SNOWDEN TIL OSLO?

Edward Snowden. Creative Commons Attribution 3.0 Unported license. Laura Poitras / Praxis Films.Norsk PEN har tildelt Ossietzkyprisen 2016 til varsleren Edward Snowden. Norsk PEN er en grein av PEN International, en innflytelsesrik ytringsfrihetsorganisasjon som ble grunnlagt i 1921. Snowden er invitert til Oslo for å motta prisen i Universitetets Aula fredag 18. november. Invitasjonen reiser en rekke spørsmål som angår menneskerettigheter, etikk og politikk.

Les den redaksjonelle teksten under oppgavene.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

Oppgavene kan gjerne diskuteres i grupper. De legger opp til at stoffet kan være en forberedelse til arbeid med humanisme og etikk.

1) Oppsummer denne saken. Hvorfor trues Snowden med langvarig fengsel i hjemlandet USA og hylles som en varsler og ytringsfrihetsforkjemper verden over?

2) Les om humanisme som felles arv og verdigrunnlag, s. 226-229 i læreboka. Her omtales noen viktige humanistiske verdier som i Norge regnes som fellesverdier. Hvilke av disse verdiene er det Snowdens sak først og fremst aktualiserer? Gi et begrunnet svar.

3) Dette er en sak som viser hvordan humanistiske verdier, når de får konkrete politiske konsekvenser, kan vekke uenighet og strid. Hvorfor bør Snowden få fritt leide til Norge? Hva kan tale for at Snowden heller bør utleveres til USA og der bli straffet? Forsøk gjerne å finne uttalelser fra amerikanske myndigheter som begrunner landets offisielle holdning.

4) Snowden vil ikke leve i en verden”der alt jeg sier, alt jeg gjør, alle jeg snakker med, ethvert uttrykk for kjærlighet eller vennskap blir tatt opp.” Samtal om dette utsagnet.

5) Ifølge Snowden visste han at amerikanske myndigheter førte befolkningen bak lyset i spørsmålet om overvåking av borgerne. Dette ville han ikke sitte stille og se på, men ønsket å si fra. Han har slått fast: "[I ]t was the creeping realization that no one else was going to do this. The public had a right to know about these programs’ (The Atlantic, 24. februar 2014). 

a) Har Snowden rett i at mange, i situasjoner som denne, ikke vil avsløre kritikkverdige forhold? Hva kan i så fall være grunner til det?

b) Hva tror dere gjør at noen mennesker blir varslere, som Snowden i dette tilfellet? Hvilke egenskaper vil slike mennesker ha? Hva tror du at du selv ville ha gjort?

c) I sitatet over begrunner Snowden hvorfor han handler som han gjør. Det er slike begrunnelser etisk argumentasjon går ut på. På s. 292-296 i læreboka er ulike etiske teorier presentert. Både konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk kan være aktuelle i Snowdens tilfelle. Les om etiske teorier på s. 292-296 i læreboka og diskuter hvordan de kan kaste lys over Snowdens begrunnelse og handlemåte.

Snowden-saken

Edward Snowden delte i 2013 gradert informasjon om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM, ledet av National Security Agency (NSA). Lekkasjen viste at det var etablert et hemmelig samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper som muliggjorde overvåkning av internasjonal tele- og datatrafikk. Dette er den hittil største lekkasjen noen gang fra amerikansk etterretning. Snowden risikerer livsvarig fengsel I USA for spionasje og lever i eksil i Russland.

I april i år stevnet Edward Snowden, med Norsk Pen som partshjelp, Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet. Presseorganisasjonene i Norge gikk inn som partshjelp i mai. Formålet med den rettslige stevningen er å fastslå at Norge ikke har adgang til å utlevere Snowden til USA, dersom han kommer til Norge. Begrunnelsen er at Snowdens handlinger er av politisk karakter og derfor har Snowden krav på beskyttelse. Så langt har Staten ved regjeringsadvokanten avvist å gi noen forhåndsgarantier i denne saken.

Ifølge Snowden selv var det etter en åpen høring i det amerikanske Senatets etterretningskomité 12. mars 2013 at han bestemte seg for lekke opplysningene. Her avviste amerikanske myndigheter at NSA samlet inn informasjon om amerikanske borgere, noe som er forbudt i følge amerikanske lov. Dette mente Snowden ikke stemte, og han var overbevist om at offentligheten hadde rett til å kjenne til det hemmelige programmet. I mai 2013 tok han med seg de hemmeligstemplede dokumentene til Hong Kong og delte dem der med utvalgte journalister. De første offentliggjøringene kom i den britiske avisa The Guardian. Dokumentene avslørte at NSA gjennom et samarbeid med amerikanske internettselskaper hadde muliggjort overvåking av en enorm mengde tele- og datakommunikasjon både i USA og i utlandet.

Snowden har uttalt at han ikke ville leve en verden  ”der alt jeg sier, alt jeg gjør, alle jeg snakker med, ethvert uttrykk for kjærlighet eller vennskap blir tatt opp.” (The Guardian, 8. juli 2013).

Oliver Stone har filmatisert Snowden-saken. Filmen har premiere høsten 2016.