KORONAVIRUSET

Tiltakene mot koronaviruset har nå ført til at norske skoler er fysisk stengt, mens undervisningen fortsetter på digitale plattformer. Denne nyhetssaken knytter koronaviruspandemien til etiske problemstillinger som er omtalt på s. 288-317 i læreboka.

Hentet fra helsenorge.noVerdens helseorganisasjon erklærte 11. mars koronavirusspredningen som en pandemi. Det finnes flere koronavirus, men viruset som nå sprer seg er kalt sars-CoV-2 og gir sykdommen covid-19 (se lenke til artikkel på snl.no nederst). En pandemi er en sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et meget stort geografisk område. For å beskrive spredningen innenfor et avgrenset geografisk område brukes gjerne ordet epidemi  (jf. koronavirusepidemien i Norge).

Spredningen av koronaviruset har skjedd raskt. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. Det første tilfellet i Norge ble registrert 26. februar i Tromsø. Den smittede hadde oppholdt seg i Kina. Senere har mange nordmenn blitt smittet på skiferie i Nord-Italia eller Østerrike. I dag øker smitten mellom nordmenn som ikke har vært i utlandet. De fleste som blir syke, får kun en mild sykdom der de viktigste symptomene er feber og tørrhoste. Men det er også tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall, først og fremst blant mennesker med et redusert immunforsvar, som eldre og personer med annen underliggende sykdom. Derfor er det satt i verk sterke tiltak for å begrense smitten.

12. mars vedtok den norske regjeringen at barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner fysisk skulle stenge. Også andre samlingssteder innenfor kultur, religion og idrett ble omfattet av denne beslutningen. En rekke yrker som medfører nærkontakt mellom mennesker og som ikke er nødvendig for liv og helse, har også innstilt virksomheten. I tillegg er det innført regler om 14 dagers karantene (det vil si å holde seg hjemme) for nordmenn som har vært i utlandet. Advarsler mot i denne situasjonen å reise på hytta, handler både om å unngå smittespredning og om at mange hyttekommuner har begrenset kapasitet til å håndtere mange syke.

På noen få dager er samfunnet vårt blitt radikalt endret. Samtidig har befolkningen fått retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg for å begrense smitte. Det er mulig å være smittebærer allerede før sykdom er brutt ut. Viruset overføres fra luftveiene hos en smittet person/syk person til en annen person på tre måter; gjennom luften ved at personen for eksempel nyser eller hoster, ved direkte kontakt når viruset er kommet på hendene og overføres ved kontakt med andre og ved indirekte kontakt når viruset blir overført til gjenstander gjennom nys/host eller ved at den smittede eller andre har hatt viruset på hendene og andre kommer i kontakt med gjenstanden. Retningslinjene som Helsedirektoratet har offentliggjort (se illustrasjonen over og lenke til helsenorge.no nedenfor) handler alle om å begrense smitten med utgangspunkt i disse tre smitteveiene: Bruke papirlommetørkle når du nyser og kaste det etter bruk og vaske hendene. Nyse i albuen hvis du ikke har papirlommetørkle tilgjengelig. Vaske hendene ofte og grundig, særlig når du har vært ute blant folk. Bruke hånddesinfeksjon hvis håndvask ikke er tilgjengelig. I tillegg er det ikke anbefalt å klemme, håndhilse og være fysisk tett på andre enn ens aller nærmeste.

