RELIGIØST LIV UNDER KORONAVIRUS-PANDEMIEN

Plassen rundt Kabaen i Mekka er tom for pilegrimer. Saudiarabiske myndigheter har under koronavirus-pandemien stengt islams viktigste pilegrimsmål. Skjermbilde fra Voice of America.Religiøse praksiser er grunnleggende sosiale: Religion er noe som gjøres sammen med andre. Sånn er det med bønn, med gudstjenester og en rekke andre riter.

Disse praksisene blir påvirket under den pågående koronavirus-pandemien. Her legges det som kjent i Norge og mange andre land restriksjoner på hvor mange mennesker som kan samles og hvor nær hverandre man kan være. Det er spesielt religiøse menigheters offentlige virksomhet som rammes, ikke religiøst liv som også skjer for eksempel hjemme i familier. I tillegg kan jo også religiøsitet være et privat fenomen utenfor institusjoner.

I krisetider øker gjerne tilstrømningen til religiøse handlinger og hellige rom. Her er det mulig å finne rom for usikkerhet, frykt og bekymring, jf. den katolske bønnen som er gjengitt nedenfor. Det spesielle ved koronavirus-pandemien er at denne muligheten også begrenses.

Et interessant spørsmål er hvordan religiøse fellesskap forholder seg til denne situasjonen. Det finnes eksempler på religiøse grupper som fortsetter som før, men de er gjerne i utgangspunktet lite integrert i samfunnet forøvrig, slik som enkelte ultraortodokse jødiske miljøer i Israel (se lenke nederst på siden). Regelen er likevel at religiøse fellesskap følger retningslinjene fra helsemyndighetene også når det går utover helt grunnleggende sosiale sider ved religionen. Forholdet til liv og helse har forrang. Men utover dette kan det utfolde seg en kreativitet både på sosiale medier og på andre måter. Human-Etisk Forbund er en livssynsorganisasjon som tilbyr ikke-religiøse seremonier, og denne aktiviteten blir også rammet av smittevernstiltakene nå.

Lenkene nedenfor gir eksempler på retningslinjer som er innført i ulike religioner og livssyn. I tillegg er det en avisartikkel som får fram alternative samlingsmåter og uttrykksmåter som har utviklet seg i Den norske kirke, og en britisk artikkel om hvordan pilegrimsreisene til Mekka også rammes nå (foreløpig gjelder forbudet umrah, den "lille" pilegrimsreisen, men det kan også omfatte hajj, som begynner i slutten av juli). Artikkelen om ultraortodokse jøder i Israel viser hvor raskt bildet kan endre seg. Artikkelen ble skrevet da dette miljøet nektet å følge myndighetenes råd, men slutten av artikkelen  handler om hvordan lederskapet har endret syn, og nå legger vekt på at liv og helse kommer først.

Les om religionens sosiale funksjon og ulike religionsdimensjoner på s. 20-27 i læreboka.

Bønn lagt ut på den katolske kirkes nettsted: katolsk.no

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1) Hva menes med religionens sosiale funksjon? Kom med eksempler.

2) Det sosiale er en av religiones mange dimensjoner. Kom med eksempler på hvilke uttrykk denne dimensjonen kan ha.

3) Gå til lenkene nedenfor og velg deg retningslinjene i to ulike religiøse retninger som du undersøker nærmere. 

a. Hvilke konkrete tiltak er satt i verk for å begrense smittefare?

b. Sies det i retningslinjene noe om alternative måter å møtes på og være sammen på?

c. Knyttes religionens eller livssynets budskap sammen med kampen mot pandemien på noen som helst måte?

d. For mange kan begravelser være det aller mest krevende rituale å gjennomføre i den situasjonen vi er i nå. Hvorfor er det sånn? Finn ut hvordan begravelser gjennomføres i det lokalsamfunnet du bor i. (Her er det mulig å gå til nettsteder til kommunen, menigheter eller begravelsesbyrå.)

e. Undersøk hvordan en menighet på hjemstedet ditt forholder seg til situasjonen. Utforsk her om det foregår aktivitet på menighetenes nettsteder. Det går også an å sende en henvendelse til en lokal religiøs leder med noen spørsmål. Denne oppgaven kan gjennomføres ved at ulike menigheter fordeles på elever i klassen og så kan man dele svarene skriftlig - eller muntlig hvis den digitale undervisningen gir anledning til det.