BURDE HUN HATT ET REELT VALG?

01.09.2019

Ingrid Alexandra konfirmert i Slottskapellet

Prinsesse Ingrid Alexandra leser Frans av Assisis bønn i sin egen konfirmasjon. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix. Hentet fra Det norske slottets nettsted.Lørdag 31. august ble prinsesse Ingrid Alexandra konfirmert i Slottskapellet. Dette var en kirkelig konfirmasjon der prinsessen hadde fulgt konfirmasjonsopplegget til Asker menighet utenfor Oslo, der hun bor, og der det var biskop Kari Veiteberg i Oslo som konfirmerte henne. I sommer hadde prinsessen også, sammen med sine foreldre, gått siste del av pilegrimsleden til Trondheim og fått omvisning i Nidarosdomen av biskop Helga Byfuglien, som leder biskopene i Den norske kirke.

Ingrid Alexandra har i sine uttalelser og delaktighet vist at konfirmasjonen er noe hun står inne for. Men hvis hun ikke hadde gjort det, kunne hun ha valgt å la være? Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Kjetil Alstadheim uttalte i forkant av konfirmasjonen at dette ikke hadde vært mulig, og var kritisk til dette. Han pekte på at Ingrid Alexandra ikke kan bli for eksempel katolikk, muslim, human-etiker eller løsrevet enhver religion eller livssyn og samtidig fortsette sin vei mot en dag å bli Norges dronning.

I Grunnlovens fjerde paragraf sies det at monarken må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Da Stortinget i 2012 opphevet statskirkeordningen (etter å ha bekreftet grunnlovsendringene fra 2008), ble denne paragrafen stående. Det var flertall på Stortinget for å endre den, men kong Harald ba rett og slett Stortinget om å la det være. Derfor er den beholdt. På den måten framhevet han landets kristne arv, som kommer til uttrykk andre steder i Grunnloven, både i den nye paragraf 2 og i paragraf 16 (se rammetekst på s. 328 i læreboka).

Antall norske ungdommer som konfirmerer seg i Den norske kirke har vært synkende, men fremdeles konfirmerte over halvparten av ungdomskullet seg her i 2018.

Dette temaet angår også spørsmålet om monarkiet som styreform. Selv om monarkiet har støtte fra flertallet av befolkningen i Norge, er det mange som mener at vi heller burde vært republikk med en valgt president, slik situasjonen er på Island og i Finland.

 

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1) Bør monarken i Norge selv kunne velge religiøs eller livssynsmessig tilhørighet? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i denne saken. Forsøk å finne gode argumenter som både forsvarer og kritiserer dagens ordning. Bruk her også rammeteksten på s. 328 i læreboka som bakgrunn. Den handler om religionens plass i Grunloven. Selv om statskirkeordningen er opphevet, er en tilknytning til kristendommen fortsatt beholdt. (Denne oppgaven kan utvides med en analyse av kongens tale i konfirmasjonen til Ingrid Alexandra (se lenke under), der han understreker kristendommens betydning.)

2) Ingrid Alexandra skal i utgangspunktet ikke flagge politiske oppfatninger. Men i forbindelse med konfirmasjonen har hun på flere måter gitt uttrykk for et engasjement for miljøet. Finn eksempler i beskrivelsen som er offentiggjort av Slottet (se lenke under). I tillegg til det som står her, er også den kjøttfrie menyen i konfirmasjonslunsjen offentiggjort. Diskuter om det er et problem eller en styrke at hun viser et sånt engasjement.

3) Konfirmasjonen er en overgangsrite knyttet til det å bli voksen og finnes i flere religioner og livssyn, men slett ikke alle. I klassen er det trolig noen, kanskje flertallet, som har erfaring med denne overgangsriten.

a) Samtal i grupper (der elever som er konfirmert, er representert i alle grupper). Forsøk å hente opp igjen hva konfirmasjonen egentlig handlet om. Del erfaringer herfra. Legg både vekt på konfirmasjonsforberedelsen, selve konfirmasjonsseremonien og festen etterpå.

b) På hvilke måter kom religionen eller livssynet til uttrykk her? (Det kan være at dette ikke var så veldig synlig, men det er i seg selv interessant). Forsøk å framheve noe som spesielt viktig.

c) Les om religionens dimensjoner på s. 22-27 i læreboka. Ta utgangspunkt i en av erfaringene med konfirmasjon i gruppen og forsøk å identifisere de ulike dimensjonene. Hvis dere har valgt en ikke-religiøs konfirmasjon er det interessant å diskutere hvilke dimensjoner som ikke kommer til uttrykk, ev. som er svakt vektlagt (se også s. 245 i læreboka).

d) I plenum kan dere gjerne oppsummere de viktige likhetene og forskjellene mellom kirkelig og humanistisk konfirmasjon som er de vanligste formene i Norge. Merk at praksisen varierer fra sted til sted, så det kan være vanskelig å si noe generelt ut fra opplegget et sted.

4) Her på nettstedet er det en nettoppgave som handler om Ingrid Alexandra sin dåp (se også lenke under). Den gir mulighet til å arbeide med flere sider av dette temaet.

Nettressurser

Cappelen Damm