ÅPENHET OM SELVMORD

06.01.2020

Etter Ari Behns død

Første juledag døde Ari Behn 47 år gammel. Norsk telegrambyrå (NTB) meldte at Behn hadde tatt sitt eget liv,  opplysninger gitt av hans nærmeste familie. Nyheten ble raskt tatt opp av andre medier. Ari Behn har i mange år vært en offentlig skikkelse i Norge, både som forfatter, kunstner og ikke minst gjennom sitt 14 år lange ekteskap med prinsesse Märtha Louise fra 2002 til 2016, og dermed som kongeparets svigersønn. Märtha Louise og Ari Behn har tre barn sammen.

Det har ikke vært vanlig med stor offentlig oppmerksomhet om selvmord i Norge. Dette handler blant annet om frykt for en smitteeffekt. I pressens Vær varsom-plakat heter det: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger» (se lenke under).

Maud Angelica Behn holdt en minnetale i sin fars bisettelse. (Skjermbilde fra NRKs fjernsynsoverføring.)Samtidig har familien til Ari Behns familie blitt rost for å vise åpenhet i denne saken, og da handler det ikke minst om å unngå å tabuisere og legge lokk på psykiske problemer som selvmord ofte har sammenheng med. Ari Behn har selv gitt offentlig uttrykk for at han har strevd med mørke tanker i flere år, og etter hans død har det kommet fram at han lenge har hatt psykiske problemer. Det er særlig talen til 16-årige datter Maud Angelica Behn i sin fars bisettelse i Oslo domkirke 3. januar, som har bidratt til å rette oppmerksomheten mot denne siden ved selvmordet, og betydningen av å søke hjelp.

Også i skolens undervisning er selvmord et krevende tema å ta opp. Dette handler både om at mange, slik som Maud Angelica, har erfart å miste en nær slektning eller venn i et selvmord, og at det blant ungdom ikke er uvanlig å ha erfaring med selvskading eller ønske om å ta sitt eget liv. Dette kan være vanskelig å snakke om fordi det handler om egen sårbarhet. Det er nødvendig i samtaler om dette temaet å respektere den enkeltes integritet og hvor mye man vil dele. (Artikkelen lagt ut i høyre marg, skrevet av Ingebjørg Hestetun med bakgrunn fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging, framhever betydningen av undervisningsopplegg om selvmord som fokuserer bredt på psykisk helse.)

I faget religion og etikk angår temaet selvmord først og fremst etikkundervisningen. Etikk handler om hva som er et godt liv og et godt samfunn og alt som kan true dette. Selvmord er en trussel mot enkeltmenneskets liv, men også mot de mellommenneskelige sammenhengene alle står i, selv når vi ikke klarer å få øye på dem og ta det innover oss.

Mulige oppgaver til dette stoffet

I arbeidet med dette temaet kan det oppstå behov for å bearbeide tanker med venner, familie eller andre. På skolen går det an å be om en samtale med lærer, kontaktlærer, rådgiver og helsesøster. Det er også mulig å ringe Mental helse sin døgntelefon: 116123 eller Kirkens SOS på telefon 22 40 00 40.

1) Les innledningen til etikkapittelet på s. 289 i læreboka. Ta utgangspunkt i eksempelet som trekkes fram her med Jon og Petter, og samtal om hva som kjennetegner selvmord som en trussel mot livet.

2) I minnetalen i sin fars bisettelse rettet Maud Angelica seg på et tidspunkt seg mot alle som sliter. Dette er hva hun her la vekt på:

"Pappa må ha vært så sliten at han må ha følt at han ikke hadde noen annen utvei enn å dra fra denne verden. Men der tror jeg han tok feil. Det er alltid en utvei. Jeg vil bare si til alle som har gått gjennom psykisk sykdom, selvskading, dårlig selvfølelse eller selvmordstanker eller noe annet, at det alltid finnes en utvei, selv om det ikke føles sånn. Det er folk der ute som kan og vil hjelpe. Du kan få hjelp og ting kan bli bedre. Alle i denne verden fortjener kjærlighet og glede. Det gjør du også.  Jeg ber deg med hele mitt hjerte og sjel og kropp: Spør om hjelp!

