IMAMER ANBEFALER Å HÅNDHILSE

05.11.2018

Men hva med den som ikke vil?

Foto: Rawpixel, unsplash.com.

 

 

 

Les den redaksjonelle teksten under. Les i læreboka om syn på kjønn og kjønnsroller i islam (s. 132-134) og mangfold som etisk og filosofisk utfordring (s. 331-339). Flere av oppgavene viser også til lenkene nederst på siden.

 

 

 

 

Mulige oppgaver til denne saken:

Flere av spørsmålene kan både bearbeides individuelt og diskuteres i grupper og samlet klasse.

1) Hvordan er det vanlig å hilse på hverandre i de sosiale sammenhengene du vanker i? (Tenk både på familie, venner, skole og andre sammenhenger). Reflekter over hvorfor hilsing er viktig.

2) Oppsummer hvilke verdier som står mot hverandre i saker der jobbsøkere som ikke ønsker å håndhilse på noen av motsatt kjønn, har blitt avvist.

3) Studer den norske oversettelsen av vurderingen fra Det europeiske fatwarådet om håndhilsing (gjengitt under den redaksjonelle teksten nedenfor).

a Hva er hovedsynet i denne teksten?

b Hva er de viktigste argumentene for håndhilsing?

c Hvordan åpner denne vurderingen for at det er ulike syn på dette spørsmålet i islam?

d Hvilket inntrykk av islam gir denne teksten?

4) Hva er de viktigste argumentene for ikke å håndhilse i de to aktuelle sakene som nå er meldt til Diskrimineringsnemnda (se lenker under til nyhetsoppslag i nrk.no 7. august og 12. september)?

5) Les teksten om håndhilsing i jødedom hentet fra chabad.org (lenke under), en ortodoks-jødisk organisasjon med røtter i hasidismen. Sammenlign argumentene for og mot håndhilsing som det refereres til her, med dem du har sett i islam.

6) Samtal om hvordan spørsmål om håndhilsing best kan løses i det norske samfunnet. Legg vekt på arbeidslivet, og kom særlig inn på forholdet mellom likestilling og religionsfrihet og hvordan ulike hensyn og respekten for ulike mennesker best ivaretas i et pluralistisk samfunn.

 

Å HILSE ER Å VISE RESPEKT, MEN ER DET NØDVENDIG Å HÅNDHILSE?

Å hilse på hverandre er en grunnleggende side ved det sosiale livet i alle kulturer som handler om å vise respekt. I dagens Norge er det ansett å være alminnelig høflig å håndhilse når man presenterer seg første gang og gjerne også ved senere anledninger. Dette gjelder i møte med begge kjønn i både offisielle og uoffisielle sammenhenger. Utover det er variasjonene store i hilsemåter, noe som kan være en stående utfordring for både gamle og nye nordmenn.

I år har håndhilsing blitt aktualisert i forbindelse med to saker i Norge. Da har det handlet om konservative muslimer som opplever at å håndhilse på noen av motsatt kjønn er problematisk. Istedenfor å rekke fram hånden til en av motsatt kjønn, vil de heller hilse – og vise respekt – ved å legge høyre hånd over hjertet. I begge sakene har det handlet om jobbsammenhenger. En muslimsk mann oppga at han ikke håndhilste på noen av motsatt kjønn før et jobbintervju i Posten, og intervjuet ble avlyst (nrk.no, 12. september, se lenke under). En muslimsk vikarlærer på en barneskole fikk ikke forlenget engasjementet fordi han ikke ville håndhilse på kvinnelige kollegaer (nrk.no, 7. august, se lenke under). Begge sakene er meldt til Diskrimeringsnemnda som behandler dem nå.

