KUNSTIG INTELLIGENS

Roboter er fortsatt et viktig uttrykk for kunstig intelligens og kan i dag utføre stadig flere oppgaver tidligere forbeholdt mennesker. Foto: V. Franck, unsplash.comI januar i år ble regjeringens strategi for kunstig intelligens offentliggjort. Strategien peker på muligheter som ny teknologi gir. Men den legger ikke skjul på etiske utfordringer og vanskelige veivalg. Det er nettopp dette som gjør temaet viktig for faget religion og etikk.

Kunstig intelligens er et navn på maskiner som kan løse oppgaver som ellers forutsetter menneskelig intelligens. Maskinene gjør ikke nødvendigvis oppgavene bedre enn oss mennesker, men de gjør dem mye raskere, og de kan også behandle store mengder data som mennesker ikke ville vært i stand til uten dem. Mange maskiner kan i dag også justere kursen ut fra informasjon som hentes inn. Dette ligner på det vi ellers forbinder med læring.

I dag får kunstig intelligens stadig større betydning innenfor en rekke samfunnsområder og erstatter allerede arbeidsplasser som i dag utføres av mennesker. Utviklingen på feltet drives fram av internasjonale miljøer i ulike deler av verden. Men det betyr ikke at den er umulig å styre. Fordi samfunnet formes av mennesker, involverer spørsmålet om hvilken plass kunstig intelligens skal ha, etiske og politiske valg som det i et demokrati er opp til oss alle å avgjøre.

Kunstig intelligens er et tema for etikken på to måter. For det første angår det hva som er et godt samfunn og et godt liv. Hvilken plass skal kunstig intelligens ha i dette? For det andre angår det spørsmål som tillit, skyld og personlig ansvar som viser seg når mennesker lever i fellesskap. Hva skjer da når oppgaver og møtesteder i stadig større grad preges av maskiner? Disse sidene henger sammen. Mange vil si at et godt samfunn er avhengig av at det er mennesker som møtes jevnlig og samhandler med hverandre. På den andre siden kan kunstig intelligens på flere områder gjøre samfunnet mer effektivt, noen vil si det blir et mer bærekraftig samfunn.

Nedenfor foreslår vi at arbeidet med dette temaet kan konkretiseres ved hjelp av førerløse biler og algoritmer og ekkokamre. Mange andre tema kan trekkes inn som gode eksempler, ikke minst hvordan en rekke arbeidsmiljøer der mennesker har utviklet en yrkesidentitet og yrkesstolthet og vært i meningsfulle, sosiale sammenhenger i dag trues av nedleggelse.

Les s. 289-300 i læreboka om etiske begreper og etiske modeller.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE TEMAET:

1)      Ta utgangspunkt i definisjonen av kunstig intelligens i innledningen over, og se nærmere på de etiske begrepene som presenteres under overskriften "Grunnlagsetikk" i læreboka (empati, verdier, holdninger, normer, integritet, sinnelag, etisk dilemma). Del begrepene på grupper i klassen som hver kan få i oppgave å forberede korte presentasjoner (for eksempel 3 minutter) som klargjør hvordan økt bruk av kunstig intelligens vil kunne påvirke vår forståelse av hvert av disse begrepene. 

2)      I kronikken “Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter” er Kristine Bærøe og Torbjørn Gundersen opptatt av de etiske spørsmålene (se lenke under).

a)      Kronikkforfatterne begynner med å referere til regjeringens strategimelding der fire store utfordringer som berører etikk, blir framhevet. Beskriv disse fire utfordringene. Klargjør hvordan hver av dem handler om etikk (som jo tar opp spørsmål både om hvordan livet best tas vare på og hva som er et godt samfunn).

b)      Hvilke viktige spørsmål er det regjeringen ikke tar opp, ifølge kronikkforfatterne? Diskuter disse spørsmålene i klassen.

3)      Førerløse biler er ikke lenger bare et tankeeksperiment, men kan snart settes ut i live. Les Joakin Valevatns tekst fra Teknologirådet (se lenke under). Hvilke grunnleggende sider ved etikken er det førerløse biler utfordrer? Er det rett å åpne for førerløse biler på veiene? Hva taler for? Hva taler mot?  Drøft spørsmålet som et etisk dilemma der dere trekker inn verdier og etiske modeler som konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk (se diskusjonsmodell bak i boka, s. 368).

4)      Virkningene av algoritmer knyttet til bruk av og søk på internett er i dag mye diskutert. Les Petter Bae Brandtzægs kommentar (se lenke under, algoritme er definert i margteksten til høyre på siden). Hva er de største utfordringene som slike algoritmer skaper for enkeltmennesker og samfunnet i dag? Hva kan gjøres for å unngå skadevirkningene? I denne debatten er det noen som ønsker minst mulig styring av internett, mens andre mener det er gode grunner til å regulere både internettutvikling og internettbruk. Diskuter spørsmålet.