NOBELS FREDSPRIS TIL MURAD OG MUKWEGE

11.12.2018

Kjempar mot seksualisert vald som våpen i krig

 

Frå NRK Dagsrevyen, 10. desember 2018.Denis Mukwege og Nadia Morad tok 10. desember imot Nobels fredspris for 2018 i Oslo.

 

Les grunngivinga for prisen nedanfor og les om seksualitet på s. 310-312 i læreboka I samme verda. Oppgåvene under er ei hjelp til å arbeide med dette stoffet.

 

I arbeidet med dette temaet er det mogleg å få tankar om negative opplevingar ein har hatt sjølv. Då kan det vere viktig å snakke med nokon ein stoler på, det kan vere venner eller familie. På skulen kan kontaktlærar, rådgivar eller helsesøster vere til hjelp. Sjå òg lenkja under til nettstaden «Din utvei».

 

 Moglege oppgåver til dette stoffet:

1 a) Kva er den heilt konkrete grunngivinga for at nett Denis Mukwege og Nadia Murad får prisen no?

b) Kvifor trur du Nobelkomiteen har valt å gje prisen til båe Murad og Mukwege, og ikkje berre til ein av dei?

c) Mukwege og Murad har gjennom engasjementet sitt sett mot i folk. Kvifor er det slik? Kvifor er førebilete viktige?

2) a) Samtal om kva som gjer seksualisert vald til eit særskilt grufullt våpen i krig.

b) I Nobeltalen sin (sjå lenkje under) fortalde Nadia Murad om korleis gruppa ho tilhøyrer, jesidiane, har vore utsett for eit folkemord i Irak, forårsaka av den ytterleggåande militante gruppa Den islamske staten. Ho etterlyser at det internasjonale samfunnet stiller overgriparane til ansvar. Det finst ein internasjonal krigsforbryterdomstol, men overgrepa mot jesidiane har ikkje vorte teken opp. Les artikkelen i snl.no om denne domstolen (sjå lenkje under), og undersøk kvifor det er vanskeleg å ta opp saker der.

4) Denis Mukwege er oppteken av sambandet mellom valdsgrupper i heimlandet Kongo og ein gruveindustri som utvinnar sjeldne metall som kobolt, viktig for batteri i elbilar og smarttelefonar. Denne gruveindustrien har vore kraftig kritisert for ulike praksisar, slik som barnearbeid, manglande sikring av arbeidarane og miljøforureining.

a) Ei interessert gruppe i klassen kan gå gjennom nokre av sakene som er publisertE på nettet om koboltgruvene i Kongo (sjå til dømes lenkja under til oppslaget i NRK i 2016: «Sjuåringer arbeider i farlige gruver for din mobiltelefon») og oppsummer ankepunkta. Kva kan vi i Noreg gjere med dette? (Sjå her òg lenkja til artikkelen om at dette blir ei sak på Stortinget.)

b) Mukwege seier at «justice is everyone’s business». Korleis forstår du denne utsegna? Kva kan ho ha å seie for kvardagen din?

3) Etikk handlar om korleis ein kan verne om livet. Røynslene til Murad og Mukwege er frå krigsområde der etiske verdiar og normer er sette ut av spel og brotne ned.

a) Kva er det som gjer arbeidet deira til eit fredsarbeid?

b) Sjølv om situasjonen i Noreg er annleis, er seksuelle krenkingar likevel eit problem som ein del har erfaring med, sjå rammeteksten på s. 312 i læreboka.

c) Samtal om kva ein kan gjere med dette problemet i Noreg. Ta gjerne utgangspunktet i dei miljøa de kjenner til.

