HJELP TIL Å FÅ BARN

Fotograf: Arteida Mjeshtri, unsplash.comI forslaget til nytt partiprogram vil Arbeiderpartiet tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige (se lenke under). Forslaget innebærer en liberalisering av gjeldende lovverk og skal behandles på partiets landsmøte i 20.-23. april. I dag er eggdonasjon forbudt i Norge, og det er kun par som kan få hjelp av helsevesenet til å få barn, enten det er snakk om en kvinne og en mann eller to kvinner. Dette gjelder både prøverørsbefruktning og sæddonasjon. Når det er snakk om sæddonasjon, er sædgiveren anonym for paret, men identiteten skal kunne gjøres kjent for barnet hvis det ønsker det, når det blir myndig.

På dette feltet er det store variasjoner fra land til land. Det viser at vi har å gjøre med etisk vanskelige spørsmål. Det er mulig å finne gode argumenter både for en restriktiv og en liberal linje.

Et grunnleggende spørsmål er dette: Er det samfunnets oppgave å gi hjelp til å få barn til dem som ikke selv kan få barn? Hvordan skal dette i så fall begrunnes? Er det en menneskerett å få barn? Er et liv uten egne barn et ufullstendig liv? Hvorfor skal slik hjelp prioriteres stilt overfor andre presserende helseoppgaver?

Et viktig argument for å liberalisere dagens lovverk er å sikre likebehandling for både par og enslige kvinner. Eggdonasjon åpner også opp for at flere kan få hjelp til å få barn. Men fortsatt vil ikke homofile par og enslige menn kunne få hjelp. Et argument mot å gi hjelp til enslige, er hensynet til barnets beste, og da er to foreldre sikrere enn en forelder, blir det sagt. På den andre siden er det i dag mange norske barn som vokser opp sammen med eneforsørgere i en trygg og god familie, og det er eksempler på parfamilier preget av utrygghet og omsorgssvikt.

Å tillate eggdonasjon vil bety at kvinner som ikke kan få barn uten hjelp, likevel kan gjennomføre et svangerskap og føde, og på denne måten vil flere få oppfylt ønsket sitt om å bli foreldre. Et argument mot er at, i motsetning til sæddonasjon, må kvinnen som gir fra seg egg, gjennomgå en medisinsk behandling som innebærer en risiko, selv om den er liten. I tillegg legges det vekt på at mens det historisk sett alltid har vært usikkert hvem som er et barns genetiske far, har biologisk mor vært kjent fra og med fødselen. En endring av lovverket har dermed både teknologiske, samfunnsmessige og kulturelle konsekvenser og har betydning for synet på hva som er en mor og en far. En del frykter også at en liberalisering på dette området kan åpne opp for surrogati som i dag er forbudt i Norge.

Les om etikk og etiske modeller på s. 289-297 i I samme verden og om argumenter for og mot eggdonasjon i artikkelen fra Adresseavisen (se lenke under). Lenken til Bioteknologirådets uttalelse fra 2015 gir mer bakgrunn og enda flere argumenter.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

Noen av oppgavene eller alle oppgavene kan gjøres. Dette stoffet egner seg både til individuelt arbeid, gruppearbeid og samtale i plenum.

1. Er det samfunnets oppgave å hjelpe voksne som ønsker barn, men ikke selv kan få barn? Begrunn svaret ditt.
2. Forklar hva eggdonasjon går ut på.
3. Diskuter dagens forbud mot eggdonasjon ut fra hensynet til barnets beste, foreldrenes beste, eggdonorers beste, samfunnets beste. Hva er det som her melder seg som spesielt viktig?
4. Skriv ned de tyngste argumentene i debatten og reflekter over dem. Hva mener du er det viktigste argumentet for og mot?
5. Forsøk å bringe inn de etiske modellene i diskusjonen av dette spørsmålet. Hva kan pliktetikken, konsekvensetikken og dydsetikken bidra med? Er det noen av argumentene  som du har skrevet ned i oppgave 4 som er typiske for en bestemt modell?
6. Hva mener du selv bør være lovverket i Norge på dette området? Gi synspunktet din en etisk begrunnelse der du framhever hvilke verdier og hensyn du mener bør veie tyngst og også kommenterer det som er de viktigste innvendingene.