ONDSKAP

03.10.2018

Og den gode hensikt

I en kronikk i Aftenposten 3. oktober skriver filosofen Lars Fr. H. Svendsen om ondskap, hva som får mennesker til å handle ondt og hva som kan beskrives som ondt. En av spissformuleringene hans er at kun forestillinger om noe som i en eller annen forstand er godt, kan motivere oss til handling. Det gjelder også onde handlinger.

I læreboka er ondskap tatt opp som et filosofisk problem på s. 276-277. Les disse sidene i læreboka og kronikken til Lars Fr. H. Svendsen (lenke under).

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1 Ifølge Svendsen er en forutsetning for å snakke om noe som moralsk ondt, at mennesket er fritt. Hvordan begrunner han det?

2 Hvis det er sånn at det bare er forestillinger om noe som er godt, som motiveres oss til handlinger, hvorfor handler mennesker da ondt? Hvilke svar er det Svendsen foreslår? Vurder disse svarene.

3 I læreboka refereres det til flere syn på ondskap, hos Sokrates, Arendt, Kant og Vetlesen. Hva er det de legger vekt på? Hvilket syn har mest for seg, synes du?

4 Terrorangrepet mot Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli 2011 er et uttrykk for radikal ondskap i nyere norsk historie. Hvilke perspektiver gir tekstene om ondskap i kronikken og læreboka på gjerningsmannen og terroren han utøvde?

5 Mot slutten av kronikken skriver Svendsen: «Det onde utspiller seg der menneskelige bånd blir oppløst, der konkrete relasjoner forvitrer til fordel for abstrakte identifikasjoner av andre som kun medlemmer av en gitt gruppe eller lignende.» Sammenlign dette med Amin Maaloufs beskrivelse av «identitet som dreper», s. 332-333 i læreboka.

Finn og diskuter eksempler på slike sosiale mekanismer i samfunnet vårt i dag.

 

Lars Svendsens kronikk er den første i en kronikkserie der Aftenposten spør ulike fagfolk til å reflektere over ondskap.

Nettressurser

Cappelen Damm