ISOLASJON FOR DÅRLIG BEGRUNNET

Oslo tingrett har i sin dom 21. april fastslått at soningsforholdene til Anders Behring Breivik (37) bryter med menneskerettighetene. Dommen har både blitt møtt med hoderysting og med støtte. 26. april varslet Justis- og beredskapsdepartementet at staten vil anke dommen.

Terroristen som er ansvarlig for 22. juli 2011 å ha tatt livet av 77 mennesker, 8 i Regjeringskvartalet i Oslo og 69 på AUFs leir på Utøya, gikk til sak mot staten fordi han mente å bli utsatt for umenneskelig behandling. I dommen sier tingretten at forholdene i de to fengslene terroristen har sonet, representerer et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3. Her heter det at «ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Staten har på sin side ment at soningsforholdene har ligget godt innenfor de retningslinjene som er trukket opp i rettspraksis i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Et viktig premiss i tingrettens dom er at isolasjonen Breivik utsettes for, ikke har vært godt nok begrunnet. Med andre ord: Retten har ikke latt seg overbevise om at det er gode grunner, som for eksempel sikkerhetshensyn, for at han må oppholde seg så mye alene som han gjør. Etterlysningen av begrunnelser gjelder også andre forhold ved soningen, slik som rutinemessige nakenundersøkelser etter lufting i luftegård og nødvendigheten av en glassvegg mellom Breivik og dem han møter.

Dommen har altså vakt oppsikt og reaksjoner. Mange reagerer på at Breivik appellerer til menneskerettigheter som han så til de grader selv har satt til side. Dommen slår imidlertid fast at en slik appellmulighet i et demokratisk samfunn også må gjelde terrorister.

Trine Elisabeth Aamodt mistet sin sønn på Utøya og er en av dem som synes det er vanskelig å akseptere dommen. Hun legger heller ikke skjul på hvor krevende det er for henne som pårørende at saken kommer opp igjen i media. Til TV2 sier hun: «Hver gang hans navn dras opp, så går det inn på meg. Jeg må skru av TVen. Jeg føler meg veldig sårbar da. Det har gått fem år, og nå føler jeg at jeg kanskje kan få litt fred etter hvert. Så kommer det opp igjen, og jeg føler at det rives opp igjen.» (Se lenke under).

Andre, som Bjørn Ihler som overlevde Utøya, mener det er gode grunner til å støtte dommen. I Aftenposten skriver han: «Breivik fratok oss vår menneskelighet, han satte oss i en annen bås enn seg selv, og med utgangspunkt i dette tok han liv. Jeg nekter å følge i hans fotspor. Jeg nekter å la mannen som sommeren 2011 tok livet av mine venner og forsøkte å ta livet av meg sette premisset for hvordan jeg, og mitt lille land skal behandle våre medmennesker, Breivik inkludert.» (Se lenke under.)

Når staten nå anker saken (det vil si at saken tas videre til neste nivå i rettsvesenet, lagmannsretten),  begrunner regjeringsadvokaten dette med at tingretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den faren Breivik fortsatt utgjør, de løpende fengselsfaglige vurderinger som er gjort eller hvilke realistiske alternativer som foreligger (regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Aftenposten, 27. april 2016.) Det kan ta et år før saken kommer opp i Borgarting lagmannsrett.

Les om humanistiske verdier på s. 226-229 i læreboka.

Forslag til oppgaver

(Til lærere som underviser i dette stoffet: Vi minner om at det fortsatt kan være elever som er berørt av 22. juli-terroren, enten som direkte pårørerende eller ut fra nærhet til pårørende).

1. Hvilke humanistiske verdier er det dommen i Oslo tingrett 21. april først og fremst aktualiserer?
2. Hva gjør dette til en vanskelig sak?
3. Hvorfor er det krevende for et menneske å bli utsatt for isolasjon? Forsøk å forestille deg hvordan det kan være.
4. Er det en styrke eller en svakhet ved det norske demokratiet at staten blir dømt i denne saken? Diskuter spørsmålet.
5. En problematisk side ved å omtale Anders Behring Breivik i offentligheten, er at hans mål er å skape blest om sin person og sin sak. Norske medier har løst dette på ulike måter. I forbindelse med rettssaken har han for eksempel blitt fotografert bakfra. Diskuter fordeler og ulemper ved en slik håndtering.
6. Er menneskeverdet noe ethvert menneske har, uavhengig av hvem det er og hva det har gjort? Diskuter spørsmålet. I svaret kan dere trekke inn begrunnelser av menneskeverdet i ulike religioner og livssyn.

Den ideologiske begrunnelsen for 22. juli-terroren var blant annet å ramme det pluralistiske samfunnet. I læreboka er 22. juli behandlet flere steder og kan bearbeides i undervisningen på ulike måter, se ondskap som filosofisk tema: s. 276-277, identitet som dreper: s. 332, eksempel på samarbeid mellom religioner og livssyn: s. 329-330 og menneskeverdet i et pluralistisk samfunn: s. 333.