MANNEN FRA SNÅSA

Margreth Ohlins dokumentarfilm Mannen fra Snåsa hadde premiere på Tromsø internasjonale filmfestival 18. januar. I filmen følger Ohlin Joralf Gjerstad, også kalt «Snåsamannen», som gjennom et langt liv har blitt oppsøkt av titusener av mennesker på grunn av det som mange beskriver som varme hender med helbredende kraft. Han er også kjent for å være synsk.

Joralf Gjerstad, 2010. Fotograf: Bjarne Thune, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia CommonsSelv tror Gjerstad at han har fått evnene sine fra Gud, og han er medlem av Den norske kirke. Blant kristne er det ulike syn på helbredelse. Mens noen tror Gud helbreder ved bønn, hevder andre dette er en del av et førmoderne verdensbilde som moderne kristne ikke skal feste lit til. De peker også på det problematiske ved at noen blir helbredet, andre ikke, og at kristentro ikke gir noen helsegaranti, men at alle, også kristne, har sitt, stort eller litt. Gjerstad mener at hans virksomhet ikke er i konflikt med skolemedisinen, men kan supplere den. Han legger heller ikke skjul på at han har hatt vanskelige perioder i eget liv og vil ikke framstå som en helseprofet.

Filmskaperen Margreth Ohlin har i intervjuer først og fremst framhevet at Gjerstad møter mennesker på en varm måte, at han rett og slett er et godt menneske.

Filmklippet under er fra et innslag i NRKs program Schrødingers katt.

Se filmklippet fra Schrødingers Katt, 16. september 2010 (varighet: 08: 15 minutter). Lenken er nederst på siden.

Mulige oppgaver som gjerne kan løses i grupper:

1) Hvilket inntrykk gir Gjerstad i dette innslaget? Hva tenker dere om de evnene mange mener at han har?

2) Er det problematisk at så mange har oppsøkt Gjerstad? Bør man advare mot den slags folk? Trekk her gjerne inn teksten til Bård Larsen under.

3) Les om religiøs søken i vår tid i læreboka, s. 31-35. Hvilke sider ved det bildet som her gis av nyreligiøsitet er det Gjerstad passer inn i? Hva sier den oppmerksomhet som har blitt Gjerstad til del, om religion og livssyn i dagens samfunn?

4) Sammenlign oppfatningene på Gjerstad som henholdsvis biskop Per Arne Dahl og blogger Bjørn Are Davidsen gir uttrykk for i tekstene nedenfor. Begge er representanter for syn i Den norske kirke, men har altså helt ulike syn. Diskuter mulige grunner til det.

ALLE DE TRE TEKSTENE NEDENFOR ER UTDRAG FRA LENGRE TEKSTER, SE LENKENE.

A. Takk og beklager, Joralf Gjerstad

Per Arne Dahl, biskop i Den norske kirke, Tunsberg bispedømme

Verdidebatt.no, 20. januar 2016

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11624301/#post_11624301

På kirkens vegne beklager jeg at vi har forsømt kirkens helbredende tjeneste. Det har vært noe puslete og defensivt i vår praksis. Som om vi ikke har trodd ordene i Jakobs brev 5,13-16 om å salve og be for de syke i Jesu navn. For ofte har vi vært så redd for misbruk av bønn og salving, at vi har glemt bruken og unnlatt å snakke om «helbredelsens nådegave». For ofte har vi fokusert på mulige negative følger at vi har gjemt unna oljeflasken og gjort «kirkens helbredende tjeneste» til et ikke-tema. Dermed har vi, uten å ønske det, dekket bord for usunn og uverdig praksis, ofte på siden av kirkens lange tradisjon.

Når vi takker Joralf Gjerstad for hans forvaltning av en livgivende tjeneste, må vi samtidig utfordre hverandre til mer konstruktiv forvaltning av denne i vår kirke. Nå er det tid for praksis i Guds menighet. Det er tid for å snakke om Jesus som den som elsker oss sønder og sammen. Det er tid for å gå til skriftemål og motta absolusjonen [tilgivelse]som en del av vårt liv. Det er tid for å la seg be for og velsigne – om det er krenkelser, overgrep eller tunge bekymringer som er påført oss av andre. Det er tid for praksis. Det er tid for oss å hente fram olje og salve og be for hverandre i Jesu navn samtidig som vi ber for leger og behandlere som i troskap gjør sin gjerning.

B. Uklokt av biskopen

Bjørn Are Davidsen, blogger og sivilingeniør, medlem av Den norske kirke

Vårt Land, 20. januar 2016

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/869663

– Dette er ikke klokt av Per Arne Dahl. Han viser dessverre mangel på kritisk undersøkende vilje eller evne. Det er få personer som har vært undersøkt såpass godt som Snåsamannen uten at man har funnet grunnlag for påstandene hans, sier Bjørn Are Davidsen.

Han er sivilingeniør og er kjent som vitenskapelig orientert blogger, myteknuser og bekjennende kristen.

– Historisk sett har det vært en viktig sak for kirken å ha en kritisk holdning til denne typen folkemedisin som Snåsamannen representerer, fordi den ikke har ført til noe godt. Hvis det var slik at noen faktisk hadde slike evner som Snåsamannen sies å ha, hadde man ikke trengt moderne medisin. Hans virksomhet gir falske forhåpninger til mennesker som lider av alvorlige sykdommer, selv om han er nøye med å si at de må oppsøke lege.

Bjørn Are Davidsen synes det er rart at biskop Dahl «ikke synliggjør en større kompetanse på etterprøvingen av Gjerstads påstander».

– Det er ikke på noen måte riktig av kirken å støtte opp under denne personen. […]

– Man er litt for opptatt av ikke å støte dem som har en slags åndelighet som ikke er tradisjonelt kirkelig. Jeg har selv skrevet på bloggen min at en del humanetikere er mer kristne enn biskoper, fordi det er en klassisk, kristen tradisjon å være skeptisk til varme hender, astrologi og alt dette som man møter i alternative bevegelser

C. Komplottet mot Snåsamannen

Bård Larsen

VG, 19. januar 2016

http://www.vg.no/nyheter/meninger/snaasamannen/komplottet-mot-snaasamannen/a/23598871/

Det som er utfordringen, er to forhold: A: Kan Gjerstad helbrede sykdom utover placeboeffekten – det vil si endre på fysiologiske prosesser i kroppen – gjennom håndspåleggelse eller over telenettet? B: Hvordan kan oppegående – til og med velutdannede – voksne mennesker tro på noe slikt?

For det er ikke småtterier Gjerstad gjør hevd på: Helbredelse, guds varme hender og klarsynthet. Rent logisk burde Carl Sagans berømte utsagn være på sin plass: Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Men slik forholder det seg ikke. Gjerstad har selv aldri dokumentert eller latt andre få etterprøvbare innsyn i en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. Selvsagt ikke. Det bare er sånn. Og det skader åpenbart ikke mannens gode navn og rykte. Et rykte som griper like inn i ellers skeptisk innstilte borgeres oppfatningsevne: «Det finnes mer mellom himmel og jord, så lenge det ikke er farlig.» Har de tenkt over hva dette innebærer? Hva tilfører det i så fall vår verden?