SVERDRUP NÆRMER SEG OLJEPRODUKSJON

30.08.2018

Er dette bærekraftig?

Stålunderstellet til Johan Sverdrups stigerørsplattform blir installert. Foto: Jan Arne Wold, Statoil/Equinor.Etikk er en viktig del av religion og etikk-faget og involverer også politikk (se s. 298-300 i læreboka).

Les den redaksjonelle teksten under oppgavene, og oppslagene fra Aftenposten og Naturvernforbundet, begge fra 27. august (følg lenkene nederst på siden). Under oppgave 1 refereres det til en engelsk artikkel om situasjonen i Bangladesh (se lenke), som noen elever kan se nærmere på.

Les også om etiske modeller på s. 292-296 og om bærekraftig utvikling og etikk på s. 303-304 i læreboka.

 

Mulige oppgaver til dette stoffet:

1) Ifølge klimaforskere er den globale oppvarmingen allerede merkbar, men virkningene er uforutsigbare med store geografiske variasjoner. Det er forskjell på klima og vær. Været er det som møter oss når vi går ut av døra om morgenen. Klimaet er det været vi forventer når vi tar hensyn til sted og tid på året. Klima er basert på værmålinger over en lengre periode.

a) Har klimaet endret seg der du bor? Diskuter gjerne spørsmålet med godt voksne (som foreldre og besteforeldre) som har bodd lenge på stedet ditt. Hva er det som har skjedd? Har endringene noen konkrete konsekvenser for livet i denne byen eller bygda?

b) Ett av de landene som trolig vil rammes sterkest av klimaendringene, er Bangladesh. Her kan to elever (for eksempel med engelsk fordypning) lese artikkelen av Robert Glennon (se lenke under) og oppsummere for resten av klassen i) hvorfor Bangladesh rammes ekstra hardt og ii) hva som vil være de konkrete konsekvensene for befolkningen i dette landet.

2) Flere verdier er viktige i diskusjonen om utbyggingen av Sverdrupfeltet, både hensynet til oss selv, hensynet til mennesker i andre land, til framtidige generasjoner og til naturen. Hvordan kommer disse verdiene til uttrykk i argumentene til henholdsvis de som støtter og de som er mot utbyggingen av dette oljefeltet (gjengitt i den redaksjonelle artikkelen nedenfor)? Forsøk å identifisere hva som veier tyngst for hver av posisjonene.

3) Et kjennetegn ved debatten om Sverdrupfeltet er at både tilhengere og motstandere viser til at deres syn er bærekraftig. Kan begge sider ha rett? Diskuter spørsmålet ut fra disse to definisjonene av bærekraftig utvikling:

«En utvikling er bærekraftig når den tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov» (FN-rapporten Vår felles framtid,  1987)

«Bærekraftig utvikling vil si å styrke kvaliteten på menneskelig liv innenfor bæreevnen til støttende økosystemer.» (Caring for the Earth, a Strategy for Sustainable Living, IUCN, UNEP, WWF, 1991.)

4) Hvilke følelser vekker dette spørsmålet i deg? Fører disse følelsene deg vekk fra eller inn i et klimaengasjement?

5) Vurder utbyggingen av Sverdrupfeltet i lys av pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk, jf. også beskrivelsene på s. 304 i læreboka. Hva bør veie tyngst? Med andre ord: Når du har fått tenkt deg om, hva er ditt eget syn på denne saken? (Du er ikke nødt til å konkludere med en egen mening, men forsøk da å formulere hvorfor du synes det er vanskelig.)

6) Helklassedebatt: Etiske argumenter i norsk oljepolitikk

Flertallet av representantene på Stortinget ser for seg fortsatt norsk olje- og gassleting og -produksjon i overskuelig framtid.  Kritikere mener vi har et ansvar for å ikke å gi nye letekonsesjoner og avvikle dagens produksjon så snart som mulig. Hva er etisk riktig og politisk ønskelig?

Én elev kan få i oppgave å forberede en kort oppsummering av hva som er status for norsk oljeproduksjon akkurat nå. Hvor foregår den og hva slags virksomhet planlegges? To elever kan forberede innlegg som representerer henholdsvis et syn som støtter fortsatt norsk olje- og gassproduksjon og ett som er kritisk til dette. Begge skal framheve viktige verdier og etiske argumenter som en innledning til debatten.

