KLIMATOPPMØTET I PARIS

Global oppvarming fører blant annet til at tørkekatastrofer vil skje hyppigere enn før. Her fra Kenya i 2006. Chris Jackson/GI/AOP.Les om klimatrusselen på s. 303-304 i læreboka, les den redaksjonelle teksten under og  løs oppgavene (evt. et utvalg av dem).

PARISTOPPMØTET

FN avholder 30. november–11. desember sitt 21. klimatoppmøte i den franske hovedstaden Paris. Målet er å vedta en ny internasjonal avtale om reduksjon i C02-utslipp. Til grunn for møtet ligger en vurdering som deles av det store flertallet av verdens klimaforskere og nå er velkjent: Det skjer en global oppvarming som endrer klimaet og som i stor grad er menneskeskapt, forårsaket av store utslipp av klimagasser over lang tid. Konsekvensene av klimaendringene er usikre, men det er liten tvil om at de vil slå ulikt ut, noen steder vil oppleve tørke, andre steder flom, havnivået vil stige og ødelegge livsbetingelsene i mange befolkningsrike områder, og ekstremvær vil true en rekke samfunn.

Tidligere har FN forsøkt å få på plass en juridisk bindende avtale mellom verdens nasjoner om reduksjon av klimagassutslipp. Disse forsøkene har ikke ført fram. Denne gangen har strategien vært at alle deltakerlandene melder inn sine planlagte utslippskutt på forhånd. I en rapport fra FNs klimapanel i forkant av møtet, regner man med at dersom de varslede løftene oppfylles, vil det være mulig å holde temperaturøkningen under 2,7 grader ved utgangen av dette århundret. I så fall oppnås ikke det såkalte togradersmålet, en grense FNs klimapanel har satt som nødvendig for å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, og unngå forsterkningsmekanismer som øker temperaturen ytterligere. Men allerede med to graders temperaturøkning vil skadevirkningene være betydelige og tvinge millioner av mennesker på flukt. Derfor tar også mange til orde for et 1,5-graders mål.

Avtalen som trolig inngås i Paris, vil kunne oppleves som utilstrekkelig. Og den vil neppe bli juridisk bindende. Likevel er det mange som hilser en avtale velkommen som et nødvendig skritt videre.

MULIGE OPPGAVER TIL DETTE STOFFET:

1.) Hva er det som skiller klimatoppmøte i Paris fra tidligere klimatoppmøter?

2.) Les om klimatrusselen på s. 303-304 i læreboka.

a) Hva gjør klimatrusselen til en etisk utfordring?

b) Diskuter reformuleringen av det kategoriske imperativet av filosofen Hans Jonas (s. 304). Test dette på konkrete handlinger i din hverdag.

3.) To elever i klassen kan få i oppgave å presentere sluttresultatet etter klimatoppmøtet i Paris for resten av klassen (foreligger 11. desember hvis ikke forhandlingene fortsetter på overtid). Legg særlig vekt på hva som er Norges forpliktelser. (Se også intervju med statsmininster Erna Solberg om klimaforliket i Stortinget, VG, 24. november 2015, lenke under.)

4.) I nyhetsarkivet her på nettstedet er det en nyhetssak fra september om klima, med utdrag fra moralske appeller fra pave Frans og en rekke muslimske ledere. Hvis tekstene ikke har vært arbeidet med tidligere, kan det gjøres nå (se oppgave 2).

5.) 27. november hadde A-magasinet, et bilag til Aftenposten som er Norge største avis, en rekke artikler om klima. Under er det gjengitt utdrag fra fire av tekstene med egne oppgaver til. Tekstene kan leses høyt i klassen, så kan de fordeles i grupper som arbeider med spørsmålene til hver tekst. En i hver gruppe kan få i oppgave å kort oppsummere hovedpunkter i plenum.

FIRE TEKSTER OM KLIMA FRA A-MAGASINET, 27. NOVEMBER 2015

A) BEGRUNNET HÅP

I 1992 var det verdensmøte i Rio de Janeiro. Alle kom. Presidenter, statsministre, prinsesser og konger. Verden skulle reddes. Til tross for en knallhard strid mellom u-land og i-land, ble to nye FN-konvensjoner undertegnet. U-landene mente at i-landene hadde ansvaret for klimatrusselen, noe de hadde, og erkjente. Verden ble enig om tre ting. Klimaendringer, som kan skade natur og mennesker, skal unngås. Alt biologisk mangfold på kloden skal vernes. Og ulikhetene mellom rike og fattige i verden skal viskes ut.

Man må kunne slå fast at alle tre løfter er brutt.[…] Verst var tilbakeslaget [på klimatoppmøtet] i København i 2009. Håpet og troen var så sterk. Verdens mektigste sa de ville ha en avtale og fløy til den danske hovedstaden. De sto i kø på talerstolen med sine hjerteskjærende bekymringer. Men de lurte oss. De ville egentlig ikke, de våget ikke, de stolte ikke på hverandre. […]

[I] årene etterpå har det skjedd en aldri så liten revolusjon. Noen få stikkord: Prisen på solenergi og vindkraft er redusert med 80-90 prosent. El-bilene kjører fort og langt. Flere av verdens største investorer trekker seg ut av kullselskaper. Pengene vokser raskere uten kull og olje. Industri- og energiselskaper som har løyet om klimagassutslipp, settes under offentlig granskning. Kina har sluttet å kalle seg et u-land og er sammen med USA nå en slags pådriver i klimaforhandlingene. For få år siden benektet de to stormaktene klimatrusselen. Og kanskje viktigst: Folk bryr seg, mange folk krever at noe skjer – bortsett fra i visse klimaskeptiske miljøer ledet an av amerikanske republikanere. Generasjon Grønn er i ferd med å bli voksne. […]

Like viktig som de nasjonale løftene [på klimatoppmøtet i Paris] er at det kan bli enighet om at avtalen ikke har en sluttdato. Det vil si at den ikke varer til 2030 eller 2040. Avtalen og landenes løfter blir en prosess. Den skal revideres hvert femte år.

