OPERASJON DAGSVERK

Elevtinget bestemmer hvem OD går til. Hentet fra nettstedet til Operasjon Dagsverk.Operasjon Dagsverk (OD) går i år til palestinsk ungdom gjennom organisasjonen KFUK/KFUM Global. Det er tre felt som er prioritert. For det første skal ungdom som har sittet i militærfengsler, få traumebehandling. Dernest skal unge palestinske kvinner få støtte til sin kamp for et mer likestilt Palestina. For det tredje vil palestinsk ungdom få opplæring i rettigheter, demokrati og konfliktløsning.

Fra tid til annen har OD-prosjekter vært kontroversielle fordi de har gått inn i en politisk konflikt og her prioritert en av partene.  Det har vært kritiske røster mot årets prosjekt, og i Aftenpostens Si;D-spalte har det foregått et ordskifte med ulike meninger. Da handler det først og fremst om synet på konflikten mellom Israel og palestinere der Operasjon Dagsverk altså har valgt å la den ene parten få ordet og og ikke den andre. Det er palestinsk ungdom som får støtte, prosjektet er ikke rettet mot israelsk ungdom.

Operasjon Dagsverk er en solidaritetsaksjon ved en rekke norske skoler som Elevorganisasjonen står bak. Det er denne organisasjonens høyeste organ, Elevtinget, som bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte. Pengene som norske elever samler inn, går til skoleprosjekter som støtter barn og unge utenfor Norge som lever i områder rammet av fattigdom, krig og konflikt.

Internasjonal dag eller internasjonal uke arrangeres på mange skoler i perioden 15.-26. oktober 2018. OD-dagen er 1. november.

En del skoler har valgt å prioritere andre solidaritetsprosjekter enn Operasjon Dagsverk. Flere av oppgavene under er aktuelle også for elever på skoler som ikke deltar i Operasjon Dagsverk.

Les den redaksjonelle teksten under, les om solidaritet som en humanistisk verdi i læreboka s. 226-229 og løs en eller flere av oppgavene:

1 Se OD-filmen som er laget som et ressursmateriell til årets prosjekt (lenke nedenfor, varighet: 15:53 minutter). I denne filmen kommer en rekke palestinske ungdommer til orde.

a) Hvilke problemer er det disse ungdommene forteller om? Hvordan virker de inn på skole og utdanning?

b) I filmen sies det at «alle fortjener en rettferdig sjanse i livet.» Diskuter hva dette kan bety – i Palestina og i Norge.

2 Solidaritet er en felles humanistisk verdi som er nevnt i formålsparagrafen for norsk skole. (Se s. 226-229 i læreboka). Hva er solidaritet, helt konkret?

3 Samtal om betydningen av å vise internasjonal solidaritet. Her kan dere bruke reglene for filosofisk samtale, se s. 368 i læreboka.

4 Er det riktig av Elevorganisasjonen gjennom Operasjon Dagsverk å støtte prosjekter som ikke alle elever politisk vil stille seg bak? Diskuter spørsmålet.

5 Gjør rede for og sammenlign Jerusalems stilling som hellig by i jødedom, kristendom og islam. (Her får du hjelp i læreboka, men se også lenke til Jerusalem-dokumentaren (varighet: 44:09 minutter) nederst på siden.)

Kort historisk bakgrunn

Konflikten mellom Israel og palestinere har pågått helt siden Israel ble opprettet i 1948 i det britiske mandatområdet Palestina. Før 1922 var dette en del av Det osmanske riket. En viktig bakgrunn for opprettelsen av staten Israel var holocaust, nazistenes folkemord på mer enn 6 millioner jøder før og under andre verdenskrig. Allerede før andre verdenskrig innvandret jøder til Palestina fra andre deler av verden. FN la etter andre verdenskrig opp til etableringen av en jødisk og palestinsk stat i området, men en palestinsk stat ble det ikke noe av. Istedenfor har området vært preget av krig og konflikt, mange palestinere har vært drevet på flukt og israelere har følt seg truet, ikke bare av palestinere, men også av omkringliggende stater. Samtidig har Israel lenge vært den sterkeste militærmakten i området, støttet av USA.

På 1990-tallet vokste det fram forhåpninger om etableringen av en levedyktig palestinsk stat, men disse forhåpningene har ikke blitt innfridd. De palestinske områdene består av Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza-stripen. Vestbredden og Gaza ligger henholdsvis øst for og vest for Israel. Israel trakk seg i 2005 ut av Gaza, men har senere flere ganger invadert området militært. Okkupasjonen av Vestbredden har fortsatt, og Israel har ført en aktiv bosettingspolitikk som har økt den israelske befolkningen i dette området. En såkalt sikkerhetsmur er også reist inne inne på palestinsk område. Etableringen av bosettingene og transittveier fra Israel til bosettingene vanskeliggjør etableringen av en levedyktig palestinsk stat. Blant palestinere er flertallet muslimer, men det er også et kristent mindretall. Det er stor politisk avstand mellom de viktigste politiske grupperingene blant palestinerne - islamistiske Hamas som har hatt flertall på Gaza og Fatah med sterkest støtte på Vestbredden. Hamas har på 2000-tallet vært aktiv i en militær motstand mot Israel og har ikke villet anerkjenne staten Israels eksistens. Men i nyere forsøk på å få til en nasjonal samling på palestinsk side, har Hamas i realiteten lagt til grunn at Israel eksisterer. I en versjon av organisasjonens charter fra 2017 er tidligere antisemittiske utsagn fjernet, men fortsatt anerkjennes ikke staten Israel. (Se lenke under til Store norske leksikons artikkel om Hamas).

Israel er i seg selv et mangfoldig land. Den jødiske majoriteten består av en rekke ulike grupper med forskjellige syn på religion og politikk. Om lag 20 prosent av befolkningen er israelske arabere som har arabisk som sitt førstespråk. Dagens israelske regjering fører en nasjonalistisk politikk og la i sommer fram et lovforslag i nasjonalforsamlingen Knesset som skulle frata arabisk stillingen som offisielt språk ved siden av hebraisk. Forslaget ble vedtatt, og protestene fra det arabiske mindretallet har vært store. 

Religion er en faktor som i vekslende grad trekkes inn i konflikten. Det er sterke slektskap mellom jødedom, kristendom og islam, som handler om at de to siste religionene bygger videre på jødedommens hellige tekster. I kristendom og islam er det også fortellinger som knytter Jesus som selv var jøde (se s. 46-48 i læreboka) og Muhammad (se s. 347 i læreboka) til det palestinske området. Dette betyr at flere konkrete geografiske steder er viktige for alle religionene, og da først og fremst Jerusalem som er en hellig by i både jødedom, kristendom og islam. Man kunne kanskje tenke seg at slektskapet kunne gi grunnlag for samarbeid, men det har vist seg vanskelig. En del fundamentalistiske kristne, særlig i USA, har tolket opprettelsen av staten Israel som et endetidstegn, noe som er en kontroversiell oppfatning. Ifølge jødiske Tanach har Gud gitt stamfaren Abraham og hans slekt i løfte å få et land i eie (se  s. 144-145 i læreboka). Blant jøder er det stor uenighet om dagens Israel kan forstås som en oppfyllelse av dette løftet. Noen mener det, mange vil avvise det, men uansett gir den historiske forankringen tyngde til jødisk liv i dagens Israel. Blant muslimer og kristne i området er de fleste av den oppfatning at religiøse begrunnelser av landkrav må avvises, og at de vanskeliggjør politiske løsninger på konflikten.