SKOLESTREIK FOR KLIMA

14.03.2019

Gyldig eller ugyldig fravær?

Svenske Greta Thunberg gikk høsten 2018 til skolestreik, en aksjon som siden har spredt seg. Fra Thunbergs Facebook-side. Er det riktig å gå til skolestreik for å demonstrere for klimaet? Og er det riktig at fraværet ikke skal føres på vitnemålet?

Spørsmålene berører både politikk, jus og etikk. Fredag 15. mars planlegges skolestreik flere steder i landet, fredag 22. mars mobiliserer Natur og Ungdom til en større streikeaksjon. Det er fylkeskommunene som eier de videregående skolene. Oppland fylkeskommune har i likhet med nesten alle fylkeskommunene slått fast at et fravær på grunn av streik, vil bli ført som ugyldig fravær (se lenke NRK, 14. mars). I Oslo og Buskerud lar skolemyndighetene rektorene avgjøre spørsmålet.

Det er paragraf 3-47 i forskrift til opplæringsloven som omtaler skolefravær. Her heter det at en elev kan kreve at fravær som skyldes politisk arbeid ikke skal føres på vitnemålet. Det er dette elever ved Lillehammer videregående skole henviser til når de mener fraværet ikke bør føres på vitnemålet. Men her mener fylket at elevene som streiker, ikke er politisk organisert, og at  streiken derfor ikke dekkes av lovparagrafen. Kanskje handler dette også om streikeaksjonen som politisk virkemiddel. Elever i skolen har ikke streikerett, i motsetning til ansatte i arbeidslivet. Uten streikerett framstår skolestreiken som et politisk virkemiddel som mest kan lignes med sivil ulydighet. En viktig side ved sivil ulydighet er at loven brytes for å få oppmerksomhet om en sak som overses og neglisjeres av demokratiet (se artikkel nedenfor). Det går an å forstå klimasaken som en sånn sak. I så fall blir føringen av fravær en pris elever betaler for å skape blest om klimasaken.

Les om klimatrusselen som et etisk spørsmål på s. 303-304 i læreboka og om Greta Thunberg som startet streikeinitiativet i bakgrunnsteksten under (se også lenke til Thunbergs appell fra Belgia). I lenkesamlingen er også en tekst om sivil ulydighet og en oppsummering av FNs klimapanel sin rapport om 1,5-gradersmålet som ble lagt fram i høst.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

Spørsmålet kan gjerne diskuteres i grupper, før de tas opp i plenum.

1) Etikk handler om å fremme det gode og finne ut hva som er rett å gjøre. Hva er det som etisk står på spill i klimasaken? (Dette blir synlig når en spør hva og hvem som trues av de globale klimaendringene i nåtid og framtid.)

2) Er skolestreik et egnet virkemiddel i denne saken? Få fram de viktigste argumentene for og mot skolestreik. Diskuter også skolestreik som et uttrykk for sivil ulydighet (se oppslaget i Store norske leksikon, nedenfor).

3) Bør elever som streiker få ugyldig fravær?

4) Klimasaken handler både om hva den enkelte kan gjøre i sitt eget liv, men den er også et politisk spørsmål som berører Norge som nasjon og internasjonalt samarbeid.

a. Lag en liste over de tre viktigste tingene en nordmann kan gjøre for å bidra til å redusere klimaendringene.

b. Lag en liste over de tre viktigste politiske tiltakene Norge som nasjon kan iverksette.

c. Hva skal til for at du og landet ditt faktisk gjennomfører tiltakene?

5) Etiske teorier og helhetssynene i religioner og livssyn trekkes i dag inn i klimasaken. Men det er mulig å hevde at de både kan være til hinder for og motivere til arbeid for miljøet og for rettferdighet. Arbeid i grupper der hver gruppe arbeider med én etisk teori (se s. 294-297 og oppsummeringen på s. 304) og én religion eller humanismen som livssyn og drøft hva de kan bidra med. Oppgaven kan løses i grupper med felles framlegg og diskusjon i klassen. (Merk at det i hvert kapittel om religioner og livssyn i læreboka er en egen omtale av forholdet mellom menneske og natur).

 

BAKGRUNN

Høsten 2018 gikk den svenske 15-åringen Greta Thunberg til skolestreik. Hver fredag byttet hun ut undervisningen i klassen med en demonstrasjon foran den svenske parlamentsbygningen. Saken hun satte på plakaten og etter hvert ble internasjonalt kjent for, var kampen mot menneskeskapte klimaendringer. Den svenske eleven krevde umiddelbar politisk handling fra politikernes side for å redusere utslipp av klimagasser, senere samme høst dro hun til FNs klimaforhandlinger under CAP24 i den polske byen Katowice og formidlet budskapet til verdenslederne der. Etter hvert spredte initiativet seg, titusener av elever i en rekke land har deltatt i streikeaksjoner.

I et intervju med den amerikanske CNN-journalisten Christiane Amanpour 1. februar 2019 fortalte Greta Thunberg om bakgrunnen for engasjementet.

- Min interesse for klimaet og miljøet begynte da jeg var omtrent 10 år gammel. Lærerne på skolen fortalte meg da at det var noe som het klimaforandringer og global oppvarming som skyldtes menneskene og vår atferd. Jeg syntes det hørtes veldig rart, for hvis dette var tilfellet, hvis det var noe som truet selve vår eksistens, skulle jo dette ha første prioritet. Vi ville ikke ha snakket om annet, men det var ikke første prioritet, og jeg er den slags menneske som ikke liker at folk sier en ting og gjør noe annet. Og sånn var det med klimaendringer. Alle sa at det var viktigere enn noe annet og en eksistensiell trussel, men like fullt fortsatte de akkurat som før. Og så snart du fullt ut har forstått klimakrisen, kan du ikke hekte forståelsen av deg, du er klistret til den. Du må gjøre noe med det.

Nettressurser

Cappelen Damm