KLIMA: ENIGHET NÅDD

Øyriket Maldivene er alvorlig truet av de globale klimaendringene. Havnivået stiger når polisen smelter. Under havoverflaten vil trolig korallrevene forsvinne hvis temperaturen øker mer enn 1,5 grader. Foto: Ishan@seefromthesky, unsplash.com. Etter 14 dager med forhandlinger i den polske byen Katowice ble verdens 196 land på konferansen COP24 lørdag kveld (15. desember) enige om en regelbok som skal følge opp Parisavtalen fra 2015.

Les om menneske og naturen som etisk utfordring på s. 300-304 i læreboka og den redaksjonelle teksten under.

Mulige oppgaver til dette stoffet:

Den globale oppvarmingen utgjør en alvorlig trussel mot menneskelig og ikke-menneskelig liv. Det vi gjør eller ikke gjør de neste årene, vil få store konsekvenser både for mennesker som lever i dag og for natur og mennesker som lever etter oss.

1) A) Hvordan kan pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk kaste lys over det etiske ansvaret vi har i møte med denne trusselen (se spesielt s. 303-304 i læreboka). Se spesielt på Hans Jonas sin fornyelse av Kants kategoriske imperativ.

B) Ta for deg en av religionene du har arbeidet med i faget så langt. Undersøk hvordan den kan motivere for et miljøengasjement (se egne avsnitt i lærebokkapitlene om forholdet mellom menneske og natur). Er det tenkbart at religionen kan være til hinder for et miljøengasjement? Oppgaven kan gjerne utvides ved å vise til konkrete nettkilder.

2) Det pågår en dramatisk reduksjon av artsmangfoldet i verden som en følge av klimaendringene, men også som en følge av menneskelig ekspansjon på kloden mer generelt. Samtal om verdien av et artsmangfold og av naturens verdi.

3) A) De fleste av oss i Norge har et forbruk som ikke er bærekraftig. Les punktene i artikkelen "7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt" (lenke under) og vurder hvordan du kan redusere forbruket ditt. Klargjør hva du kan gjøre noe med og hva du ikke har innflytelse på. Hva skal til for at du faktisk gjennomfører dette?

B) Undersøk hva skolen du går på har gjort av energiøkonomiserende tiltak. Er skolen et forbilde for andre, eller er det rom for forbedring? Hva kan gjøres mer konkret? Er dette et tema for Elevrådet eller bør elevene unngå å engasjere seg i sånne saker?

4) Forskningssjef Steffen Kalbekken uttalte i NRKs Debatten etter at FNs klimapanel hadde lagt fram 1,5-gradersrapporten:

- Slik politikken er lagt opp i dag, er det nesten sånn at man forsøker å skjerme enkeltpersonene fra tiltakene som betyr noe. Selvfølgelig er det sånn at redusert forbruk, livsstilsendringer, kan ha stor effekt på å få ned utslippene, men politisk er det vanskelig, og derfor er det ikke på listen over de tiltak man vanligvis diskuterer.

Bør et miljøskadelig privat forbruk begrenses gjennom offentlige tiltak eller er det en privatsak som det offentlige ikke skal blande seg inn i? Diskuter spørsmålet der dere finner gode eksempler på hva en offentlig regulering av privat forbruk kan bety helt konkret. Vurder også hvordan man kan unngå at tiltak får en sosial slagside.

5) Undersøk hva Norge som nasjon gjør og ikke gjør med klimautfordringen. Her kan ulike grupper i klassen arbeide med ulike spørsmål, ev. kan noen elever forberede innledende innlegg til en samtale om hva Norge bør gjøre på dette feltet. Se spesielt på Norges posisjon som olje- og gassnasjon, planene for nasjonale utslippskutt og norske bidrag til å bevare regnskogen.

6) Forskning tyder på at mange norske ungdommer, til tross for mye demokratiundervisning i skolen, ikke ser at de kan ha innflytelse på politiske beslutningsprosesser. Diskuter spørsmålet i klassen. Hva slags handlingsrom opplever dere at dere har i klimaspørsmålet? Hva skal til for at dere flagger saken i sosiale medier, tar kontakt med en politiker, melder dere inn i et politisk parti eller annen interessegruppe, skriver under på opprop eller deltar i demonstrasjoner i et spørsmål som dette?

ETTER KATOWICE

Etter 14 dager med forhandlinger i den polske byen Katowice ble verdens 196 land på konferansen COP24 lørdag kveld (15. desember) enige om en regelbok som skal følge opp Parisavtalen fra 2015.

Det overordnede målet er å redusere verdens utslipp av klimagasser, som forårsaker den globale oppvarmingen, en alvorlig trussel mot menneskelig og ikke-menneskelig liv på kloden.

Regelboka landene har blitt enige om skal måle de enkelte landenes utslipp. Fattige land får mer fleksible regler enn rike land, og de skal også få støtte fra rike land for å minske sine utslipp. I dette ligger en anerkjennelse av at de rike landene gjennom mange år med høye utslipp, har et større ansvar enn fattige land. Prinsippet i Paris-avtalen om at alle land skal bidra, opprettholdes.

Et stridsspørsmål i Katowice var statusen til 1,5-gradersrapporten til FNs klimapanel som ble lagt fram i oktober. Den slår fast at det trolig vil være stor forskjell i skadeomfang mellom en global temperaturøkning på 1,5 grader og 2 grader både for mennesker og andre arter. For å nå 1,5-gradersmålet er det nødvendig å halvere verdens utslipp av klimagasser innen 2030. I Katowize ble det ingen uttalelse om at landene må skjerpe sine ambisjoner om kutt i lys av denne rapporten.

De rike landenes støtte til fattige land er også nokså vagt formulert i regelboka. Det er for eksempel mulig å rapportere markedslån som klimafinansiering.

Mange er lettet over at en avtale kom på plass. Men det har også vært rettet kritikk mot at regelverket nå er for lite forpliktende, og det er mange usikkerhetsfaktorer framover. For det første er Paris-avtalen en frivillig avtale. Det betyr at hvert land har meldt inn egne utslippsmål, det er ikke andre land som har pålagt dem. Oppfylles forpliktelsene fra Paris vil trolig den globale middeltemperaturen øke med 3 grader. Samtidig slår Paris-avtalen fast at målet er å redusere den globale temperaturøkningen til 2 grader, helst 1,5 grad. Avtalen legger altså opp til en oppskalering av ambisjonsnivået. Då må landene i tida framover skjerpe målsettingene. Selv om det er mange eksempler på omlegging til fornybare energikilder, går likevel det globale utslippet av klimagasser opp, noe som gjør dette til et svært krevende spørsmål.

Klimautfordringen er både et etisk og politisk spørsmål. Etikk handler om å ta vare på verdier vi holder høyt. I forbindelse med klimaspørsmålet er de avgjørende verdiene hensynet til mennesker som lever i dag, til naturen og til kommende generasjoner. Politisk er en hovedutfordring å få til et forpliktende samarbeid innenfor land og mellom land.