MENNESKET I MILJØKAMPEN

Båndbloddråpesvermeren er en truet art i norsk fauna. Vladimir Kononenko, Naturhistorisk museum, UiO.Kristelig folkepartis leder Kjell Ingolf Ropstad gikk i en tale til partiets landsstyre 8. november ut mot deler av den grønne bevegelsen som han mente sidestilte mennesker og dyr. Dette er i strid med det kristne menneskesynet, hevdet Ropstad, og understreket at mennesket er en forvalter av Guds skaperverk. Ropstad har også i en kronikk i Verdens Gang (13. november, se lenke under) kritisert programmet til Miljøpartiet De Grønne der det heter at partiet «har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.»

Ropstad understreker at i sak står hans parti sammen med MDG i mange miljøspørsmål, men uttrykker altså en bekymring for uklarheter når det gjelder menneskesynet til nabopartiet.

I etterkant har Ropstad fått støtte fra sine egne fylkesledere, men også kritikk fra flere hold. MDGs nasjonale talsperson Une Aina Bastholm mener Ropstad ikke har dekning for synspunktene sine, «at fordi vi er opptatt av dyreverd så skal menneskelivet være mindre viktig. Det er helt hårreisende», som hun uttalte til Dagbladet (13. november).

Også kristne som er aktive i partipolitikken, har vært kritiske til Ropstads utspill. Teolog Tom Sverre Tomren har vært med i både MDG og KrF og hevder Ropstad her bygger opp en stråmann. Stråmannsargumentasjon vil si at man tillegger andre man er uenige med synspunkter de ikke har, for så å argumentere mot de samme synspunktene. «I norsk miljøbevegelse har engasjementet for menneskeverd og humanisme gått hånd i hånd med kampen for miljøet», sier Tomren til Vårt Land (13. november). Det tidligere KrF-medlemmet Harald Moskvil gikk nylig over til MDG, og sier til samme avis:

– Den grønne bevegelsen har elementer av å sette dyrets verdi veldig høyt. Det gjelder for så vidt både dyr og natur. Men jeg ser ikke noe problem med det. Grunnen er at vi har en lang periode bak oss hvor vi har gjort det motsatte så lenge, at det å framheve naturen er på sin plass, mener Moskvil.

Les om forholdet mellom mennesket og naturen i kristendommen (s. 93 i læreboka). Oppgavene under gir hjelp til å arbeidet med temaet.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET

1) a) Hva går forvalteransvaret i kristendommen ut på?

b) Forvalteransvaret er en viktig drivkraft i miljøengasjementet til mange kristne. Men en del miljøbevisste kristne har også kritisert forvaltertanken for å entydiggjøre en bestemt side ved mennesket. Hva går denne kritikken ut på, mer konkret (jf. s. 93 i læreboka)? Se denne kritikken i sammenheng med MDGs partiprogram om at «menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen».

2) Undersøk forholdet mellom mennesket og naturen i islam (s. 131), livssynshumanismen (s. 241) og en tredje religion (for eksempel jødedom (s. 159), hinduisme (s. 189) eller buddhisme (s. 218)). I denne oppgaven kan ulike religioner og livssyn fordeles blant grupper i klassen med korte presentasjoner for hverandre. Dette kan være et grunnlag for sammenligning med vekt på likheter og forskjeller.

Vær oppmerksom på at akkurat som kristendommen rommer ikke bare ett, men flere syn på forholdet mellom mennesket og naturen, kjennetegner dette også andre tradisjoner. Her er en viktig grunn til at miljøengasjement og mangel på miljøengasjement går på tvers av religioner og livssyn.

3) Til filosofisk samtale: Utviklingen både nasjonalt og globalt er preget av at mennesket tar stadig større plass på kloden og fortrenger andre arter. Er dette et problem? Ta utgangspunkt i dette spørsmålet og samtal om forholdet mellom menneske og natur. (Se s. 368 i læreboka for forslag til rammer for gjennomføring av filosofisk samtale.)