut fra en religiøst forankret forståelse av menneskeverdet. Tilsvarende posisjoner finnes i andre religioner og livssyn. Men i likhet med andre etiske konflikttemaer er det stor variasjon i synspunkter og praksiser innenfor og tvers av religioner og livssyn.