TERROR I BÆRUM

17.08.2019

Høyreekstremistisk motivert

Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal som overmannet Philip Manshaus under angrepet på moskeen i Bærum. Her sammen med politidirektør Beate Gangås. Foto: Oslo politidistrikt / Presse (hentet fra NRKs nettsider).Lørdag 10. august ankom en 21-årig bevæpnet mann al-Noor-moskeen i Bærum utenfor Oslo. Han skjøt seg inn i moskeen, men ble overmannet og senere arrestert og er nå under tiltale, både for terrorangrepet og for tidligere på dagen å ha tatt livet av sin stesøster.

Den tiltalte er Philip Manshaus fra Eiksmarka i Bærum. Rett før han dro til moskeen ble det publisert et nettinnlegg i hans navn som hevder at han var utvalgt av Brenton Tarrant som drepte 51 mennesker i to moskeer i Christchurch på New Zealand i mars 2019. I etterkant har det kommet fram at tiltalte det siste året har blitt stadig mer opptatt av høyreradikalt tankegods og oppsøkt nettsteder som oppfordrer til rasisme, islamofobi, kvinneforakt og voldsbruk. (En mer detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet er gjengitt nedenfor under oppgavene). Det globale aspektet ved terrorisme preget av aktiv bruk av sosiale medier kjennetegner ellers både høyreekstrem terror og terrorisme utøvd av radikale islamister.

Angrepet på al-Noor-moskeen har skapt frykt blant norske muslimer og reiser spørsmål om hvordan samfunnet kan forebygge høyreradikal terror og muslimhat. Hendelsene i Bærum kostet ett menneskeliv, 17-årige Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept, familie og vennekrets er hardt rammet, elever ved Sandvika videregående skole har mistet en medelev ved starten av et nytt skoleår. Motivet for drapet er enda ikke klarlagt, men politiet har både antydet at den avdøde kan ha forsøkt å hindre gjerningsmannen i å oppsøke moskeen, og at drapet kan være rasistisk motivert fordi den avdøde er adoptert fra Kina.

Heldigvis gikk ikke flere liv tapt. Likevel vekker dette minner fra terrrorangrepet 22. juli 2011 der 77 mennesker mistet livet, 8 i regjeringskvartalet i Oslo, 69 på AUFs leir på Utøya. Også da var det som kjent snakk om høyreekstrem terrorisme der rasisme, muslimhat og kvinneforakt stod sentralt. I læreboka har terrorangrepet 22. juli 2011 blitt tatt opp i ulike sammenhenger, både knyttet til det filosofiske spørsmålet om hva ondskap er (se s. 276-277), knyttet til samarbeid mellom religioner og livssyn (s. 329-330) og til mangfold som etisk utfordring (s. 332-333). Denne vektleggingen skyldes at slike hendelser angår sentrale sider ved faget religion og etikk, og da særlig utfordringer knyttet å leve godt sammen på tvers av grunnleggende forskjeller.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET: (Oppgavene kan gjøres både individuelt, i grupper og i plenum).

1) Les om mangfold som etisk utfordring på s. 331-333 i læreboka (fram til avsnittet «Et samfunn av enighet og forskjeller»). Her er det særlig to holdninger i møte med religions- og livssynsmangfoldet som blir diskutert. Oppsummer hva som kjennetegner dem. Hvordan kan de kaste lys over hendelsen i Bærum?

2) En viktig grunn til å lære om religioner og livssyn er å bli kjent med mangfoldet av ulike svar på de grunnleggende livsspørsmålene som mennesket stiller. Mangfoldet etableres ikke bare mellom religionene, men også innenfor dem. Slike nyanseringer er ofte lite framme i offentligheten, men er mulig å utforske i faget religion og etikk.

a) Hvordan kan en undervisning som utforsker det indre mangfoldet i religioner og livssyn, bidra til å forebygge fremmedfrykt og gruppetenkning?

b) Hent opp kunnskapen fra KRLE-faget i ungdomsskolen og kom med i alle fall ett eksempel fra henholdsvis islam og kristendom på at det er ulike syn på konkrete spørsmål innenfor hver av religionene. (Det kan både være spørsmål om religiøst liv, om lærespørsmål eller etiske spørsmål). I denne oppgaven er det også mulig å bla i læreboka eller sjekke oppgavene her på nettstedet.

3) Politisk radikale borgere er en del av det politiske landskapet i Norge, akkurat som konservative borgere er det. Men når begrepet radikalisering brukes i forbindelse med terrorisme, handler det om en prosess med bestemte kjennetegn som går utover det å være politisk radikal. Sterke fiendebilder bygges opp ut fra et ensidig verdensbilde der målet helliger midlene og bruk av vold er akseptert. Dette kjennetegner både høyreekstremisme og radikal islamisme som tyr til terror mot sivile.

a) Samtal om hvordan man best kan forebygge radikalisering. Tenk både på hvordan samfunnet er utformet, og hva hver enkelt kan gjøre (for eksempel hvis en venn viser tendenser til radikalisering).

b) Det er mulig å hevde at polarisering av offentlig debatt og på internett kan styrke demokratiet fordi det virker politisk mobiliserende. Men det går også an å vektlegge at et endret debattklima kan splitte befolkningen, gi grobunn for økt radikalisering og legitimere vold. Hva tenker dere om dette? Samtal om spørsmålet der dere gjerne kan trekke inn egne erfaringer og hva dere mener bør være ytringsfrihetens grenser.

c) Les avsnittet om ondskap som filosofisk tema i læreboka (s. 276-277). Hva er det ondskap er et uttrykk for, ifølge filosofen Arne Johan Vetlesen? Hvilket perspektiv gir dette på terroren i Bærum?

 

 

Hendelsesforløpet i Bærum

10. august ankom den 21-åringe Philip Manshaus al-Noor-moskeen i Bærum med våpen, vernevest, hjelm og kamera. Han skal først ha forsøkt å komme inn hovedinngangen i moskeen uten å lykkes, men skjøt seg så inn gjennom glassdøra til nødutgangen. Inne i bønnerommet befant det seg tre personer. En av dem løp ut og ringte politiet.  En annen, Muhammad Iqbal, løp mot den bevæpnede mannen og sammen med tredjemann, Muhammad Rafiq, fiikk de lagt han i bakken og holdt han fast inntil politiet ankommer stedet og arresterer mannen. Philip Manshaus er som nevnt nå tiltalt for terrorangrep mot moskéen og for å ha drept Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i familiens bolig.  De to har ikke hatt felles foreldre, men har delt adresse på Eiksmarka i Bærum i flere år. Den drepte er som sagt adoptivbarn fra Kina.

Forrige skoleår var Manshaus elev ved Fosen Folkehøgskole der medelevene ble skremt over stadig mer innvandrings- og kvinnefiendtlige holdninger, og av at Manshaus mente bare hvite nordmenn skulle bo i Norge. Han skal etter hvert ha lest mye i Bibelen, vært opptatt av kristendommen, men henviser i poster han har publisert også til norrøn mytologi. Han skal ha brukt mye tid på høyreradikale nettsteder der deltakerne oppfordrer hverandre til å begå massedrap på muslimer.

Nettressurser

Cappelen Damm