EGGDONASJON

Fotograf: Arteida Mjeshtri, unsplash.comHøyres landsmøte vedtok 7. april å tillate eggdonasjon i Norge, såfremt donor er kjent. Samtidig går partiet inn for at ikke bare par, men også enslige skal få tilbud om assistert befruktning. Forutsetningen er her at bestemte vilkår om å gi barnet gode oppvekstforhold er oppfylt. Samtidig sier partiet nei til surrogati, og viser til belastningen som dette kan gi for barnet og for surrogatmoren, og at surrogati bryter båndet mellom barnet og moren som føder det (se lenke under til NRK-oppslaget).

I dag kan kvinner som lever i parforhold med en mann eller en annen kvinne få hjelp av helsevesenet til å få barn. Dette gjelder både prøverørsbefruktning og sæddonasjon. Når det er snakk om sæddonasjon, er sædgiveren anonym for paret, men identiteten skal kunne gjøres kjent for barnet hvis det ønsker det, når det blir myndig. Eggdonasjon er forbudt i Norge.

På dette feltet er det store variasjoner i lovverket fra land til land. Dette er et etisk omstridt  felt som innebærer flere vanskelige valg. Derfor er det også mulig å finne gode argumenter både for en restriktiv og en liberal linje. I Høyre stemte ledelsen i partiet mot liberaliseringen, men flertallet på landsmøte ville det annerledes.

Denne saken reiser et grunnleggende spørsmål: Er det samfunnets oppgave å hjelpe voksne som ønsker barn, men ikke selv kan få barn, med å få oppfylt ønsket? Hvordan skal i så fall dette begrunnes? Er det en menneskerett å få barn? Hvorfor skal slik hjelp prioriteres foran andre helseoppgaver?

Et viktig argument for å liberalisere dagens lovverk er å sikre likebehandling for både par og enslige kvinner. Det vil skje hvis det som nå er blitt Høyres syn, får gjennomslag i Stortinget.  Eggdonasjon åpner også opp for at flere kan få hjelp til å få barn. Men fortsatt vil ikke homofile par og enslige menn kunne få hjelp. Et argument mot å gi hjelp til enslige, er hensynet til barnets beste, og da er to foreldre sikrere enn en forelder, blir det sagt. På den andre siden er det i dag mange norske barn som vokser opp sammen med eneforsørgere i en trygg og god familie, og det er eksempler på parfamilier preget av utrygghet og omsorgssvikt.

Å tillate eggdonasjon vil bety at kvinner som selv ikke kan få barn, likevel kan gjennomføre et svangerskap og føde, og på denne måten vil flere få oppfylt ønsket sitt om å bli foreldre. Et annet argument mot er at kvinnen som gir fra seg egg, må gjennomgå en medisinsk behandling som kan innebære en risiko, selv om den i dag er liten. Slik er det ikke med sæddonasjon. I tillegg legges det vekt på at mens det historisk alltid har vært usikkert hvem som er et barns genetiske far, har biologisk mor vært kjent fra og med fødselen. En endring av lovverket har dermed både teknologiske og samfunnsmessige konsekvenser og involverer synet på hva som er en mor og en far.  En del frykter at en liberalisering på dette området kan åpne opp for surrogati som i dag er forbudt i Norge.

Innen 8. mai skal helsekomiteen på Stortinget konkludere i synet på eggdonasjon. Ap, Sv, Venstre og Frp åpner allerede for eggdonasjon i sine partiprogrammer og har altså nå fått følge av Høyre. Sp og Krf er imot. Mye tyder dermed på at det går mot en lovendring i Norge på dette feltet.

Les om etikk og etiske modeller på s. 289-297 i I samme verden og løs oppgavene under. Lenken til Bioteknologirådets uttalelse fra 2015 gir mer bakgrunn og er en kilde til viktige argumenter.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

Noen av oppgavene eller alle oppgavene kan gjøres. Dette stoffet egner seg både til individuelt arbeid, gruppearbeid og samtale i plenum.

1) Er det samfunnets oppgave å hjelpe voksne som ønsker barn, men ikke selv kan få barn, med å få oppfylt ønsket? Begrunn svaret ditt.

2) Forklar hva eggdonasjon går ut på. (Lenken under til NRK-oppslaget gir en god forklaring.)

3) Diskuter dagens forbud ut fra hensynet til barnets beste, foreldrenes beste, eggdonorers beste, samfunnets beste. Vurder hvilke hensyn som bør veie tyngst.

4) Skriv ned de viktigste argumentene i debatten og reflekter over dem. Hva mener du er det viktigste argumentet for og mot?

5) Trekk inn de etiske modellene i diskusjonen av dette spørsmålet. Hva kan pliktetikken, konsekvensetikken og dydsetikken bidra med? Er det noen av argumentene som er typiske uttrykk for en bestemt modell?

6) Hva mener du selv bør være lovverket i Norge på dette området? Gi synspunktet ditt en etisk begrunnelse der du framhever hvilke verdier du mener veier tyngst og også kommenterer de viktigste innvendingene.