Nokså like land i Europa har håndtert koronaviruspandemien forskjellig. For eksempel har Norge og Danmark gått langt i å sette i verk generelle tiltak som å stenge offentlige institusjoner som skoler, samt kulturelle møteplasser. Sverige har, i alle fall så langt, valgt å holde grunnskolene åpne.  Argumentet er at smitte er vanskelig å helt unngå, at hjemmet ikke er et trygt sted for mange, at epidemien må få gå sin gang, og at koronaviruset bør håndteres som en alvorlig influensa. Det snakkes om betydningen av å utvikle en flokkimmunitet i befolkningen, som på sikt vil sørge for at spredningen i befolkningen avtar. Men også i Sverige oppfordres befolkningen til å følge de samme individuelle hygienerådene som er gitt av norske helsemyndigheter. 17. mars anbefalte svenske myndigheter å stenge de videregående skolene i landet, og Storbritannia som lenge valgte en åpnere linje, har siden innført strengere reguleringer. Det legges vekt på at koronaviruset smitter lettere enn et influensavirus og dødeligheten er høyere. Reiserestriksjoner og stenging av nasjonale grenser er et tiltak som mange land har satt i verk. Fasiten på hvilke samfunnstiltak som har de beste konsekvensene, sitter ingen med for øyeblikket, men nasjonale forskjeller viser at det ikke nødvendigvis bare finnes én riktig måte å håndtere denne krisen på.

Mulige oppgaver til dette stoffet

Les innledningen ovenfor og om etikk på s. 289-300 i læreboka.

1) Moral dreier seg om å handle rett, etikk om å begrunne moralske handlinger. Hvordan kan retningslinjene til Helsedirektoratet (se over) begrunnes etisk? Ta utgangspunkt i de tre etiske modellene som er omtalt i læreboka; pliktetikk, konskevensetikk og dydsetikk. Retningslinjer gjør ikke bruk av dømmekraft og vurderingsevne overflødig. Er det noen situasjoner med risiko for smitte som ikke er fanget opp av retningslinjene?

2) Tiltakene som er iverksatt mot spredningen av koronaviruspandemien, er omfattende og griper inn i enkeltmenneskers liv. Begrunnelsen av disse tiltakene er knyttet til hensynet til de som er aller mest utsatt blant oss. Vurder denne begrunnelsen med utgangspunkt i de tre etiske modellene. Hvilken av disse modellene er det som tydeligst støtter en slik prioritering?

3) Statsministeren har i den aktuelle situasjonen begrunnet tiltakene som er iverksatt ut fra hensynet til solidaritet. På s. 228-229 i læreboka er solidaritet omtalt som en av humanismens sentrale verdier ved siden av menneskeverd og likeverd, demokrati, frihet og integritet og kritisk tenkning. Reflekter over hvorfor akkurat solidaritet framheves i disse dager. Ta for deg en av de andre humanistiske verdiene og diskuter hvordan den kan trekkes inn i situasjonen nå.

4) Les om forholdet melllom etikk og politikk på s. 298-300 i læreboka.

a) Hva kan coronaviruspandemien lære oss om dette forholdet?

b) Et viktig politisk spørsmål er hvordan byrdene i den situasjonen vi er i, fordeles i befolkningen. Hvem er det som bærer de største omkostningene? Undersøk hvordan både virusspredningen og myndighetenes tiltak går ut over ulike aldersgrupper og yrkesgrupper. Her er det også mulig å se på kompensasjonsordninger og støtteordninger knyttet til krisepakker som vedtas og dilemmaer som melder seg.

5) De strenge tiltakene som er satt inn, handler om å dempe smittespredningen nå. Etterhvert vil samfunnet vende tilbake til en normalsituasjon og om en stund (hvor lenge til vet vi ikke ennå) vil pandemien være over. Etikk handler blant annet om å reflektere over hva som kjennetegner det gode samfunnet. Hvilke kvaliteter ved det samfunnet du er en del av, er det først og fremst du savner i den situasjonen vi står oppe i nå? Ser du noen kvaliteter i denne unntakssituasjonen som det er mulig å lære av i ettertid?

6) Tidligere direktør i den danske Sundhedsstyrelsen Else Smith er i et intervju med avisen Politiken kritisk til den stramme linjen som danske myndigheter (i likhet med de norske) har lagt seg på i møte med koronaviruspandemien. Hun støtter retningslinjene som skal forhindre smitte på individnivå (se over), men er skeptisk til de mest inngripende samfunnstiltakene. Les intervjuet (se lenke under). Hva er det kritikken hennes går ut på? Analyser argumentasjonen hennes ut fra de etiske modellene du har arbeidet med ovenfor. Hvilken modell er det som i størst grad samsvarer med hennes argumentasjon?