Også innenfor andre religioner som jødedom, hinduisme og buddhisme finnes det grupper som mener det er galt å håndhilse på noen av motsatt kjønn, et syn som da begrunnes i religionen. I islam forstås det gjerne som et uttrykk for atskillelsesprinsippet (se s. 133 i læreboka) som forsvarer en tydelig avstand mellom kvinner og menn i offentligheten. De som har dette synet, viser også til at det finnes fortellinger om at profeten Muhammad ikke håndhilste på kvinner utover hans nære familie.

Blant europeiske - inkludert norske - muslimer og jøder mener de fleste at det er uproblematisk å håndhilse på noen av motsatt kjønn. Det er dette synet Basim Ghozlan og Senaid Kobilica har fremmet i høst når de har oversatt til norsk en fatwa (religiøs vurdering, dom) i Det europeiske fatwarådet fra 2014. Her slås det fast at det ikke er i strid med islam å håndhilse, med henvisning til at dette er en vanlig måte å vise respekt på i europeiske land.

Ghozlan er styreleder i Det islamske forbundet som er en stor menighet i Oslo med medlemmer primært fra ulike arabiske land, men også med mange norske konvertitter. Kobilica er hovediman i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina, som har nærmere 10 000 medlemmer og er den største muslimske menigheten i Norge. Begge representerer sunni-islam og det gjør også Det europeiske fatwarådet, et råd med europeiske muslimske ledere, som forøvrig uttrykker konservative synspunkter i mange saker.

Men noen norske muslimer er altså uenige i det synet Ghozlan, Kobilica og Det europeiske fatwarådet står for, og opplever det som viktig å ikke håndhilse på noen av motsatt kjønn. I et liberalt samfunn er hilsing en del av sed og skikk som vanligvis ikke styres av lovverket. Det er for eksempel neppe aktuelt i Norge med et generelt påbud om å håndhilse. De stedene der håndhilsing har blitt et tema, er i forbindelse med arbeid. Det er her spørsmålet om respekt melder seg. I mange yrker representerer den ansatte ikke bare seg selv, men også samfunnet. De som opplever reservasjon mot håndhilsing som problematisk, viser gjerne til en forskjellsbehandling mellom kjønnene, og likebehandling er en verdi mange setter høyt. På den andre siden: Å gi rom for ulike væremåter og praksiser er også et hensyn som skal vektlegges i et pluralistisk samfunn, og som religionsfriheten skal verne om.

Sakene om håndhilsing reiser mange spørsmål, og de er ikke nødvendigvis så lette å svare på. Vil for eksempel problemet være mindre hvis læreren som reserverer seg, velger å ikke håndhilse på noen, men hilser på samme måte overfor begge kjønn, for å signalisere at hun eller han vil behandle alle likt? Og er det sikkert at håndhilsing er like viktig i alle jobbsammenhenger, eller kan man skille mellom ulike yrker?

 

Fatwa om håndhilsing fra Det europeiske fatwarådet (2014)

Rådet understreker det som tidligere er blitt anbefalt til imamer i Vesten, å ta hensyn til de europeiske normer og skikker i deres prekener og deres råd.

Muslimer i Vesten må ikke gjøre skikker og tradisjoner fra hjemlandet til en hindring for positivt sameksistens/samarbeid. Et eksempel: Håndhilsning mellom menn og kvinner. Det er en av de saker hvor det har vært delte meninger. Men i henhold til europeiske normer er håndhilsing ansett som naturlig allmennmoral og er indikasjon på respekt. Hvis dette ikke blir respektert og tatt hensyn til kan det forårsake vanskeligheter. Å avstå fra det kan skape misforståelse av at man er arrogant. For å unngå uhøflige og ubehagelige situasjoner, ta vare på skikken. Det er tillatt så lenge det er behov for det, for å unngå misforståelse.

Oversatt fra arabisk av Basim Ghozlan (Det islamske forbundet) og Senaid Kobilica (Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina). Her hentet fra Aftenpostens artikkel «Imamer med klar beskjed: Håndhilsing er tillattt i islam», se lenke under.

Nettressurser

Cappelen Damm