Det er aldri skam i å be om hjelp selv om det er noe lite. Det er styrke, ikke svakhet. Folk er bare glade for å hjelpe og vil gjerne det. Du kan også gå til profesjonelle. Det er det de er der for, for å hjelpe. Det er så mange mennesker der ute, som du betyr så mye for. Kanskje ikke de ikke sier det nok, eller kanskje de tar det litt for mye for gitt av og til. Men de er der. Det er så mange mennesker der ute som er så uendelig glade over at akkurat du er i livet deres, og som trenger deg i livet sitt og som elsker deg så høyt. Aldri tenk at det er bedre for dem du er glad i at du går bort. Jeg kan love deg at det er så innmari feil. De vil savne deg så uendelig mye. Det kan jeg selv sikkert si. Det kan du stole på" (se lenke under til videoopptak av talen).

a) Hvordan kommer Maud Angelicas sorg over tapet av sin far til uttrykk i dette avsnittet? Hvordan bidrar dette til å gi tyngde til oppfordringen hun kommer med?

b) Samtal om å søke hjelp når man sliter psykisk. Hvorfor kan det være vanskelig å søke hjelp? Hvordan kan man hjelpe hverandre? Hva slags former for profesjonell hjelp finnes det? I denne oppgaven kan helsesøster eller rådgiver inviteres inn i klassen og fortelle om det profesjonelle støtteapparatet som finnes, både på skolen og i kommunen.

3) I Norge tok 674 personer sitt eget liv i 2018. To av tre var menn. Globalt er tallet nærmere 800.000, og selvmord er relativt sett hyppigst i de rikeste landene i verden. For eksempel er selvmordsraten tre ganger høyere i Norge enn i Pakistan (se Maryan Iqbal Tahir, Aftenposten, 4. januar 2020).

a) Samtal om mulige grunner til at flertallet av dem som tar sitt eget liv i Norge, er menn.

b) Hvilke trekk ved samfunnet vårt gjør at mange sliter psykisk? Ta utgangspunkt i erfaringer dere har som ungdommer. Diskuter mulige samfunnsendringer som vil kunne bedre situasjonen.

4) I kristendommen har selvmord lenge vært fordømt. Den døde har blitt begravet utenfor kirkegården og har ikke fått en full kristen begravelse. Det er imidlertid mange år siden disse praksisene ble endret i Den norske kirke, og Ari Behns bisettelse i Oslo domkirke 3. januar er preget av en annen holdning. I seremonien ble det her lagt vekt på «å overgi den avdøde i Guds gode hender». Biskop Kari Veiteberg framhevet i sin tale i kjølvannet av julehøytiden, at julens budskap må forstås innenfor rammen av utsatthet, utenforskap og flukt. Hennes kritikk rettet seg mot en idyllisering av julen som ikke gir rom for mørket. Samtidig advarte hun mot å heroisere eller mytologisere det som har skjedd. "Det er tungt å bære ut ein vi er glade i, mange vil oppleve å kjenne seg fysisk sliten når vi no tar inn over oss det som har skjedd" (se lenke under til talen).

a) Les Matteusevangeliet, kapittel 2. Hvordan kommer mørket og trusler mot livet til uttrykk i disse beskrivelsene av julefortellingen?

b) Endringer i Den norske kirkes syn på selvmord kan ses i sammenheng med framveksten av kristen humanisme. Les framstillingen om dette i læreboka på s. 230-232. Hva er de viktigste kjennetegnene ved kristen humanisme? Les Kari Veitebergs tale under bisettelsen 3. januar (se lenke under), og diskuter hvilke trekk ved kristen humanisme som viser seg i denne talen.

Nettressurser

Cappelen Damm