ABORTLOVENS § 2C

15.11.2018

På den politiske dagsorden

Les om abort på s. 308-309 i læreboka, les den redaksjonelle teksten under bildet og intervjuet med to foreldre med barn med Downs syndrom som har ulike syn på paragraf 2c (se lenke til artikkel på nrk.no nederst).

Mulige oppgaver til dette stoffet

1 a) Hva sier abortlovens paragraf 2c?

b) Hvilke verdier er det henholdsvis tilhengere og kritikere av denne paragrafen ønsker å forsvare?

2 Les intervjuet med Mari Persson og Morten Magelssen (se lenke nederst). Hvordan beskriver de det å ha et barn med Downs syndrom? Hvordan argumenterer de for henholdsvis å beholde og fjerne paragraf 2c?

3 I den offentlige debatten av paragraf 2c har frontene vært steile. Hva er det som gjør dette til et vanskelig spørsmål å diskutere?

4 Drøft paragraf 2c i et etisk perspektiv. Vurderer paragrafen både ut fra hva som er godt for enkeltmennesket og samfunnet. Vei verdiene som her er aktuelle mot hverandre. Bring også inn etiske modeller (se s. s. 292-296 i læreboka). Forsøk å konkludere med enten å ville la paragrafen stå eller å fjerne den.

Det menneskelige DNA er formet som en dobbelt spiral. Genetisk sykdom kan i dag avdekkes på fosterstadiet. http://pixabay.com: Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

Under Kristelig folkepartis avklaring av politisk retningsvalg i høst kom abortlovens paragraf 2c på den politiske dagsorden. Årsaken var at statsminister Erna Solberg signaliserte at hun var åpen for å samtale om paragraf 2c i forbindelse med eventuelle regjeringsforhandlinger. Som kjent var det KrFs høyrefløy som vant fram med sitt ønske om å gå inn i en borgerlig regjering, og det betyr at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF snart vil sette seg ned og forhandle om en ny regjering på borgerlig side. Dermed kan denne saken bli en del av det politiske ordskiftet framover, selv om det i utgangspunktet ikke er noe flertall på Stortinget for å endre loven.

Loven om selvbestemt abort som ble vedtatt av Stortinget 30. mai 1978, sier at til og med 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen om abort selv. Det er bred politisk oppslutning om denne loven, og den er ikke oppe til debatt. Spørsmålet er hva som skjer etter 12. uke. Her er det i dag sånn at en nemnd, etter søknad fra den gravide kvinnen, kan innvilge abort dersom det blant annet er fare for kvinnens helse, kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest eller det er fare for sykdom hos fosteret.

Det er den siste risikoen som er omfattet av paragraf 2c der det heter at «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.» I dag kan en slik risiko avdekkes på fosterstadiet, men da gjerne utover de 12 første ukene.

Problemet med paragraf 2c, hevder kritikerne, er at den åpner for et sorteringssamfunn. Etter 12. uke blir egenskaper ved fosteret bestemmende for om abort innvilges eller ikke. Og fordi avgjørelsen gjøres av en offentlig oppnevnt nemnd, blir dette samfunnets vurdering av annerledeshet og mangfold i samfunnet, sies det, der fostere med uønskede egenskaper ikke blir verdsatt. Downs syndrom og ryggmargsbrokk er eksempler på tilstander som i dag kan avdekkes på fosterstadiet. Konsekvensen av en lovendring vil være at egenskaper ved fosteret ikke lenger vil være et abortgrunnlag etter 12. uke.

Forsvarerne av paragraf 2c framhever gjerne at belastningen det er å få et barn som krever ekstra oppfølging må være noe kvinnen, evt. familien i fellesskap, må få ta stilling til og eventuelt søke om abort, og at lovparagrafen her sikrer en rett til abort. Det betyr også at kvinner som ønsker det, må få tilgang til informasjon om risiko for sykdom.

 

Nettressurser

Cappelen Damm