 

Grunngivinga Den Norske Nobelkomiteen for tildelinga av Nobels fredspris for 2018, henta frå nettstaden til Det Norske Nobelinstitutt: https://www.nobelpeaceprize.org/no/Nobels-fredspris-for-2018

 

Nobels fredspris for 2018

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2018 skal gå til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Begge prisvinnerne har gjort en avgjørende innsats for å rette oppmerksomhet mot og bekjempe slike krigsforbrytelser. Denis Mukwege er hjelperen som har viet sitt liv til å tale ofrenes sak. Nadia Murad er vitnet som forteller om overgrep mot seg selv og andre. Hver på sin måte har de bidratt til at seksualiserte overgrep i krig blir synliggjort, slik at gjerningsmennene kan bli stilt til ansvar.

Legen Denis Mukwege har brukt store deler av sitt voksne liv til å hjelpe ofrene for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. Etter opprettelse av Panzi-hospitalet i Bukavu i 1999 har doktor Mukwege og hans stab behandlet tusener av pasienter utsatt for slike krenkelser. De fleste overgrepene har skjedd med bakgrunn i en langvarig  borgerkrig som har kostet mer enn seks millioner kongolesere livet.

Denis Mukwege er det fremste og mest samlende symbolet i denne kampen, nasjonalt og internasjonalt. Hans utgangspunkt er «justice is everyone’s business». Menn som kvinner, offiserer som menige soldater, myndigheter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå har alle et medansvar for å varsle om, og bekjempe, denne typen krigsforbrytelser. Doktor Mukweges langvarige, dedikerte og uegennyttige innsats på dette området kan ikke overvurderes. Han har utrettelig fordømt straffefrihet for massevoldtekter, og har kritisert den kongolesiske regjering og andre land for ikke å gjøre nok for å stanse bruken av seksualisert vold mot kvinner som strategi og våpen i krig. 

Nadia Murad er selv et offer for krigsforbrytelser. Hun aksepterte ikke de sosiale kodene som tilsier at kvinner skal tie og skamme seg over de overgrep de er blitt utsatt for. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak.

Nadia Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak, der hun levde med sin familie i den avsidesliggende landsbyen Kocho. I august 2014 gikk Den islamske stat, IS, til et brutalt og systematisk angrep på flere landsbyer i Sinjar-distriktet. Formålet var å utrydde jesidi-befolkningen. I Nadia Murads landsby ble flere hundre mennesker massakrert. De yngre kvinnene, herunder mindreårige barn, ble bortført og holdt som sexslaver. I tiden som IS-fange ble Nadia Murad utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep. Overgriperne truet med å henrette henne dersom hun ikke konverterte til deres hatefulle og umenneskelige versjon av Islam.

Nadia Murad er bare én av anslagsvis 3000 jesidi-jenter og -kvinner som er blitt utsatt for voldtekt og andre overgrep fra IS-hærens side. Overgrepene var planmessige, og inngikk i en militær strategi. De fungerte derved som et våpen i kampen mot jesidier og andre religiøse minoriteter.

Etter et tre måneders mareritt greide Nadia Murad å flykte. Etter flukten valgte hun å fortelle åpent om det hun var blitt utsatt for. I 2016 ble hun, bare 23 år gammel, utnevnt til FNs første «Goodwill Ambassador for the Dignity of Survivors of Human Trafficking»

Det er i år ti år siden FNs Sikkerhetsråd, gjennom Resolusjon 1820, slo fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter utgjør både en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Dette følger også av Roma-vedtektene av 1998, som regulerer arbeidet til Den internasjonale straffedomstolen. Vedtektene slår fast at seksualisert vold i krig og konflikt er et alvorlig brudd på krigens rett. En fredeligere verden kan bare oppnås ved at kvinner og deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet anerkjennes og beskyttes i krig. 

Årets fredspris er trygt forankret i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente. Med stort mot og fare for egen sikkerhet har Denis Mukwege og Nadia Murad bekjempet krigsforbrytelser og søkt rettferdighet for ofrene. De har derved bidratt til å fremme folkenes forbrødring gjennom anvendelse av internasjonale rettsprinsipper.

Oslo, 5. oktober 2018

Nettressurser

Cappelen Damm