Når halve diskusjonstida har gått, kan læreren gjerne ta en pust i bakken, oppsummere debatten og komme med innspill til verdier og etiske argumenter som ikke har vært framme så langt, med tanke på å styrke den etiske argumentasjonen i debattens siste del.

Miljø og bærekraft er også et tema i religioner og livssyn. I hvert av kapitlene i læreboka er det under etikken egne avsnitt om menneske og naturen. Her er det også mulig å finne tanker og forestillinger som kan brukes i diskusjoner om bærekraft og miljø.

 

SVERDRUP OG KLIMATRUSSELEN

Mandag 26. august fikk den norske olje- og energiministeren Terje Søviknes (som gikk av fredag i samme uke) overrakt planen for andre fase av utbyggingen av det enorme Johan Sverdrup-feltet.  Giveren var olje- og energiselskapet Equinor. Anledningen var den årlige oljemessen i Stavanger.

Ifølge Equinors prognoser vil feltet i løpet av sin rundt 50 år lange levetid gi minst 900 milliarder kroner i statskassen.

De enorme verdiene vil sikre Norges gode økonomi i lang tid. Men samtidig har det vært reist kritikk mot utbyggingen av feltet. Da Stortinget vedtok utbygging i 2015, stemte SV og MDG imot, og senere har miljøorganisasjonene vært kritiske.

Årsaken til motstanden er som kjent at forbrenningen av fossilt brensel som olje, gass og kull er den viktigste årsaken til den menneskeskapte globale oppvarmingen. Da FNs klimapanel i 2013 og 2014 la fram sin femte rapport, presenterte den også et mål for hvor stort det totale utslippet av CO2 kan være for at den globale middeltemperaturen ikke skal overstige 2 grader, en grense som vurderes som avgjørende for å begrense skadevirkningene som allerede gjør seg gjeldende som en følge av mer  tørke, flom og uvær, og som er ødeleggende for naturen og millioner av mennesker.

Klimaforskere ved Universitetet i Oxford har på grunnlag av beregningene til FNs klimapanel utviklet et nettsted som, ut fra det globale utslippet de siste årene, stipulerer når verden ikke kan slippe ut mer CO2. I skrivende stund er dette fredag 8. februar 2036 (se lenke under), det vil si mindre enn 18 år til. Hvis verden klarer å redusere utslippene, vil vi vinne mer tid. Men for øyeblikket øker de globale utslippene. Det betyr større skadevirkninger i vår levetid, og langt verre livsvilkår for natur og mennesker etter oss.

Naturvernforbundets kritikk er at Norge nå legger opp til at verdenssamfunnet ikke vil klare å nå de målene som er satt på grunnlag av FNs klimapanels rapport. På den måten bidrar også Norge som olje- og gassprodusent til å gjøre en energikilde tilgjengelig som verden må slutte å bruke. Forbundet peker på at det planlagte anslaget på 3,2 milliarder fat olje fra Sverdrupfeltet vil føre til et utslipp på 1,3 milliarder tonn CO2, noe som tilsvarer 25 ganger det årlige norske utslippet på 52,4 millioner tonn.

Hvordan forsvarer Equinor og norske myndigheter olje- og gassvirksomheten i et miljøperspektiv? Det er to argumenter som går igjen. Det første er at verden fortsatt trenger olje og gass. Dette behovet forsvinner ikke over natta. Det andre argumentet er at de norske utslippene av CO2 i produksjonen av olje og gass er lavere enn i andre land. Dette miljøargumentet brukes til å rettferdiggjøre at nettopp Norge fortsetter å bygge ut nye olje- og gassfelter. Det vises til at Sverdrupfeltet vil bli forsynt med strøm fra land, noe som gir lavere utslipp enn fra andre felt som får energi fra gass. Analytiker i Nordea Thina Saltvedt sier på den andre siden til NRK i forbindelse med at Stortinget i juni i år vedtok utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet: - Norske politikere liker å flagge at vi har den reneste oljeproduksjonen i verden. Men klimagevinsten er liten, da mesteparten av utslippene likevel skjer ved forbruk og ikke ved produksjon (NRK, 1. juni 2018, se lenke under).

 

Nettressurser

Cappelen Damm