65 ÅR SIDEN

29.01.2020

Markering av frigjøringen av Auschwitz

Ungarske jøder ankommer Auschwitz-Birkenau i juni 1944. Foto: Bar Am Collection / Magnum Photos / All Over Press.Sovjetiske soldater frigjorde 27. januar 1945 de gjenlevende fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Dagen blir markert som den internasjonale Holocaust-dagen til minne om de 6 millioner jødene som ble drept av nazistene under andre verdenskrig. Til grunn lå en antisemittisme som fikk et fryktelig utslag i forsøket på å tilintetgjøre alle jøder. Nazismens menneskesyn er rasistisk, fremmedfiendtlig og preget av forakt for alt som oppfattes som avvik. I Det tredje riket ble mange grupper sendt til dødsleirene eller forfulgt og drept på andre måter, blant dem romfolk, homoseksuelle, funksjonshemmede og politiske dissidenter.

På 65-årsmarkeringen i Auschwitz i år deltok statsledere fra hele verden, blant dem statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon Magnus. 773 norske jøder ble deportert til nazistenes konsentrasjonsleire. 38 overlevde.

NRK Debatten 28. januar (se lenke under) handler i sin helhet om Holocaust. Programleder Fredrik Solvang  intervjuer Siegmund Korn som bodde på et jødisk barnehjem og i 1942 såvidt unngikk å bli deportert til Auschwitz ved å flykte til Sverige, og Synne Corell som er forsker på HL-senteret i Oslo og som forteller om hva som ble fortalt om Holocaust i norsk offentlighet. Leder av HL-senteret Guri Hjeltnes utdyper bildet som Korn og Corell tegner. Nedenfor fokuserer vi på Hedda Savosnick som er en 26 år gammel student og som også bidrar i programmet.

NOEN FORSLAG TIL OPPGAVER:

1) Les om antisemittisme i læreboka, s. 161. Hva er egentlig antisemittisme?

2) Se utdraget fra NRK Debatten 28. januar og intervjuet med Hedda Savosnick (17:52-24:28)

a) Hvordan begrunner Hedda at hun offentlig vil synliggjøre at hun er jøde?

b) Hvordan beskriver hun å ha mistet sin familie i nazistenes gasskamre? Hva er det som her er mest krevende?

c) Hedda trekker fram betydningen av å ta opp jødeutryddelsene i skolens undervisning. Hva er dere lært om Holocaust i løpet av snart 13 år lang skolegang? Samtal om dette i grupper. Hva bør en slik undervisning legge vekt på? Hvorfor bør skolen undervise om dette temaet?

3) I Norge er det under tusen medlemmer av Det Mosaiske Trossamfund og det totale antallet norske jøder er om lag 1 500. Mange av dem opplever det som krevende å være jøde i Norge. Flere jødiske elever i Norge forteller om opplevelser av å bli mobbet på skolen. Hvordan kan slike holdninger best motarbeides?

4) I dagens Norge er det, på tvers av politiske forskjeller, enighet om at alle har samme menneskeverd, uavhengig av rase, kjønn, seksuell legning, funksjonsevne, økonomi (se menneskeverd og likeverd som humanistisk verdi, s. 227 i læreboka). Men i praksis lever vi likevel i et samfunn der menneskeverdet trues på ulike måter. Hvordan er menneskeverdet truet i dagens Norge? Identifiser en eller to trusler og diskuter hvordan de(n) best kan motarbeides. Hva er statens ansvar og den enkeltes ansvar?

5) Den tyske filosofen Theodor Adorno holdt i 1966 et radioforedrag med overskriften «Oppdragelse etter Auscwitz». Her sier han at «enhver debatt om undervisningens idealer er triviell [ordinær, banal], sammenlignet med dette ene: Aldri mer Auschwitz!» (Kilde: Det kan skje igjen, se lenke under).

Samtal om hva Adorno kan ha ment med dette utsagnet.

 

Ifølge læreplanen skal elever i religion og etikk lære om en valgfri religion i tillegg til kristendom og islam. Her er det mulig å velge jødedommen, se s. 138–165 i læreboka.

Det finnes flere undervisningsressurser knyttet til Holocaust på nettet. Se først og fremst HL-senteret (Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter), lenke under.

Ondskap som filosofisk tema er behandlet i læreboka på s. 276-277 blant annet knyttet til til 22. juli og Holocaust, med henvisning til Hannah Arendt og Arne Johan Vetlesen.

Nazismens menneskesyn er analysert i den norske filosofen Harald Ofstads bok Vår forakt for svakhet (1971) som er tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket (se lenke under). Ofstad legger vekt på at elementer i nazismens menneskesyn har overlevd også i etterkrigstidas Europa. Han knytter dette blant annet til sosial utvelgelse: «Det nazistiske elementet kommer inn i og med at man godtar at suksess er bevis på at man er dyktig og bra, og at samfunnsmessig nederlag er bevis på at man ikke er det. Det faktiske får normativ kraft. Man tolererer ikke gapet mellom det som skjer og det som bør skje» (s. 230). Noen elever i klassen kan få i oppgave å presentere utdrag fra boka for resten av klassen som utgangspunkt for diskusjon (for eksempel kapittel 3, "Identifikasjon med makt og forakt for svakhet").

Nettressurser

Cappelen Damm