PAPIRLØSE INNVANDRERE

18.10.2019

Dømt for å gi dem jobb

Arne Viste ble 17. oktober dømt i Oslo Tingrett. Foto: Mathias Oppedal/NRK.Rogalendingen Arne Viste ble i Oslo Tingrett 17. oktober dømt til ett års betinget fengsel og selskapet hans Plog AS til å betale en bot på 1,5 millioner kroner, samt til en inndragning av 1,4 millioner kroner.  Dommen viser til at Viste i perioden desember 2016 til oktober 2018 har ansatt 29 utlendinger uten arbeidstillatelse og utbetalt lønn på til sammen 1,455 millioner kroner. En betinget dom betyr at den domfelte må i fengsel dersom vedkommende holder fram med lovbruddet.

Denne gruppen papirløse innvandrere har fått avslag på tidligere asylsøknader, men fortsetter av ulike grunner å bli i Norge. Viste har lenge pekt på at en del av dem er såkalt «ureturnerbare» (se debattinnlegg i Stavanger Aftenblad, 18. august 2017, lenke under). Det vil si at de har fått endelig avslag på asylsøknaden, men blir i Norge fordi tvangsretur ikke lar seg gjennomføre.

Siden 2011 har denne gruppen ikke hatt rett til arbeid, noe Viste hevder er i strid med Grunnlovens paragraf 110 som sier at «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.» Tilsettingene som Viste har foretatt, har skjedd i full åpenhet, og har vært en måte å prøve arbeidsforbudet i rettsvesenet. Tingretten mener åpenheten er en formildende omstendighet, og legger også vekt på at han ikke har hatt profitt som motiv, men har ønsket å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. På den andre siden uttaler retten også at «utviste asylsøkere er sårbare som arbeidstakere og kan bli utnyttet ved at vedkommende må leve med urimelige arbeidsvilkår og arbeidstider. Det kan ikke utelukkes at slik utnytting har skjedd i noen grad også i denne sak».

Viste har argumentert med at behandlingen av papirløse innvandrere er umenneskelig, og begrunner engasjementet sitt ut fra sitt kristne menneskesyn. Han er søndagsskolelærer i IMI-kirken, en kristen menighet i Rogaland.

Les omtalen ovenfor og Arne Vistes innlegg i Stavanger Aftenblad (se lenke under), samt s. 292-300 i læreboka om etiske modeller og etikk og politikk.

MULIGE OPPGAVER TIL DENNE SAKEN:

1) Hva er de viktigste argumentene for og mot å gi ureturnerbare innvandrere som har fått avslag på sin asylsøknad arbeid mens de bor i Norge?

2) Arne Viste framstår i denne saken som en arbeidsgiver som aktivt bryter en politisk fattet lovgivning for å få den prøvd for rettsvesenet. Dette kan beskrives som en form for sivil ulydighet som gjerne knyttes til tre bestemte kriterier. Han appellerer for det første til en fellesverdi det er enighet om – retten til arbeid som en menneskerett, For det andre legger han vekt på at han ikke handler ut fra egen vinning, For det tredje bryter han på dette grunnlaget loven i full åpenhet uten at liv settes på spill (et uttrykk for ikke-vold). Er en slik handling en trussel mot demokratiet fordi det utfordrer en flertallsbeslutning (forbudet mot å arbeide). Eller kan det tvert imot sies å styrke demokratiet fordi det får fram situasjonen for en gruppe med begrensede rettigheter? Samtal om spørsmålet. Her kan dere også komme inn på bruk av sivil ulydighet i forbindelse med miljøsaken, som er det politiske området der denne aksjonsformen i dag først og fremst blir brukt (se bilde på s. 271 i læreboka).

3) I læreboka er det beskrevet tre etiske modeller, pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. Hvilken modell er mest aktuell i tilknytning til denne saken? Begrunn svaret.

4) Lever det ureturnerbare innvandrere i byen eller bygda der dere bor? Finn ut mer om denne gruppen og om forholdene de lever under.

5) Arne Viste motiverer sitt engasjement i denne saken ut fra sin kristne tro. Andre med et kristent grunnsyn, som politikeren Sylvi Listhaug, har motsatt mening i denne saken. Hva sier dette om forholdet mellom religion og politikk?

Nettressurser

Cappelen Damm