«De visste hva de gjorde», Ole Mathismoen, A-magasinet, 27. november 2015.

Ole Mathismoen er en journalist i Aftenposten som i årevis har arbeidet med klimaspørsmål.

6.) Diskuter de ulike grunnene til at Mathismoen er optimistisk i dagens situasjon. Hvilke to mener dere er aller viktigst?

7.) Klimatrusselen kan møtes med en rekke ulike holdninger som frykt, optimisme, oppgitthet, avmaktsfølelse, engasjement, likegyldighet. Hvor befinner du deg her? Hva skal til for at du blir motivert til handling?

 B) OM MORAL OG MORALISME

- Mange tenker kanskje at ens egen rolle ikke har så stor betydning. Hvor viktig er hver enkelt av oss for det totale bildet?

- Ganske mye viktigere enn vi tror. De totale utslippene i verden er på mange måter summen av enkeltindividers forbruk og levesett. Mange tenker dessuten at hvis ikke de sitter på det flysetet så sitter noen andre der, men dette viser almenningens [almenning – et område alle deler på] tragedie. Hvis alle tenker at det de gjør ikke betyr noen ting, så blir jo summen av det at ingen gjør noe. I tillegg har det vært en ulykksalig tendens, også blant politikere, til å si at dette skal vi ikke bekymre oss over, dette skal politikerne ordne opp i. Men det er helt avgjørende å ha oss som enkeltindivider med på laget.

- Hvorfor snakker ikke politikerne mer om enkeltindividets ansvar?

- Jeg tenker at mange har angst for å virke moralistiske. Men man må ikke forveksle moralisme med moral, for det å påpeke at det er bedre å gjøre én ting fremfor en annen, enten det er for miljøet eller hva det måtte være, det er et moralsk anliggende. Hvis man er prektig og setter seg på sin høye hest, så blir det moralisme. Men å forvente noe av enkeltindivider, det er moral, ikke moralisme.

Verdens største dugnad, Vilde Baugstø intervjuer Dag O. Hessen, A-magasinet, 27. november 2015.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

8.) Dag O. Hessen skiller mellom moral og moralisme. Hva går skillet ut på?

9.) Vil dere gi Hessen rett? Er det rimelig å forvente at enkeltindivider tar ansvar i klimaspørsmålet?

C) KRAFTEN I DET SOSIALE

Ifølge Per Espen Stoknes kolliderer klimasaken med våre psykologiske barrierer. Klimatrusselen er langt unna, i tid og rom, abstrakt og komplisert. Den dreier seg om p.p.m.-nivå i atmosfæren, havstigning som kanskje kommer, temperaturer innen et århundre.

- Når tok du sist en beslutning for de neste 80 år? spør Stoknes. […]

- Mennesker kan handle langsiktig hvis vi tror at andre gjør det samme. Vi må utnytte kraften som ligger i det sosiale. Forskning har vist at dersom én i nabolaget får seg elbil eller solcellepanel, så øker sannsynligheten for at andre gjør det samme ti ganger, sier Stoknes.

Klimasaken trenger en ny innramming, mener han. Det er vanlig å snakke om omstilling som en stor, økonomisk kostnad. Men hva om vi tenker på den som en forsikring og som muligheter. Til bedre helse. Sykling og grønnere kosthold som en vinn-vinn-situasjon. Smarte nye veier, bedre byer, renere luft. Et bedre liv.

Hva ville Arne Næss ha gjort? Simen Tveitreid intervjuer Per Espen Stoknes, A-magasinet 27. november 2015.

Per Espen Stoknes er utdannet psykolog og førstelektor ved Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo.

10.) Hvorfor er kraften som ligger i det sosiale viktig i klimaspørsmålet?

11.) Hvordan mener Stoknes man bør snakke om klimasaken? Diskuter styrker og svakheter ved hans forslag.

D) FAMILIELIVET

Mange av de livsstilsendringene som må til for å unngå ødeleggende klimaendringer, griper mer eller mindre direkte inn i familielivet. Hvis vi lever sammen med noen, er det ikke bare spørsmål om personlige valg. For eksempel om vi velger å kjøre kollektivt eller med egen bil. Eller om vi skal anskaffe elbil. Eller hvor ivrig vi er på å kildesortere og resirkulere. Skal vi dra på ferieturer til Syden eller helgeturer til London, eller velge mer lokale ferier og helgeutflukter? Skal vi kjøpe eksotisk mat fra fjerne himmelstrøk eller mer kortreist mat? Er vi villig til å redusere kjøttforbruket? Alt dette er livsstilvalg som utspiller seg i, og som kan ha åpenbare konsekvenser for parforholdet og familien. Hvis partene ikke har noenlunde samme syn på slike spørsmål, kan det være vanskelig å velge en bærekraftig livsstil. Uenighet innad i familien vil altså kunne svekke den enkeltes mulighet til å påvirke mlijøet i en positiv retning.

Klima og Kjærighet, Frode Thuen, A-magasinet 27. november 2015.

Frode Thuen er professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen.

12.) Thuen peker på at klimaspørsmålet griper inn i privatlivet på en rekke måter. Er temaene han tar opp viktige i den familien du er en del av? Hvilke i så fall? (Hvis oppgaven løses i grupper eller i plenum, bør det være frivillig å dele familieerfaringer.

13.) Er det slik at partnere som slår seg sammen, bør ha omtrent de samme oppfatningene i klimaspørsmålet? Diskuter.